Kromatisk fantasi og fuge i d-moll (BWV 903) er et verk for cembalo eller klaver som Johann Sebastian Bach antakelig skrev i Köthen (1717–1723).
Stykket hører til blant Bachs betydelige komposisjoner og ble i hans egen tid regnet som et enestående mesterverk. Stilen er improvisatorisk og ekspressiv, og alle toneartene gjennomgås; på bakgrunn av det karakteriserte Walther Siegmund-Schultze dette som et av Bachs «gjærende, Köthenske oppbruddsverk.»„gärenden Köthener Umbruchswerke“Cristoph Rueger (red.): Johann Sebastian Bach. I: Harenberg Klaviermusikführer. Harenberg, Dortmund 1984, ISBN 3-611-00679-3, s. 85.
Kilder Ingen autografe manuskripter er bevart, derimot minst 16 ulike håndskrevne kopier, hvorav fem fra Bachs levetid. Den eldste, som inneholder en tidlig, to takter kortere versjon av fantasien, stammer fra Bach-eleven Johann Tobias Krebs og ble nedskrevet i 1717, altså rundt tiden verket ble komponert. To kopier fra 1730 omfatter også fugen; det antas at kopistene er Gottfried Grünewald eller Christoph Graupner. En kopi av dobbeltverket stammer fra Johann Friedrich Agricolas hånd og er fra perioden 1738–1740. Johann Gottfried Müthel kopierte fantasien i 1750 fra sistnevnte, og Johann Nikolaus Forkel kopierte hele verket i 1800. De første trykte utgavene – Franz Anton Hoffmeister (1802) og Friedrich Konrad Griepenkerl (1819) – er bygd på disse to håndskriftene. Detaljer i håndskriftene avviker fra hverandre på en måte som ikke kan tilbakeføres til en felles grunnform, derfor antas det at Bach skrev og distribuerte ulike varianter av verket.Tamás Zászkaliczky (red.): Anmerkungen des Herausgebers. I: Fantasien & Toccaten: für Klavier, for piano / Johann Sebastian Bach. Könemann Music, Budapest 2000, s. 86f.
Struktur Fantasien begynner som en toccata med hurtige, bølgende trettitodels løp opp- og ned på klaviaturet, såvel som brutte akkorder i sekstendelstrioler der forminskede septimakkorder i halvtonesavstand ofte settes ved siden av hverandre. Andre del består av en rekke langsom fremadskridende, svært frie og fjernt modulerende akkorder. I de eldste avskriftene er de overskrevet Arpeggio, altså skal partiet spilles med brutte akkorder. Tredje del bærer påskriften Rezitativ og består av en sterkt uttrykksfull melodiføring beriket med ulik ornamentikk. I denne delen finnes påfallende enharmoniske omtydninger som forutsetter den veltempererte klaviaturstemmingen som Bach brukte under tiden i Köthen.Hermann Keller: Studien zur Harmonik Joh. Seb. Bachs. I: Bach-Jahrbuch. Årgang. 41 (1954), s. 50–65 (online ), (PDF; 832 kB) s. 61. Resitativet går over i en sluttpassasje med kromatisk fallende forminskede septimakkorder over et orgelpunkt på tonen D. Den romantiske Bach-fortolkeren Ferruccio Busoni skilte i sine publikasjoner resitativet og sluttpassasjen, hvor sistnevnte ble framstilt som en coda.
Fugetemaet består av en oppadstigende melodi som går i halvtonetrinn fra a til c, så fra tersen ned til kvinten for å starte på ny i d-molls parallelltoneart F-dur.
På grunn av disse karaktertrekkene fikk stykket senere, og ikke av Bach, tilnavnet «kromatisk».
Mottakelse og fortolkning Fantasiens virtuose og improvisatorske toccatastil, tonearten d-moll og den ekspressive karakteren, samt eksperimentene med toneartene sidestiller verket med den kjente Toccata og fuge i d-moll; begge hører til Bachs usedvanlige og svært populære verk for klaviaturinstrument.
Dette var en vurdering Bachs samtidige delte. Bach-sønnen Wilhelm Friedemann Bach, som selv var en utmerket improvisatør, mente verket ville «forbli populært til alle tider».„bleibe schön in alle saecula“ Johann Nikolaus Forkel, Bachs første biograf, skrev«Uendelig møye har jeg gjort meg for å finne bare enda et eneste Bach-stykke av samme type. Men forgjeves. Denne fantasien er enestående og dens like finnes ikke.»„Unendliche Mühe habe ich mir gegeben, noch ein Stück dieser Art von Bach aufzufinden. Aber vergeblich. Diese Fantasie ist einzig und hat nie ihresgleichen gehabt.“Cristoph Rueger (red.): Johann Sebastian Bach. I: Harenberg Klaviermusikführer. Harenberg, Dortmund 1984, ISBN 3-611-00679-3, s. 86.
På 1800-tallet var verket et paradeeksempel innen den romantiske Bach-fortolkningen. Berømte pianister og komponister som Franz Liszt og Johannes Brahms tok det inn i sitt repertoar og brukte det som et eksempel på virtuositet og uttykksfullhet. Det ble trykt i flere utgaver med interpretasjonsanvisninger, som Busoni og Max Regers senromantiske orgel-bearbeidelse. Selv etter at man vendte tilbake til historiske instrumenter og verktrohet, forble dette et Bachs mest kjente konsertstykker og mest innspilte stykker.
Representanter for en romantisk fortolkning er Edwin FischerLytteeksempel: Edwin Fischer plays Bach Chromatic Fantasy BWV 903; Edwin Fischer plays Bach Chromatic Fugue BWV 903, Wilhelm KempffLytteeksempel: Bach, Chromatic Fantasy and Fugue BWV903 (part 1, Fantasy) played by Wilhelm Kempff og Samuil FeinbergLytteeksempel: Samuil Feinberg plays Bach Chromatic Fantasy and Fugue, delvis også Alfred BrendelLytteeksempel: Alfred Brendel playes Bach's Chromatic Fantasy på konsertflygel, såvel som Wanda Landowska på cembalo.Lytteeksempel: J.S.Bach-Chromatic Fantasy and Fugue. Landowska Part 1 Fantasia; J.S.Bach-Chromatic Fantasy and Fugue-Landowska Part 2 Fugue Glenn GouldLytteeksempel: Glenn Gould Bach Chromatic Fantasy BWV 903 sto for en avromantisert, men briljant og klangfull fortolkning som unngikk pedalbruk og med egenrådige og overraskende aksenter som flere yngre pianister som András SchiffLytteeksempel: J.S.Bach, Fuge d-Moll BWV 903 (András Schiff) og Alexis WeissenbergLytteeksempel: Weissenberg - Bach - Chromatic Fantasy (BWV903) var influert av. Pianisten Agor Jambor kombinerer en romantisk klangfylde og koloritt med en klar stemmeføring og framhever de strukturelle sammenhengene.Lytteeksempel: Agi Jambor - Bach Chromatic Fantasy & Fugue 1/2; Agi Jambor - Bach Chromatic Fantasy & Fugue 2/2
Verket er også bearbeidet for klassisk gitar.Lytteeksempel: Jorge Caballero plays Bach Chromatic Fantasy and Fugue (1/3); (2/3); (3/3) Jaco Pastorius spilte fantasiens åpningsdel på bassgitar i 1981 albumet Word of Mouth.Jaco Pastorius: Chromatic Fantasy (Remastered LP Version). Aus dem Album Word Of Mouth (Rhino/Warner Brothes, 1981); Lytteeksempel: Jaco Pastorius: Chromatic Fantasy (omtrent fra 4:00 til 5:10)
Litteratur Urtekstutgaver Rudolf Steglich (red.): Johann Sebastian Bach: Chromatische Fantasie und Fuge d-moll BWV 903: Urtextausgabe ohne Fingersatz. G. Henle, 2009, ISBN 979-0201811635 Ulrich Leisinger (red.): Johann Sebastian Bach: Chromatische Fantasie + Fuge (Bwv 903/903a). Klavier, Cembalo. Wiener Urtext Edition, Schott Verlag, ISBN 979-0500571919 Heinrich Schenker: J.S. Bach's Chromatic Fantasy and Fugue: Critical Edition With Commentary. Longman Music Series, Schirmer Books 1984, ISBN 0028732405
Musikalske analyser Martin Geck (red.): Bach-Interpretationen. Vandenhoeck und Ruprecht, 2. opplag, Göttingen 1982, ISBN 3525332769, s. 57-73 og 213-215 Stefan Drees: Vom Sprechen der Instrumente: Zur Geschichte des instrumentalen Rezitativs. Peter Lang, Frankfurt am Main 2007, ISBN 3631564783, s. 75-78
Referanser
Eksterne lenker J.S. Bach - BWV 903 - Fantasia cromatica d-moll / D minor Evgenij Koroliov, Youtube J.S. Bach - BWV 903 - Fuga d-moll / D minor Evgeni, Koroliov, Youtube (begge med noter som følger framføringen) Kerstin Unseld (SWR 2, serien Musikstück der Woche fra 5. til 11. april 2010): Die Einzigartige Musikanalyse: Johann Sebastian Bach: Chromatische Fantasie und Fuge in d (BWV 903) (1720)
Kategori:Komposisjoner av Johann Sebastian Bach