Georgi Ivanov Markov (bulgarsk: Георги Иванов Марков; født 1. mars 1929 i Knyazhevo i Sofia i Bulgaria, drept 11. september 1978 i London) var en bulgarsk dissident og forfatter.
Liv og virke Bakgrunn I løpet av 1946 tok han eksamen ved gymnaset og begynte på universitetet der han studerte industriell kjemi. Opprinnelig arbeidet Markov som en kjemiingeniør og en lærer på en teknisk skole. I en alder av 19 år ble han syk med tuberkulose, noe som tvang ham til å være innlagt på forskjellige sykehus.
Forfatter, dissident I 1975 giftet Markov seg med Annabelle Dilk. Paret fikk en datter, Alexandra-Raina, som ble født et år etter giftermålet. Markov jobbet opprinnelig som forfatter og dramatiker. I 1969 hoppet han fra Bulgaria, som da var styrt av president Todor Zjivkov.
Etter å flyttet til Vesten, jobbet han som en kringkaster og journalist for den britiske nyhetstjenesten BBC, den USA-finansierte Radio Free Europe, og den tyske radiokanalen Deutsche Welle. Han kritiserte det bulgarske regimet mange ganger på radio. Det er spekulert i at som et resultat av denne kritikken, besluttet den bulgarske regjeringen å likvidere ham, og at de ba det sovjetiske hemmelige politi, KGB, om hjelp til dette.
Paraplymordet
Markov ble drept på en gate i London etter at en dødelig dose med ricin ble injisert i beinet hans uten at han merket det. Aksjonen ble mest sannsynlig gjennomført av det bulgarske hemmelige politiet. Hans grav ligger på en liten kirkegård på Whitchurch Canonicorum i Dorset, England. Agenter fra den bulgarske hemmelige politi-tjenesten hadde tidligere gjort to mislykkede forsøk på å drepe Markov, før de på det tredje forsøket lyktes. Den 7. september 1978 (på fødselsdagen til president Todor Zhivkov), gikk Markov over Waterloo Bridge som spenner over elven Thames, for å ta bussen til sin arbeidsplass i BBC. Mens Markov sto på bussholdeplassen og ventet ble han stukket med tuppen på en paraply, der spissen inneholdt det giftige middelet ricin.
Mannen som stakk Markov ned med paraplyen forsvant i hast over til den andre siden av gaten og inn i en ventende taxi, som deretter kjørte vekk. Hendelsen blir ofte omtalt som "paraply-drapet"; det har blitt hevdet at attentatmannen var den kommunistiske agenten Francesco Gullino, som hadde kodenavnet Piccadilly. Innen Markov var kommet frem til BBC hadde han fått et lite rødt merke der han ble stukket av paraplyen. Samme kveld utviklet han kraftig feber og ble innlagt på et sykehus hvor han døde tre dager senere, den 11. september 1978, i en alder av 49 år.
Dødsårsaken ble satt til å være forgiftning med stoffet ricin. På grunn av omstendighetene og hva Markov selv uttalte på sykehuset, fattet legene på sykehuset mistanke om at han kunne ha blitt forgiftet. Derfor beordret Scotland Yard en grundig obduksjon. De rettsmedisinske patologene oppdaget en sfærisk metallbit i beinet hans. Den metalliske biten målte 1,52 mm i diameter og bestod av 90% platina og 10% iridium. Den hadde to hull med en diameter på 0,35 mm boret gjennom den, som produserte et X-formet hulrom. Biten inneholdt spor av ricin som hadde blitt tatt opp i blodet hans og drept ham. Det ble konkludert med at Markov ikke kunne ha overlevd selv om legene som behandlet ham hadde visst om ricin-injeksjonen, fordi det ikke finnes noen motgift til denne typen gift.
Ti dager før drapet på Markov, ble en annen bulgarsk avhopper, Vladimir Kostov, forsøkt drept på samme måte som Markov; det drapsforsøket fant sted på en metrostasjon i Paris. Legene fant samme type kule i huden hans. Av en eller annen årsak kom kun en liten del av giften fra kulen inn i blodet til Kostov, og han slapp derfor fra attentatet med kun et kraftig feberanfall. De to skribentene Vladimir Bereanu og Kalin Todorov ga ut en bok om saken; den ble tatt ut av salg, men er fortsatt tilgjengelig.
I en britisk dokumentar med tittelen The Umbrella Assassin (2006) ble det gjort intervjuer med folk med tilknytning til denne saken i Bulgaria, Storbritannia og Amerika, og dokumentaren avslørte at den hovedmistenkte, Gullino, fremdeles var i live og fortsatt kunne reise fritt i hele Europa.
I juni 2008 meldte britiske og bulgarske medier at Scotland Yard hadde tatt saken frem igjen. Britiske etterforskere ble sendt til Bulgaria, og ønsket blant annet å få gjennomført avhør av en rekke ulike personer.
Referanser
Litteratur Artikel The Poison Umbrella, The New Presence 4/2006, S. 46–48 Thomas Frahm: »Ein guter Mann, leider gehört er nicht zu uns« : Georgi Markovs Exilreportagen über Bulgarien. In: Sinn und Form. 3/2013. (Leseprobe) Dimiter Kenarov: Ein bulgarischer Mord. In: Lettre International. 107, Winter 2014. (Auszug) Stefanie Gregg: Und der Duft nach Weiß. Ullstein, 2015. Der 2015 erschienene Roman enthält einen Handlungsstrang, der die Planung und Durchführung des Regenschirmattentats auf den bulgarischen Schriftsteller Georgi Markow beschreibt. Die Autorin schreibt auch die neuesten Entwicklungen in dem Fall fort, bis hin zum Auffinden eines mutmaßlichen Mittäters 2012 in Österreich. Christopher Nehring: „Die Zusammenarbeit der DDR-Auslandsaufklärung mit der Aufklärung der Volksrepublik Bulgarien. Regionalfilialen des KGB?“, S. 300–302
Eksterne lenker
Kategori:Bulgarske forfattere Kategori:Personer fra Sofia Kategori:Myrdede journalister Kategori:Personer drept i attentat Kategori:Personer drept med skytevåpen