Ramses II (styrte 1279 f.Kr.–1213 f.Kr.), også kjent som Ramses den store, fra egyptisk *Riʻmīsisu, alternativt transkribert som Rameses og Ramesses. Han var den tredje egyptiske farao av det 19. dynasti. Han er ofte vurdert som den største, mest feirede, og den mektigste farao av det egyptiske rike.Putnan (1990) Hans etterfølgere og senere egyptere kalte ham for «den store stamfar». Ramses II ledet flere militære kampanjer inn i Levanten, gjeninnførte egyptisk kontroll over Kanaan. Han ledet også ekspedisjoner sørover inn i Nubia, feiret på inskripsjoner ved Beit el-Wali og Gerf Hussein.
I en alder av 14 år ble Ramses utpekt til prinsregent av sin far, farao Seti I. Det er antatt at han overtok tronen mens han var i slutten av tenårene og det er kjent at han hersket over oldtidens Egypt fra 1279 f.Kr. og fram til 1213 f.Kr.Rice (1999), s.165 for en tid som utgjorde hele 66 år og 2 måneder, i henhold til både Manetho og Egypts samtidige historiske nedtegnelser. Det ble sagt at han levde til at han ble 99 år gammel, men det er mer sannsynlig at han døde enten 90 eller 91 år gammel. Om han ble farao i 1279 f.Kr., slik de fleste egyptologer tror i dag, ville han ha overtatt tronen den 31. mai 1279 f.Kr, basert på hans kjente tilsettelsesdato av III Shemu dag 27.von Beckerath (1997), ss. 108 og 190Brand (2000), ss. 302-305
Ramses II feiret et uovertruffent antall av 14 sed-festivaler i løpet av sitt styre. Den første ble etter tradisjonen feiret etter at farao hadde styrt i 30 år, og siden hvert tredje år. Det er mer enn noen annen farao.O'Connor & Cline (1998), s. 16 Ved sin død ble han gravlagt i en grav i Kongenes dal;Leblanc, Christian: «Gerard». Arkivert fra originalen. hans legeme ble senere flyttet til en kongelig skjulested hvor den ble først oppdaget i 1881, og er i dag stilt ut i Det historiske museum i Kairo.Rice (1999), s.166
Den tidligste delen av hans styre var fokusert på å bygge byer, templer og monumenter. Han etablerte byen Pi-Ramses på Nildeltaet som sin nye hovedstad og militærbase for sine kampanjer inn i Syria. Byen ble bygd på restene av den tidligere byen Avaris, hovedstad for folket hyksos da de tok over, og ble stedet for hovedtempelet til Set.
Han er også kjent som Ozymandias i greske kilder, fra en translitterasjon til gresk av en del av Ramses' tronenavn, User-maat-re.Luxor Temple: Head of Ramses the Great
Kampanjer og slag thumb|190px|Rameses II som barn (Det egyptiske museet) Tidlig i sitt liv gjennomførte Ramses II tallrike militære kampanjer for å erobre tidligere områder tilbake fra nubiske og hettittiske kontroll og for å sikre Egypts grenser. Han var også ansvarlig for å slå ned en del nubiske opprør og utførte en militærkampanje i Libya. Selv om det berømte slaget ved Kadesj ofte dominerer forskernes syn på Ramses IIs militære dyktighet og makt, kunne han ikke nyte mer enn et par fullstendig militære seirer over Egypts fiender. I løpet av Ramses IIs styre er den egyptiske hæren beregnet til å ha utgjort rundt 100 000 mann, en formidabel styrke som han brukte for å styrke egyptisk innflytelse.R. Gabriel, The Great Armies of Antiquity, 6
Slaget mot sjøpirater I sitt andre år beseiret han avgjørende sjøpirater som ble kalt for Shardana eller Sherden, et av flere havfolk, og som hadde herjet Egypts kyst mot Middelhavet ved å angripe handelsskip som seilte til og fra Egypt.Grimal (1992), ss. 250–253 Disse piratene kom antagelig fra kysten av Jonia eller muligens sørvestlige Anatolia (dagens Tyrkia). Ramses posterte tropper og skip langs strategiske punkter langs kysten og lot tålmodig piratene å angrep sine bytter før han dyktig fanget dem ved et overraskende angrep i et sjøslag.Tyldesley (2000), ss. 53 En stele fra Tanis dokumenterer at de hadde kommet «i deres krigsskip fra havets midtre og ingen var i stand til står foran dem». Det må ha vært et sjøslag et sted foran munningen av Nilen ettersom kort tid etter ble mange shardana sett i faraos livvakt hvor de er iøynefallende med deres hjelmer med horn og en ball i midten og deres runde skjold og store sverd, slik som de er avbildet i inskripsjonene for slaget ved Kadesj. I det samme sjøslaget beseiret farao også et folk kalt for lukka (L'kkw, muligens de senere lykiere og et annet kalt for ŝqrsšw (sjekelesj).
Første syriske kampanje Den umiddelbare forhistorie til slaget ved Kadesj var de tidlige kampanjene til Ramses II inn i Kanaan og Palestina. Hans første kampanje synes å ha skjedd i det fjerde året av hans styre og ble feiret med reisningen av en stele i nærheten av dagens Beirut. Inskripsjonen er bortimot helt uleselig grunnet erosjon. Hans nedtegnelser forteller oss at han var tvunget til å bekjempe en palestinsk prins som ble dødelig såret av en egyptisk bueskytter, og hans hær ble fullstendig utryddet. Ramses II holdt prinsen levende og fraktet ham som fange til Egypt. Han plyndret deretter høvdingene i Midtøsten i deres egne landområder, dro hvert år til sine hovedkvarter ved Ribla i dagens Israel for å kreve tributter. I det fjerde året av hans styre erobret han den hettittiske vasallstaten Amurru i løpet av hans krigføring inn i Syria.Grimal (1994), ss. 253ff
Andre syriske kampanje thumb|left|Ramses II stormer den hettittiske festningen i Dapur. Slaget ved Kadesj i hans femte år var det klimatiske sammenstøtet i en kampanje som Ramses utkjempet i Syria mot de fornyete hettittiske styrkene til Muwatalli II. Farao ønsket seg en seier ved Kadesj både for å utvide Egypts grenser inn i Syria og for å etterligne sin far Seti Is triumferende innmarsj i byen bare et tiår tidligere. Han bygget opp i sin nye hovedstad Pi-Rameses for å kunne framstille våpen, stridsvogner og skjold. Hans ønsker ble fulgt og det ble framstilt 1000 våpen i en uke, rundt 250 stridsvogner på 2 uker, og 1000 skjold på en og en halv uke. Etter disse forberedelsene dro Ramses inn i Midtøsten for å møte en større fiende enn han noen gang tidligere hadde møtt: det hettittiske riket.Tyldesley, Ramesses, s. 68
Selv om Ramses' styrker havnet i et hettittisk bakhold og var i mindretall ved Kadesj kjempet farao i slaget til det havnet i et dødpunkt og vendte hjem som en helt. Ramses IIs styrker led betydelige tap særlig langs Ras divisjon som ble utryddet av de innledende angrepene fra de hettittiske stridsvognene. Straks Ramses var tilbake i Egypt proklamerte han at han hadde vunnet en stor seier.Kuhrt (1995), s. 258 Han hadde forbauset alle ved en bortimot tapt kamp. Slaget ved Kadesj var en personlig seier for Ramses som etter å ha gått rett inn i et bakhold hadde den unge kongen modig samlet sine spredte tropper for å kjempe på slagmarken mens han unngikk å bli drept eller tatt til fange. Dog er det mange historikere som regner slaget som et strategisk nederlag for egypterne da de ikke var i stand til å erobre byen eller området rundt Kadesj. Ramses dekorerte sine monumenter med relieffer og inskripsjoner som beskrev kampanjen som i sin helhet og slaget i særdeleshet som en betydelig seier. Inskripsjonene av hans seier dekorerte Ramesseum.Lecuyot, Guy: «The Ramesseum (Egypt), Recent Archaelogical Research» (PDF) Abydos, Karnak, Luxor og Abu Simbel. Eksempelvis på tempelveggene i Luxor ble den nær katastrofen snudd til en heroisk handling:
«Hans majestet drepte hettittenes bevæpnede styrker i deres helhet, deres store herskere og alle deres brødre... deres infanteri og stridsvogner falt til jorden, den ene på toppen av den andre. Hans majestet drepte dem... og de lå strukket ut foran deres hester. Men hans majestet var alene, ingen fulgte ham...»Lichtheim (1976), s. 62
Tredje syriske kampanje Egypts sfære av innflytelse var nå begrenset til Kanaan mens Syria falt i hettittiske hender. Prinser i Kanaan synes å ha vært påvirket av at egypterne ikke var i stand til påtvinge dem sin vilje, og sporet av hettittene begynte de å gjøre opprør mot Egypt. I det syvende året av hans styre dro Ramses II på nytt til Syria. Denne gangen viste han seg mer suksessfull mot sine hettittiske fiender. I løpet av denne kampanjen delte han hæren sin i to deler. Den ene ble ledet av hans sønn, Amun-her-khepeshef, og den forfulgte krigere fra ŝhasu-stammene over Negevørkenen så langt som til Dødehavet, og erobret Edom-Seir. De marsjerte deretter for å erobre Moab. Den andre styrken, ledet av Ramses selv, angrep Jerusalem og Jeriko. Han gikk deretter inn i Moab hvor han møtte sin sønn og den forente hæren marsjerte deretter mot Hesbon, Damaskus og videre til Kumidi og til sist gjenerobret Upi, og gjenetablerte Egypts grense for innflytelse.Grimal (1992), s. 256
Senere kampanjer i Syria thumb|Relieff fra Ramesseum som viser beleiringen av Dapur Ramses utvidet sine militære suksesser i hans åttende og niende år. Han krysset Hundeelven (Nahr el-Kelb i dagens Libanon) og dro nordover inn i Amurru. Hans hæravdelingen greide å marsjere så langt nord som til Dapur,Kitchen (1996), s. 26 hvor han fikk reist en statue av seg selv. Den egyptiske farao var således i nordlige Amurru, godt forbi Kadesj, i Tunip hvor ingen egyptisk soldat hadde vært siden tiden under Thutmosis III, nesten 120 år tidligere. Han beleiret byen før han erobret den. Hans seier viste seg å være ettårig.
I år ni reiste Ramses en stele ved Beit She'an i dagens Israel. Etter å ha sikret sin makt over Kanaan førte Ramses sin hær nordover. En meget uleselig stele i nærheten av Beirut som synes å være datert til kongens andre år var antagelig satt opp her i hans tiende.Kitchen (1979), s. 223–224 Den tynne stripen med områder som var sammenpresset mellom Amurru og Kadesj ga ikke muligheter for en stabil besittelse. Innenfor et år hadde det igjen havnet innenfor hettittenes kontroll. Ramses måtte marsjere mot Dapur på nytt i sitt tiende år. Denne gangen hevdet han å ha utkjempet et slag hvor han ikke trengte å ta på seg brystharnisk før etter to timer etter at slaget begynte. Seks av hans sønner som fortsatt hadde sine hårlokker tok del i denne erobringen. Han tok byene i Retenu,Kitchen (1996), s. 33 og Tunip i Naharin,Kitchen (1996), s. 47 senere nedtegnet på veggene i Ramesseum.Kitchen (1996), s. 46 Denne andre suksessen her var uansett like meningsløs som hans første, da ingen av maktene var i stand til avgjørende å beseire den andre i slaget.Kitchen (1982), s. 68
Fredsavtale med hettittene thumb|left|Tavle med fredsavtalene mellom Hattusili III av Hatti og Ramses II av oldtidens Egypt, i dag ved Istanbuls arkeologiske museer. Den avsatte hettittiske kongen Mursili III flyktet til Egypt, landet til hans hjemlands fiende, etter å ha mislyktes i å velte sin onkel fra tronen. Hattusili III svarte på konspirasjonen og landflyktigheten på å kreve fra Ramses II om å utlevere hans nevø tilbake til Hatti.Kitchen (1982), s. 74
Dette kravet fremskyndet en krise i forholdet mellom Egypt og Hatti da Ramses II nektet for enhver kjennskap til om Mursili var i hans land eller ikke, og de to rikene kom svært nær full krig. Til sist, i den 21. året av hans styre (1258 f.Kr.) besluttet Ramses å komme til en enighet med den nye hettittiske kongen i Kadesj, Hattusili III, for å avslutte konflikten. De påfølgende dokumentene er den tidligst kjente fredsavtale i verdenshistorien.Grimal, op. cit., s. 256
Fredsavtalen var nedtegnet i to versjoner, en i egyptiske hieroglyfer, den andre i akkadisk ved å benytte kileskrift, og begge versjonene har overlevd. Slike tospråklige nedtegnelser er vanlig for mange påfølgende avtaler. Denne avtalen adskiller seg fra andre dog i at de to språkversjonene har forskjellig ordlyd. Selv om mesteparten av teksten er felles, hevder den hettittiske versjon at egypterne kom for å få fred mens den egyptiske versjonen hevdet det motsatte.Kitchen (1983), s. 73–79 & 62–64 Avtalen ble gitt til egypterne i form av en sølvplakett, og denne "lommeversjonen" ble tatt med tilbake til Egypt og hogd inn i tempelet i Karnak.