300px|thumb|Paleets fasade mot Karl Johans gate Karl Johan-kvartalet er et kvartal i Oslo sentrum, avgrensa av Karl Johans gate, Rosenkrantz' gate, Kristian IVs gate og Universitetsgata. Betegnelsen benyttes særlig om bygningene langs Karl Johan med front mot Eidsvolls plass. Kvartalets historie går tilbake til rundt 1840, da de første boligene blei bygd her. Etter hvert overtok forretninger, restauranter og kulturetablissementer, og i dag er det kjøpesenteret Paleet og Det Norske Teatrets bygg som preger kvartalet. I lange perioder har byggestilen og stadig nye planer for kvartalet vært et hett debatt-tema både blant lekfolk og blant arkitekter, planleggere og politikere.

Omfang

Karl Johan-kvartalet omfatter følgende adresser:

Karl Johans gate 33 – 45 Rosenkrantz' gate 7 – 11 Kristian IVs gate 4 – 12 Universitetsgata 20 – 26

I nabokvartalene ligger blant annet parkanlegget Eidsvolls plass (Spikersuppa), Universitetsbygningene, Grand Hotel og Hotel Bristol.

Kvartalet måler omtrent 160 × 140 meter, altså drøyt kvadratmeter på bakkeplan.Basert på omtrentlig måling i Gule siders kartfunksjon.

Kvartalets bygninger

Beskrivelsen nedafor er i rekkefølge fra Karl Johans gate 33 og rundt kvartalet.

Til Karl Johans gate

Se også historieavsnitta lenger ned i artikkelen for mer omtale av disse gårdene.

Nr. 33: Magnus-gården (etter byggherren kolonialkjøpmann Christian Semb Magnus), 1899, arkitekt Ove Ekman. Kjøpmann Magnus hadde kolonial- og vinforretning her og i ei tidligere trebygning på stedet. I denne var også Søstrene Larsens Privathotell. Dette er næringer som også i nyere tid har prega bygget, hovedsakelig gjennom Oluf Lorentzens kolonialforretning og Hotell Karl Johan (som het Hotel Nobel fra 1904 til 1995). Winge Reisebureau holdt til her fra starten i 1936.

Nr. 35: Seinklassisistisk gård i tre etasjer fra 1867, arkitekt Jacob Nordan. Hotell Belvedere holdt lenge til her. Nå servering i første etasje (T.G.I. Friday’s). Bakgården har romma diorama-lokaler, Blomqvist Kunsthandel og fra 1915 kinoen Victoria Teater. Kinoen, som i mange år også husa billettsalget Kinosentralen, blei nedlagt i 1983, og lokalene er seinere benytta som teater og kabaretscene. Fra 2008 holder Nasjonal jazzscene til her. Både Bennetts Reisebureau (fra 1897 til 1983) og seinere konkurrenten Winge har hatt kontorer her.

Nr. 37: Thorvald Meyers boligpalé, 1867, arkitekt Wilhelm von Hanno. Etter Meyers død blei bygninga overtatt av Oslo Handelsstands Forening. Under andre verdenskrig var restauranten Deutsches Haus her, og seinere har det vært flere serveringssteder i bygget, for tida en tilhørende Egon-kjeden. På 1980-tallet var det planer om å etablere Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum i gården.Aftenposten morgenutgave, 2. september 1983, side 10. Bygget er i tre etasjer, men likevel noe høyere enn den fire etasjers naboen. Stilen er tidlig nyrenessanse. Bakbygget, som blant annet inneholdt Handelsstandens festsal, blei revet i samband med endringene på 1980-tallet.

Nr. 39: Seinklassisistisk fasade i pussa tegl fra 1844, arkitekt Thøger Binneballe. Dette var av de første bygningene i hovedstaden med fire etasjer. I bakbygninga her lå fra 1914 Carl Johan Teatret. Det var opprinnelig kino, men fra 1931 teater under ulike navn, så igjen kino fra 1952 til riving i 1982. Av forretninger i gården bør Norsk Musikkforlag nevnes.

Nr. 41–43: Fasadene (støpte betongelementer) kopiert etter et bygg fra ca 1845, arkitekt Asmus Lenschow. Seinklassistisk stil med front i pussa tegl. I bakgården til nummer 41 lå kinoen Palassteatret fra 1914 til 1982, og før det Theatre Amusant fra 1904. Kinoen var i mange år fast visningssted for Filmavisen. I en annen bakgård (41b) lå Bloms restaurant fra 1895 til riving i 1982. H. Aschehougs bokhandel lå i nummer 43 fra 1872 til den i 1928 blei overtatt av Johan Grundt Tanum. Tanums bokhandel holder fortsatt til i bygget.

Nr. 37–43: Kjøpesenteret Paleet, åpna 1990 i nybygg bak fasadene, arkitekt Viksjøs arkitektkontor. Tre glassoverbygde gårdsrom og kontorblokk i åtte etasjer.

Nr. 45: Groschgården (etter Christian Grosch, som eide gården som stod her tidligere), 1897, arkitekt Bernhard Steckmest. Av etablissementer som har holdt til her er Hotel Westminister, Nils Hauffs bokhandel (kjent for å ha satt opp skiltet «Stengt på grunn av glede» ved andre verdenskrigs slutt), plate- og noteforretningen Musikkhuset, isbaren Studenten og Hard Rock Cafe.

Til Universitetsgata

Nr. 26: Forsamlingshus fra 1871, arkitekt Emil Victor Langlet, oppført for Det Norske Studentersamfund.Studentersamfundets «beskytter», Hans Majestet Den Gyldne Gris, har for øvrig utgangspunkt i innsamlingsaksjoner for å skaffe penger til tomt og hus her. Grisen var en sparegris gitt i gave fra danske studenter. (Se Leif S. Rode: «"Hil dig, ranke ridderskare"», i Verdens Gang 20. mars 1959.) Festsalen var ferdig allerede til Universitets 50-årsjubileum i 1861.Grunnsteinen til bygget blei lagt ned 10. juni 1859. (Se Rode, forrige note.) Opprinnelig to etasjer på høy kjeller. Fra 1879 til 1894 holdt Deichmanske bibliotek til i loftetasjen. I 1889 hadde Edvard Munch utstilling i gården, noe som regnes som norsk kunsthistories første separatutstilling.Fra Frank Høifødt: Munch i Oslo; referert i Aften 20. mars 2002. Studentersamfundet solgte bygget i 1918, og det blei året etter påbygd til tre etasjer pluss en ekstra etasje bak mansardtaket; arkitektene August Nielsen og Harald Sund. Fra 1921 til 1925 holdt teateret Mayol til i bygninga, og Per Aabel hadde sin debut her i 1921. Kirsten Flagstad hadde også ei rekke strålende opptredener på scenen i nummer 26. I nyere tid har tallrike private teaterselskaper benytta huset, og det går fra 1990 under betegnelsen Dizzie Showteater. Her har også opp gjennom åra vært mange kjente serveringssteder, blant annet Humlen/Humla, Ribo, Studio 26, Down TownBjørn Stendahl skriver i Aften 10. mai 2011 at Down Town var Norges første «discotheque». Stedet åpna i september 1965., Chez Bendriss, Barock, Last Train – og under andre verdenskrig – den tyskdrevne Löwenbräu.

Nr. 22–24: 1862, arkitekt/byggmester Hans Hansen Kaas. Treetasjers gårder i seinklassistisk stil med strengt symmetrisk oppbygning. Opprinnelig boliger, men utover på 1900-tallet forretninger og kontorer. Edvard Munch hadde atelier her på slutten av 1890-åra. Nå bokhandel (Norli) i første og andre etasje.

Nr. 20: 1864, arkitekt/byggmester Hans Kaas. Treetasjers gård på hjørnet av Kristian IVs gate. Markert inngangsparti mot Universitetsgata med forhøya takparti og bua vinduer. Opprinnelig boliger, eid av Kaas (og seinere hans enke). Fra 1911 eid av Norske Studenters Kristelige Forbund, som har kontorer og forsamlingslokaler i bygget. Gården blei ombygd innvendig i 1916; arkitekter August Nielsen og Harald Sund.

Til Kristian IVs gate

Nr. 12: Tre etasjers bygning, 1865, arkitekt/byggmester Hans Kaas. På 2000-tallet serveringssteder som Galleriet, Sirkus, Kharma og Icebar.

Nr. 4–10: Det Norske Teatret, innvia 1985, 4B Arkitekter. Tidligere blant annet Eventyrgården (også kalt «Jernhuset») (nr. 8–10), 1873, arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Her holdt blant annet Christiania Tekniske Skole (1873–89), Deichmanske bibliotek (1894–1933) og Mekaniske Verksteders Landsforening (fra 1933) til. I nummer 6 holdt Christiania Turnforening til 1857–1901.

Til Rosenkrantz' gate

Nr. 7: Håndverkeren, 1847, arkitekt Johan Henrik Nebelong, pusset tegl med stiltrekk av florentinsk renessanse. Fløyen mot Kristian IVs gate blei tilføyd i 1905, og huset blei påbygd fra tre til fem etasjer i 1919. Det blei opprinnelig oppført for Nissens Latin- og Realskole, som holdt til her til sist på 1860-tallet. I 1882 blei det overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening. Flere skoler har holdt til her, blant annet Oslo handelsgymnasium og Den militære Høiskole. Videre har ei rekke næringsforeninger hatt sine kontorer her, for eksempel Norsk Arbeidsgiverforening. I dag har diverse håndverkerforeninger og Polyteknisk forening tilhold i bygget. Det er dessuten konferansesenter, med saler dekorert av Per Krohg og Alf Rolfsen. I første etasje holder restauranten Håndverkeren til.

Nr. 9: Et nyere kontorbygg som har forbindelse med Det Norske Teatrets bygg. Her holder den private legevakta Oslo Akutten til.

Nr. 11: Ei femetasjers eldre bygning. Siemens hadde sitt norske hovedkontor her fra 1898 til 1969. Fra rundt 1987 har det vært en lang rad utesteder i bygget, blant annet diskotekene Kreml og Snorre og jazzpuben Original Nilsen. Den siste stengte i 2006, hvoretter det har vært polutsalg i første etasje. Utestedet HeadOn lå i kjelleren fra 1992 til 2002. Oppover i etasjene er det kontorer samt lesesaler for Universitetet.

Indre gårder

I tillegg til at det har vært bakbygninger i de opprinnelige gårdene, var det tidligere regulert tomter langs den planlagte tverrgata gjennom kvartalet (Tordenskiolds gates forlengelse). Disse hadde adresser Karl Johans gate 39b og 43b, Kristian IVs gate 8b og Rosenkrantz' gate 9b. På disse tomtene var det i all hovedsak bruksbygninger, ikke boliger. Kristian IVs gate 8b hadde et større verksted for rørlegger C. Blunck, mens Rosenkrantz' gate 9b hadde en toetasjers stall for opptil 52 hester, bygd for dyrlege Nyquist i 1892 (arkitekt Harald Olsen).

Områdets tidlige historie

Området der Karl Johan-kvartalet ligger, var på begynnelsen av 1800-tallet «et stykke ute på landet» sett fra Christianias bymessige bebyggelse. Da unionskongen Karl Johan valgte ut ei tomt godt i utkanten av byen til sitt norske slott (grunnstein 1825, ferdig 1848), blei det imidlertid nødvendig også å anlegge en representativ atkomst dit.

I 1826 blei det oppnevnt en egen komite for dette prosjektet med slottsarkitekt Hans Ditlev Linstow som sakkyndig. Komiteen vurderte flere alternativer, blant annet ei skrågate mot Akerselva og over til Gamlebyen. En endte imidlertid opp med ei gate i akse med Slottets midtparti. 28. oktober 1836 godkjente Stortinget planen, og året etter kom arbeidet i gang med det som den første tida hadde navna Drammensveien og Slotsveien. I 1852, åtte år etter kongens død, fikk den så navnet Carl Johans Gade.

I 1838 presenterte Linstow et storslagent forslag til utbygging av området. Det vi i dag kjenner som Abelhaugen og Nisseberget, skulle nivelleres bort, og ny bebyggelse skulle anlegges langt opp mot Slottet. Rundt den da tenkte slottsplassen skulle det reises ei rekke offentlige bygg: Universitetet, Stortinget, Høyesterett, et kunstmuseum og en teknisk skole. Lenger nedover gata tenkte Linstow seg boliger for byens øvre sjikt.

Linstows plan omfatta også kvartala nord for Karl Johans gate, og i denne inngikk ei diagonal gate i rett linje fra Slottet til Hammersborg. Planen hadde forbilder i barokkens storstilte slotts- og parkanlegg med den eneveldige kongens residens i sentrum og gater strålende ut i alle retninger, slik at slottet demonstrativt beherska omgivelsene. Men i første omgang var det bare den korte strekninga fra Slottsparken til Pilestredet som under navnet Ny Slotsgade blei stukket ut i 1841 over den store Ruuseløkken og løkka Vendom, som allerede var innkjøpt av staten i forbindelse med slottsanlegget. Strekninga videre nord for Pilestredet måtte vente – der var grunnen privat. Diagonalgata var tenkt å ende i et fondmotiv på Hammersborg, kanskje ei kirke.