Bitcoin er en kryptovaluta med et desentralisert peer to peer betalingsnettverk som offentliggjør data om transaksjoner.
Bitcoin ble oppfunnet i 2008 av en anonym gruppe eller person som kalte seg Satoshi Nakamoto. Bitcoin-nettverket startet sin virksomhet den 3. januar 2009 som en programvare med åpen kildekode.
Bitcoin er den første implementasjonen av en blokkjede og den første kryptovalutaen som løste problemet med å forbli desentralisert og verifiserbar. Gjennom kryptografi kan brukere sende og motta bitcoin uten en tredjepart. Eierskap av bitcoin bevises ved hjelp av en privat nøkkel, som kan verifiseres av nettverket uten at den blir offentliggjort. Hver private nøkkel er tilknyttet en offentlig nøkkel, som fungerer som en offentlig adresse, og er fritt tilgjengelig for alle å se. Nøkler blir generert og oppbevart i en bitcoin-lommebok.
Bitcoin-nettverket fungerer ved at tilkoblede datamaskiner (noder) kringkaster transaksjoner til hverandre, som dermed blir liggende på vent i et mempool, en kø av ubekreftede overføringer. Endelig oppgjør foretas av egne miner noder, som består av ASIC-maskiner som konkurrerer om å løse et matematisk problem. Den første som løser problemet får retten til å samle de ventende transaksjonene i en ny blokk som legges til kjeden, noe som belønnes med transaksjonsavgifter og en forhåndsbestemt mengde bitcoin (block subsidy), så snart de andre nodene har verifisert at transaksjonene er gyldige. Denne prosessen er for det meste automatisert, og fordi det krever datakraft å produsere blokkene kalles dette systemet proof of work. Vanskelighetsgraden på det matematiske problemet justeres annenhver uke slik at nye blokker i gjennomsnitt skapes hvert tiende minutt. Dette systemet sørger for at bitcoin kan fungere uten en sentral utsteder, og så lenge mining er lønnsomt vil nettverket ha tilnærmet immunitet mot alle former for angrep.
Bitcoin var i en periode et digitalt betalingsmiddel, og ble godtatt som offisiell valuta fram til 2025 i El Salvador og Den sentralafrikanske republikk. Bitcoins verdi er sterkt knyttet til Bitcoin-nettverkets sikkerhet, og prisen styres av tilbud og etterspørsel i markedet. En bitcoin kan deles opp i satoshi (ofte kalt «sats»), der 1 bitcoin tilsvarer sats. Bitcoin brukes som investeringsobjekt, til sparing eller spekulasjon, til billige pengeoverføringer over landegrenser, og for å senke kostnadene forbundet med enkelte typer kraftutbygging.
Bitcoin har høstet mye kritikk for å være tregt som betalingsmiddel. Bitcoin klarer 7 transaksjoner i sekundet noe som gjør kryptoen svært uegnet som betalingsmiddel. Bitcoin får også ofte kritikk for å bruke svært mye energi pr transaksjon, noe som har negativ innvirkning på klimaet. Økonomi Bitcoin ble utviklet for å kunne benyttes som betalingsmiddel for varer og tjenester. Ti år etter at den første mynt ble utvunnet, er bitcoin i bruk i alle verdensdeler.Bitcoin website trade
Bedrifter kan velge å godta bitcoin som betalingsmiddel for både online tjenester og materielle goder. Noen organisasjoner godtar bitcoindonasjoner. Noen forhandlere veksler tradisjonell valuta til bitcoin gjennom vekselnettsteder.
Bitcoin som investering Over tid har bitcoin blitt mer vanlig som investering. Blant kjente investorer som har satset på at investering i bitcoin skal gi avkastning er Kjell Inge Røkke. Andre har utvist skepsis til bitcoin som investering og pekt på usikkerheten knyttet til ustabiliteten i kryptovalutaens kurs.
Bitcoin som betalingsmiddel Bitcoin ble brukt som offisiell valuta i El Salvador i 2021, men dette ble opphevet kort tid etterpå. I 2022 ble Bitcoin offisiell valuta i Den sentralafrikanske republikk, men etter et år trakk de dette tilbake. Pr 2025 er det ingen land som har Bitcoin som offisiell valuta.
Til tross for at bitcoin er den mest utbredte kryptovalutaen, er bruken som betalingsmiddel høyst beskjeden sammenlignet med digitale transaksjoner i tradisjonell valuta. Siden 2017 har antall transaksjoner variert, men har ofte vært rundt 10 millioner i måneden. Til sammenligning hadde den norske digitale betalingstjenesten BankAxept drøyt 130 millioner transaksjoner i måneden i 2021.
Teknologi Bitcoin er sammensatt av flere forskjellige teknologier som sammen gir skaper dess funksjon. Kryptografi gjør bitcoin sikkert, privat og selvstendig. Blokkjeden gjør bitcoin uforanderlig og desentralisert. Proof of work gjør nettverket sikkert, likestilt og knyttet til virkeligheten. Over tid er det blitt bygget andre teknologier på bitcoin som Lightning Network for å tilby raskere og billigere transaksjoner.
Lightning Network
Lightning Network er en to-lags løsning på Bitcoin-protokollen designet for å muliggjøre raske, små transaksjoner mellom brukere uten å måtte registrere alle transaksjoner på selve blokkjeden. Dette oppnås ved å opprette betalingskanaler mellom brukere, som kan holdes åpne så lenge som nødvendig. Når kanalen lukkes, blir den samlede saldoen sendt til blokkjeden. Dette reduserer belastningen på Bitcoin-nettverket og senker transaksjonskostnadene betydelig.
Aktører i nettverket
Brukere: bruker noen annens node (en lommebok-applikasjon) for å interagere med nettverket. Full-node: Har en kopi av hele blokkjeden, samtidig som den kommuniserer og verifiserer transaksjoner. Lett-node: Har en kopi av deler av blokkjeden og verifiserer transaksjoner, men bruker en full node for å kommunisere med nettverket. Miner-node: Gjør alt som en full node gjør og konkurrerer også om å få generere neste blokk.
Generering av bitcoin Alle mining-noder i nettverket konkurrerer om å være den første til å finne en løsning til det kryptografiske problemet i neste blokk, et problem som krever gjentatte prøv-og-feil-forsøk (proof of work). Når en node finner løsningen på det kryptografiske problemet, kunngjøres det til resten av nettverket og noden starter med å gi seg selv en belønning (block reward), i en forutbestemt mengde bitcoin, sammen med transaksjonsavgifter som er kringkastet i mempool, og setter dette sammen i en såkalt coinbase-transaksjon. Resten av nodene validerer blokket og legger den til kjeden. Enhver bruker kan potensielt motta penger ved å kjøre bitcoin-programvaren med «generer bitcoin»-funksjonen aktivert, eller en tilsvarende programvare spesialisert for brukerens maskinvare. Prosessen å generere bitcoin kalles «mining» (tilsvarer gruvedrift, eller utvinning på norsk). Sannsynligheten for at en bestemt bruker vil motta et parti med bitcoin, avhenger av hvor stor datakraft den brukeren bidrar med i nettverket i forhold til den samlede datakraften til alle de andre nodene.
Proof-of-work
Et proof-of-work er en bit av data (output) som er vanskelig å produsere i tid eller energi, men enkel å verifisere som korrekt etter bestemte krav (bruk av en spesifikk hash-function).
I bitcoin fungerer det slik at du har input i form av signerte transaksjoner i mempool (1), en referanse til tidligere blokk i blokkjeden (2) og et tilfeldig tall (3), og deretter bruker en matematisk funksjon (SHA 256) for å få et spesifikt output (hash).
En mining-node endrer input-tallet (3) for hvert prøv-og-feil-forsøk, for å få et nytt output. Hver output (hash) er en spesifikk serie av tall (og bokstaver) mellom 1 og 2^(256), i desimale tall er det å få ut et tall mellom 1 og 115 792 089 237 316 195 423 570 985 008 687 907 853 269 984 665 640 564 039 457 584 007 913 129 639 936. Det tilsvarer antallet atomer i universet.
Målet i bitcoin mining er å skape et output (hash) som er lavere (kortere tallrekke) enn forutbestemt vanskelighetsgrad (target). Desto lavere target, desto vanskeligere er det å finne løsningen.
Når en mining-node finner et input som genererer et godkjent output, kan andre noder raskt verifisere at løsningen er korrekt.
Vanskelighetsjustering (difficulty adjustment)
Bitcoin-nettverket genererer et nytt parti (blokk) med bitcoin omtrent hver tiende minutt. For å sikre at maksimalt en blokk blir generert hvert tiende minutt, justeres vanskelighetsgraden (target justeres ned) på problemene hver 2016 blokk (om lag annenhver uke), slik at den totale regnekraften i nettverket ikke fører til raskere økning i pengemengde enn det som er forutsett.
Blokk-belønning (block reward), halvering og inflasjon
Når bitcoin startet i 2009 var antall bitcoin som belønning per blokk 50 bitcoin (pluss transaksjonsavgifter), etter hver 210 000 blokk halveres belønningen (om lag hvert fjerde år). 2012 ble belønningen 25 bitcoin og da var halvparten av alle bitcoin generert. 2016 ble belønningen 12,5 bitcoin og 75% av alle bitcoin var generert. 2020 ble belønningen 6,25 bitcoin og per 2022 er 91% av alle bitcoin generert. Belønningen er programmert til å fortsette halveres og går over tid mot null, slik at det aldri vil eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Etter hvert som utbetalingene for nyløste blokker avtar, er det forventet at motivet for å drifte blokkgenererende noder skifter til inntekter fra transaksjonsavgifter.
Maskinvare I starten kunne mining-noder bruke sine CPUer for å generere bitcoin. Etter hvert som konkurransen økte og vanskelighetsgraden steg, begynte mining-noder å bruke GPUer og spesialprogramvare.DiabloMiner, OpenCL miner for bitcoinpoclbm, Python OpenCL bitcoin miner
Etterhvert har det blitt utviklet spesialisert maskinvare for bitcoin mining. Den utkonkurrerte ganske raskt ordinære datamaskiner. I dag er det så ulønnsomt å mine bitcoin med en vanlig datamaskin at det i praksis ikke er mulig.
Transaksjoner For ikke-tekniske brukere kan en transaksjon forklares enkelt gjennom at du eksempelvis sender bitcoin fra adresse A i lommebok X til adresse B i lommebok Y.
For mer tekniske brukere kan en transaksjon forklares gjennom at en aktør signerer med en privat nøkkel som passer til en offentlig nøkkels adresse (lås), dit noen har sendt bitcoin tidligere (input), og aktør kan da også signere at denne ønsker å sende bitcoin til en annen adresse med en transaksjonsavgift (output). Aktør kringkaster dette til andre noder på nettverket, noder verifiserer at korrekt privat nøkkel (signatur) passer til offentlig nøkkel (lås), og neste gang en miner skaper et nytt blokk, vil denne miner få transaksjonsavgiften hvis den inkluderer transaksjonen i dette blokk.
Transaksjonsavgifter Fordi mining-noder ikke har noen forpliktelse til å inkludere transaksjoner i blokkene de genererer, kan bitcoin-avsendere betale en frivillig transaksjonsavgift. Dette vil fremskynde og gi incentiver til mining-noder å inkludere transaksjonen i neste blokk. Desto større transaksjonsavgift, desto raskere vil transaksjonen bli inkludert i et blokk. Spesielt når vanskelighetsgraden for generering av bitcoin øker eller utbetalingen per blokk avtar over tid blir transaksjonsavgifter essensielle for at mining-noder skal fortsette å jobbe for nettverket.
Kryptografi Bitcoin-nettverket i seg selv, som en åpen distribuert database av transaksjoner som alle kan se, bruker ikke kryptografi. Databasen, eller blokkjeden, og kommunikasjon mellom noder, har ikke behov for å være kryptert for å kunne fungere. Bitcoin benytter offentlig nøkkelkryptering/elliptisk kurve kryptografi for å sikre hvem som kan signere transaksjoner og bevise eierskap over bitcoin, og hash-funksjoner, spesifikt SHA-256, for å operere mining.
Offentlig nøkkelkryptering En bruker i bitcoin-nettverket har vanligvis en lommebok (wallet), en spesiell fil lagret lokalt på en datamaskin eller telefon, som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar. Kryptering i en bitcoin-«lommebok» (wallet) vil typisk ta i bruk et nøkkelpar bestående av en privat- og en offentlig-nøkkel. Bokføring i blokkjeden skaper lange, matematisk genererte hash-linjer der det er spor av den offentlige nøkkelen, og det muliggjør identifisering av lommebok.