Jacob Worm-Müller (1834–1889) var en norsk lege og professor i medisin, mest kjent for å bygge opp faget medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han jobbet.
Etter examen artium ved Bergen katedralskole 1852 og cand.med. ved Universitetet i Christiania 1860 var han privatlege frem til 1865, da han reiste til kontinentet for å studere øye- og øresykdommer, samt kurbading som terapi. I 1873 ble han ansatt i fysiologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet og skrev om mineralvann og den svenske legen August Almén. Han startet Fysiologisk Institutt i 1875, og ble derfor professor i 1877, som faren (brigadeelgen) også var i sin tid, men var astmatiker og døde av lungebetennelse i 1889, 55 år gammel. Forfatteren Amalie Skram var Jacobs svigerinne, i tiden 1864-82 gift med Jacobs bror Bernt Ulrik August Müller (1837–98), og de fikk i 1864 sønnen Jacob. Jacob og Bernts far var brigadeelge Jacob Worm Skjelderup Müller (1793–1863). Jacobs sønn Jacob S. Worm-Müller (1884–1963) ble professor i historie og ekspert på Unionsoppløsningen i 1905. Jacobs dattersønn var Ole Jacob Worm-Müller Malm, som var medisinsk professor og ble kalt Ole Malm (1910–2005) Verv Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt i 1871, også viseformann Det Norske Medicinske Selskab, formann 1878–79 Archiv for Mathematik og Naturvidenskab'', grunnlegger i 1876 sammen med G. O. Sars og Sophus Lie Københavns Universitet, æresdoktor i medisin ved 400-årsjubileum 1879 Utgivelser
Referanser
Kategori:Norske medisinprofessorer Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Norske leger Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole