thumb|Baššār al-ʾAsad, Syrias president fra 2000 til 2024 thumb|Syriske demonstranter i Bāniyās, 6. mai 2011. Borgerkrigen i Syria, tidligere opprøret i Syria, var borgerkrigen i Syria som begynte med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011 og regnes som en del av den arabiske våren. Det utviklet seg etter hvert til en regional krig med flere involverte land, krig mot Den islamske stat, etterfølgende offensiver fra regimet og våpenhviler reduserte intensiteten, før en offensiv ledet av Hayat Tahrir al-Sham endte i at Damaskus falt 8. desember 2024. I mars 2024 var over 14 millioner syrere på flukt, hvorav 7,2 millioner var internt fordrevne.
Opprøret regnes som en del av den arabiske våren. Som i Tunisia og Egypt, startet opprøret i Syria med demonstrasjoner, sultestreiker og andre former for utvidet motstand, men siden utviklet det seg til kamper mellom regjeringssoldater og ulike væpnede opprørsgrupper.
Demonstrasjonene skal ifølge enkelte kilder ha blitt infiltrert av voldelige provokatører, som skjøt både på politi og demonstranter mens politiet skjøt tilbake.«Violent protests spread in Syria», Florida Times 26. mars 2011.
De harde metodene overfor demonstrantene ble tidlig fordømt av mange land, Den arabiske liga, EU, og FNs generalsekretær. Den arabiske liga sendte i desember 2011 observatører til Syria, men 28. januar 2012 ble deres oppdrag avbrutt. Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan ble sendt til Syria på vegne av De forente nasjoner og Den arabiske liga for å forhandle fram en våpenhvile, men den brøt raskt sammen.
Flere utenlandske aktører har involvert seg i konflikten. Al-Assads regjering ble støttet av Russland, Kina, India, IranIranian Forces Aid Syria’s Assad og organisasjoner som Hizbollah, mens opprørerne ble støttet av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Norge, USA og ca. 60 andre land. Hizbollah ble svekket som følge av krigen i Libanon høsten 2024 noe som åpnet en mulighet for opprørerne. Opprørerne gikk mot Aleppo samme dag som Israel og Hizbollah inngikk våpenhvile.
Bakgrunn
Det styrende Ba'athpartiet tok makten gjennom militærkuppet i Syria i 1963, men det var først da forsvarsminister Hafez al-Assad tok makten i 1970 at stabilitet ble gjenopprettet i landet. Assad forble Syrias president til sin død i 2000, da posisjonen ble overlatt til hans sønn, Bashar al-Assad.
Opprøret mot regjeringen til Bashar al-Assad skyldes hovedsakelig korrupsjon, inflasjon, arbeidsløshet og mangelen på en effektiv grunnlov. Opprørernes krav inkluderer al-Assads avgang, stans i utenrettslige henrettelser og tortur, like rettigheter for Syrias etniske og religiøse grupper, og i politiske friheter som presse-, ytrings- og møtefrihet.
Tidslinje
Utbruddet
26. januar 2011 helte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah bensin over seg og tente på, i protest mot regjeringen, på samme måte som tunisiske Mohamed Bouazizi hadde gjort i Sidi Bouzid den 17. desember i det som regnes som starten på den tunisiske revolusjonen. I etterkant fulgte en mobilisering på sosiale medier på internett, men det manifesterte seg i første omgang kun i mindre demonstrasjoner som raskt ble stanset av sikkerhetsstyrkene. Fawas Gerges, professor i midtøstenpolitikk ved LSE, mente Syria var det landet i Midtøsten det minst sannsynlig ville bryte ut opprør på grunn av militærets viktige rolle i landet. Al Jazeera kalte landet «Stillhetens kongedømme», og skrev om demonstranter lammet av frykt for sikkerhetsstyrkene.
Tirsdag 15. mars ble det overraskende rapportert om en demonstrasjon på Hamidija-markedet i gamlebyen i Damaskus som kom uventet på sikkerhetsstyrkene. Til tross for at den bare samlet et hundretalls mennesker, ble det rapportert som en begivenhet i internasjonale medier. Demonstrasjonen ble raskt slått ned på, og flere ble arrestert, men neste dag samlet allikevel rundt 200 mennesker seg utenfor innenriksdepartementet for å kreve løslatelse av politiske fanger. Gruppen ble raskt overmannet av et stort antall sikkerhetsstyrker som fengslet flere, blant annet en ti år gammel gutt. Men fredag 18. mars var det klart at stillheten for alvor var brutt, da tusenvis samlet seg til demonstrasjoner i byene Damaskus, Homs, Baniyas, og Daraa i det sørlige Syria, i demonstrasjoner som fortsatte lørdagen til tross for forsøk på å slå de ned.
I begynnelsen forsøkte al-Assad å imøtekomme opprørernes krav uten selv å gå av ved å avskaffe den øverste statlige sikkerhetsretten, og 19. april ved å løfte unntakstilstandslovene som hadde virket i 48 år.
Samtidig satte syriske myndigheter inn militære styrker med stridsvogner og snikskyttere for å skyte på alle personer som beveger seg i gatene. Vann og elektrisitet ble sperret av i byen Darʿā, og sikkerhetsstyrker begynte å konfiskere mat. En lignende situasjon skal ha funnet sted i Ḥomṣ. 7. mai beleiret den syriske hæren Bāniyās. Samme måned gikk hæren også inn i Hamah, Talkalaẖ og al-Laḏiqiyah og i al-Midan- og Dūmā-bydelene i hovedstaden Damaskus. 10. juni gikk hæren også i Jisr ash-Shugur, hvor 120 politifolk visstnok skal ha blitt drept i et bakholdsangrep. Lokale vitner hevder at disse egentlig ble drept av hæren, siden de nektet å bekjempe demonstrantene.
Situasjonen forverret seg ytterligere over sommeren, og bare i den første uken i august skal minst 300 mennesker blitt drept i Hamah.«- Minst 300 drept i Hama» Aftenposten 6. august 2011, besøkt 6. august 2011
26. juli 2011 ble Den frie syriske armé opprettet av desertører fra de syriske styrkene.[ww.joshualandis.com/blog/?p=11043 Free Syrian Army Founded by Seven Officers to Fight the Syrian Army] Hæren, som i begynnelsen ble ledet av oberst Riyaḍ al-Asʿad, utgjorde den væpnede grenen av motstanden mot al-Assad, mens Det syriske nasjonalråd, opprettet 23. august samme år, ledet den politiske motstanden. Hæren hevdet å ha soldater i begynnelsen av desember, og hadde flere ganger angrepet de syriske styrkene.
Den arabiske ligas fredsplaner
I begynnelsen av november 2011 gikk syriske myndigheter med på en fredsplan fra Den arabiske liga, som blant annet innebar løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer, samt at observatører og journalister skal kunne bevege seg fritt. Da det ikke kom signaler om at syriske myndigheter arbeidet mot å nå målene i fredsplanen vedtok Den arabiske liga 12. november å suspendere Syrias medlemskap i organisasjonen med virkning fra 16. november inntil syriske myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen. Tilhengere av president Baššār al-ʾAsad svarte med å angripe den saudiarabiske ambassaden i Damaskus samme dag. To dager senere ble minst 40 mennesker drept i kamper i regionen Darʿā, og volden fortsatte. Syriske myndigheter forsvarte seg med at de aksepterte fredsplanen «i prinsippet», men at de hadde noen endringsforslag, blant annet en reduksjon i antallet internasjonale observatører fra 500 til 40. Ligaen avslo endringsforslagene, som av kritikere sees på som en måte å hale ut tiden på.
19. desember 2011 undertegnet regimet en avtale med Den arabiske liga om at Ligaens observatører skulle få komme inn i landet, som et innledende steg i å stoppe den voldelige undertrykkelsen av protestene. Observatørgruppen, ledet av den sudanesiske generalløytnanten Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi, ankom Dimašq 22. desember, uten at volden mot demonstrantene avtok. Observatørgruppen har blitt kritisert for å ha besøkt områder med store protester, som Ḥamā, uten at de skal ha sett noe særlig til volden mot protestene, noe som kan ha sammenheng med at observatørene har blitt eskortert rundt av det syriske militæret. Al-Dabi har tidligere blitt kritisert for å se en annen vei under Darfur-konflikten. Enkelte observatører har imidlertid sett snikskyttere i byen.
22. januar 2012 kom Ligaen med en ny plan som blant annet skisserer Bashar al-Assads avgang etter modell av Jemen, der Golfrådet i 2011 lyktes i å overtale president Ali Abdullah Saleh til å overlate makten til sin visepresident og forlate landet. Ligaen søkte støtte hos FNs sikkerhetsråd, som utarbeidet et utkast til en Syria-resolusjon, men utkastet ble stanset da Kina og Russland la ned veto mot det 3. februar. Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at det var uaktuelt å støtte en resolusjonstekst som tok til orde for å kreve «regimeskifte» i Syria gjennom å støtte Den arabiske ligas plan av 22. januar.
16. februar vedtok FNs generalforsamling en resolusjon der de fordømmer volden i Syria, gir sin fulle støtte til Den arabiske ligaens plan av 22. januar, og krever at syriske myndigheter følger denne.
Fortsatt eskalering av konflikten
21. desember 2011 ble den syriske hæren beskyldt for å ha massakrert en hel landsby, Kfar 'Uwayd, nær grensa mot Tyrkia, og drept flere hundre i et angrep som varte flere timer.Syrian troops 'wipe out village' 250 skal ha blitt drept i hærens operasjon mot desertører, mange av disse sivile.Syria group urges UN action over 'massacre' Omtrent samtidig vedtok den syriske regjeringen en lov som gjorde det mulig å henrette alle som begår «terroristhandlinger», som å smugle våpen.
Over nyttår ble konflikten enda verre. I januar ga FN opp å vedlikeholde estimatet over antall døde, etter at det passerte mennesker. Menneskerettighetsgrupper sier at mer enn mennesker er drept. I februar 2012 ble det meldt om at myndighetene brukte kraftig artilleriild mot byen Homs over flere dager, og ifølge BBCs Jim Muir i Libanon ser konflikten i økende grad ut som en borgerkrig. Samtidig har Leger uten grenser og Amnesty fått rapporter om systematiske angrep på sykehus og forfølgelse og tortur av leger som gir medisinsk hjelp til opposisjonelle.
3. februar 2012 startet den syriske hæren utført et bombardement av byen ḤomṣBBC News: Syria steps up Homs bombardment, hvor den frie syriske armé har befestet seg, med stadig høye tapstall i denne og andre syriske byer. Per mars kan så mange som 700-1000 ha blitt drept bare i Baba 'Amr siden bombardementet startet. 1. mars inntok regjeringsstyrkene bydelen Baba 'Amr, hvor opprørerne hadde befestet seg og hvor mange mennesker hadde blitt drept. Situasjonen i Baba 'Amr hadde under bombardementet utviklet seg til det som ble kalt en humanitær krise, med mangel på mat, vann og medisiner. 29. februar inntok regjeringsstyrker Baba 'Amr, og opprørerne trakk seg deretter ut av byen 1. mars etter et 27 dagers langt bombardement, men offensiven mot opprørere og protestanter i byen har fortsatt. Kampene fortsatte også nord for Ḥomṣ i byen Idlib, hvor kampene først startet i september året før og eskalerte i mars, før den syriske hæren 13. mars drev ut de fleste av opprørsstyrkene av byen.
26. februar avholdt regimet et valg om en ny og i prinsippet mer demokratisk grunnlov i Syria. 14 millioner hadde stemmerett under valget, hvorav 57,4% – i overkant av åtte millioner – avga stemmer, selv om opposisjonen oppfordra folk til å boikotte valget.Al-Jazira: Syria holds vote on new constitution Resultatet ble 89,4% for den nye grunnloven.
Kofi Annans fredsplan
Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, ble i februar 2012 utnevnt som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, og fremforhandlet i mars en ny våpenhvileavtale. Planen ble støttet av Kina og Iran og ikke minst Russland, Syrias viktigste internasjonale samarbeidspartner, noe som antas å ha vært medvirkende til at syriske myndigheter aksepterte planen den 27. mars. Også de fleste opprørsgruppene aksepterte planen, selv om noen mente den ikke gikk langt nok. Den skjøre våpenhvilen trådte i kraft den 12. april kl. 03.00 GMT,, men selv om volden sank ved ikrafttredelsen, fant ikke den planlagte tilbaketrekningen av væpnede styrker sted, og det ble allerede første dagen meldt om et par brudd på avtalen. Flere brudd ble rapportert de kommende dagene, noe statlig syrisk media forklarte med angrep fra terrorister og rebeller.