Eivind Viken også kalt Peeten (født 1916 i Haus, død 9. oktober 1999 i Melbourne) var en norsk soldat under andre verdenskrig. Han er kjent for sin innsats som radioagent i det okkuperte Norge.Kristian Ottosen: Bak lås og slå. Historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus, Oslo: Aschehoug, 1993, s. 326–329.Kjartan Rødland: «Av hensyn til konsekvensene», Bergens Tidende, 19. februar 2002, s. 20. Andre verdenskrig Viken deltok som frivillig på finsk side i vinterkrigen. Da det tyske angrepet på Norge kom 9. april 1940 var Viken på veg hjem. Han meldte seg til tjeneste og kjempet ved Kongsvinger og Midtskogen gård.BergensTidende, 14. oktober 1999, s. 34. Etter felttoget i Norge kom han seg via Sverige, Finland, Sovjetunionen og Tyrkia til Iran der han fant skipsleilighet til Storbritannia via Sør-Afrika. Han fikk tjeneste som agent for den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service. På grunn av avbrutt skolegang kunne han ikke skrive og måtte derfor få skriveopplæring i England. Viken ble gjentatte ganger satt over Nordsjøen med oppdrag å etablere radiosendere som rapporterte om tyske skipsbevegelser langs vestlandskysten. Rapporter om tysk skipstrafikk var av betydning for britisk og alliert krigsinnsats.
En av stasjonen, med kodenavnet «PI II», ble satt opp på Staveneset i april 1942, og ble drevet av Viken og Ole Snefjellå og med Chester og Petrine Saltskår som lokale hjelpere. Stasjonen ble regnet blant de mest vellykkede på dette stadium i krigen.Bjørn A. Rørholt: Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug , 1990, s. 464. Den var nær ved å bli avslørt av tyskerne og radioagentene og deres hjelpere måtte i mai 1942 evakueres under dramatiske omstendigheter i en ekspedisjon med Catalinaflyet «Vingtor» ført av Finn Lambrechts.Vera Henriksen: Fem år i utlegd, Luftforsvarets historie bd. 2, Oslo: Aschehoug, 1996, s. 260–262. Viken opererte senere stasjonene «Erica» og «Delia» ved Florø, stasjonen «Risor» i Solund og seinere på Selsøy i Austrheim og stasjonen «Barbro» ytterst i Fensfjorden.Usynlige soldater, s. 460, 465 og 467.
Etter krigen
Etter verdenskrigen utvandret Viken til Australia, der han bosatte seg ved Melbourne. Etter hans død ble urnen med asken satt ned på Mjeldheim kirkegård i Bergen. I 1995 ble det ved Unneland skole satt opp en minnestein med Vikens portrettrelieff.
Utmerkelser Viken ble høyt dekorert for sin innsats. Han mottok St. Olavsmedaljen med ekegren , Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. St. Olavsmedaljen med ekegren ble tildelt Viken "For personlig innsats for Norge under krigen ved å ha vist mot og dristighet under utförelse av hemmelig militær virksomhet".Tildelingsbrev St. Olavsmedaljen med ekegren til Eivind Viken. Av britene ble han tildelt Distinguished Service Cross og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, sistnevnte med følgende grunn «For his bravery and most valuable services to the Allied cause whilst engaged in special operations against enemy forces during the Second World War».«Britiske utmerkelser til norske og en svensk statsborger for fortjenester under krigen», VG, 21. juli 1948, s. 2.Tildelingsbrev King's medal for courage in the cause of freedom til Eivind Viken. For innsatsen i vinterkrigen ble han tildelt Vinterkrigens minnemedalje med spenne Kenttäarmeija.Tildelingsbrev Vinterkrigens minnemedalje til Eivind Viken.
Utmerkelsene under er vist i den rekkefølge Viken brukte og er preget av emigrasjonen fra Norge ved at de britiske dekorasjoner er rangert først.
Referanser
Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen Kategori:Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje Kategori:Deltagermedaljen Kategori:Distinguished Service Cross Kategori:King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Kategori:Vinterkrigens minnemedalje Kategori:Personer fra Osterøy kommune Kategori:Fødsler i 1916 Kategori:Dødsfall i 1999