Nāser ad-Dīn Shāh Qājār (farsi: ناصرالدین شاه قاجار; Nāṣira’d-Dīn Šāh Qājār; IPA: []; født 16. juli 1831, død 1. mai 1896) var sjah av Iran under Qajar-dynastiet fra 17. september 1848 til han ble myrdet 1. mai 1896. Han var sønn av Muhammed Shah Qajar, og var den tredje lengst regjerende herskeren i persisk historie, etter Sjahpur II av Sasanide-dynastiet og Tahmasp I av Safavide-dynastiet. Nāser ad-Dīn styrte Iran i nesten femti år, og var også den første persiske herskeren som skrev dagbøker og lot dem bli publisert.
Han var den første iranske monarken i moderne tid som dro på statsbesøk til Europa; i etterkant ga han ut reiseskildringene sine fra disse besøkene. Han var positiv til nyvinninger, og tillot at det ble startet aviser i Iran. Han var også en foregangsmann i bruken av telegrafi og fotografi, og ville at det skulle anlegges jernbane og vanningsanlegg i Iran. I hans regjeringstid ble det gjennomført flere reformer i skoleverket, men skattereformene han innførte ble misbrukt av makteliten. Den iranske statsledelsen ble ansett som korrupt og ute av stand til å beskytte den alminnelige mann mot overgrep fra overklassen, og dette førte til økende misnøye med monarkiet og alt det representerte. Sjahen ble myrdet under et besøk til en helligdom i Rayy utenfor Teheran.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Qajar-dynastiet Kategori:Aserbajdsjansk adel Kategori:Personer fra provinsen Øst-Aserbajdsjan Kategori:Myrdede politikere Kategori:Personer drept i attentat Kategori:Personer drept med skytevåpen