thumb|Svensk samekvinne med barn i komse, samisk bærevogge som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med reinsskinn som danner en kalesje over hodeenden. thumb|28-årig samisk kvinne med barn i komse på ryggen. Foto fra Tuorpon sameby i Jokkmokk kommune i Lappland i Sverige 1868 miniatyr|Skoltesame mor med barn i komse thumb|180px|«Lapper med ski, pelsjakker og barn i kurver på vei til dåp i kirken». Fra Olaus Magnus' verk om folkeliv i Norden (1555). Ryggkurvene kan være komser eller neverkonter. Komse er ei tradisjonell samisk bærevugge, eller ryggvugge, som kan bæres på ryggen, pakkes i sleden eller henges i taket i lavvoen.
Samisk bærevugge En komse er lagd av en uthult trestamme som er trau- eller båtformet og breiere øverst enn nederst. Denne er trukket med barket reinskinn og utstyrt med en faststående kalesje av barket skinn som er spent over bøyde trespiler ved hodeenden. Fra forkanten på kalesjen går det sterke, vevde bånd og snorer ned til fotenden som tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ligger barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn av reinkalv, hare eller lam. Det innsvøpte barnet hviler på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår fra njávvi,njávvi, samisk-norsk ordbok altså fra halshårene på reinsdyret, samt på tørket knusk fra morknet bjørk. Barnet kan derfor også være ute i sterk kulde. En komse med barn kan fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en grein eller stilles på ende ned i snøen mens mora gjør arbeidet sitt.Store norske leksikon (2005-07): «komse» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra https://snl.no/komse
Gammel samisk tro omhandlet at det nyfødte barnet var spesielt utsatt for overnaturlige krefter og at de underjordiske kunne forsøke å bytte ut menneskebarnet med sitt eget, en bytting. Sølv har tradisjonelt vært ansett som et kraftig middel mot underjordiske og samene kunne utsmykke komsen med sølv, henge en sølvring, sølvskje eller en komsekule over komsen. Komsekule, som er en kule laget av sølv, tradisjonen fikk de gjennom handel med folk i sør, der den i middelalderen ble brukt som et smykke mot sykdom som pest. Overtroen med byttinger over hele Europa.
Samiske navn
Nordsamisk: gietkka Skoltesamisk: ǩiõtkâm Enaresamisk: kietkâm Pitesamisk: gietkam
Liknende bærbare vogger
Andre betydninger Ordet komse kan også brukes om en øse.
Komse kan dessuten betegne et eldre fartøy som i fasong likner en jekte, er udekket, råseilsrigget, brei og rundbygd, oftest tverr i akterenden. Slike ble brukt i ulike størrelser i Troms fra 1700-tallet til innpå 1900-tallet for å frakte varer og som føringsbåt i fisket.Oppslagsordet «komse» på lokalhistoriewiki.no i (Norsk historisk leksikon)
Se også Pulk, båtformet slede eller kjelke til vinterskyss, tradisjonelt med rein Vugge Kont, avstivet bærekurv til å ha på ryggen Barnevogn Reiving, svøping av spedbarn
Referanser
Eksterne lenker
Film om å lage en samisk komse (1973)
Kategori:Samisk kultur Kategori:Barn Kategori:Beholdere Kategori:Transportmidler Kategori:Samiske ord og uttrykk