Tyrifjorden er en innsjø i Ringerike, Hole, Lier og Modum kommuner i Buskerud. Innsjøen er Norges nest mest vannrike, med et volum på anslagsvis cirka 13,4 milliarder kubikkmeter ferskvann. Bare Mjøsa inneholder mer ferskvann. Og med et areal på 137,38 km² er Tyrifjorden også Norges femte største innsjø i utstrekning.
Tyrifjorden, som er regulert og normalt har et vannspeil som ligger 62–63 meter over havet, inngår i Drammensvassdraget. De viktigste tilsigene kommer med Storelva (som dannes da Randselva og Ådalselva møtes) og Sogna. Reguleringen av innsjøen har pågått siden 1907. Gamle navn på innsjøen er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen. Fra naturens side er Tyrifjorden Norges fjerde største innsjø i utstrekning, men den nest største i volum. Røssvatnet i Nordland hadde et volum på 12,6 km³ før oppdemming, men innsjøen ble større etter demming. Tas dette med, blir Tyrifjorden femte størst i utstrekning og tredje største i volum. Innsjøen har 68 øyer, holmer og skjær, ifølge boka «Øy på landet : ei håndbok for helårs øyhopping på Tyrifjorden» av Fred Harald Nilssen (2015).
Innsjøen har en karakteristisk H-form med fire armer. Innsjøen har varierte formasjoner under vann. I nordvest-sørøstlig retning (inkludert Holsfjorden og Storfjorden mot Tyristrand) går det en dyp renne med bratte sider og flat bunn. Forøvrig er Tyrifjorden relativt grunn. Det er rask vanngjennomstrømming i de vestlige delene, mens midtre og østlige deler har liten gjennomstrømming. Vannet har en teoretisk oppholdstid på 2,5 år. På dyp større enn 30 meter er temperaturen nesten konstant 6 ⁰C året rundt, men om sommeren varmes det øverste laget opp. Sikten varierer fra 4 til 10 meter.
Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og regnes som moderat næringsrik; oligotrof. Flere områder i direkte tilknytning til fjorden har stor verneverdi på grunn av sin unike flora og fauna. Fjorden, som er en typisk klarvannsjø med liten humuspåvirkning og god ionesammensetning, har en surhetsgrad på mellom 6,8 og 7,2.
De store skråningene og flatene langs innsjøen er fruktbare og mildt klima gjør at det drives intensivt jordbruk (herunder dyrking av frukt, bær og grønnsaker) rundt innsjøen. Området er på grunn av fjell og åsrygger relativt skjermet mot nedbør og er relativt tørt med årsgjennomsnitt 520 mm på Hole. Mot øst (langs Holsfjorden og Steinsfjorden) avgrenses innsjøen av bratt terreng mot Krokskogen, Sollihøgda og Vestmarka; mot sør tildels bratte skråninger fra Finnemarka mot innsjøen.
Navn Gamle navn på fjorden er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen med henvisning til furuskogene i området. Etter tradisjonen har navnet sammenheng med dronning Tyra som var gift med kong Sigurd Hjort på Stein, men navnet på innsjøen er trolig eldre.
Areal, dybde og vannføring Største utstrekning er 26 kilometer målt fra Sylling til Ask, og største bredde er 10 km målt øst–vest. Øyene har et samlet areal på 2,8 km2.
Vannstanden er regulert mellom 62–63 moh, og fjorden har en gjennomsnittlig dybde på 93 meter. Armen mot Vikersund og nordøstover mot Åsa (Steinsfjorden) er grunn, mens strekningen Tyristrand-Sylling er svært dyp. Holsfjorden er dypest fra Frognøya og sørover mot Sylling. Ifølge Tyrifjordutvalget 295 meter på sitt dypeste, men det store dybdeplatået som strekker seg fra Frognøya og sørover mot Sylling ligger for det meste på cirka 288–285 meters dyp.Armen mot Vikersund er 3 til 10 meter dyp.Dybdekart over Tyrifjorden, opploddet 1977 og 1980, Vassdragsdirektoratet 1984. Steinsfjorden har største dyp på 22 meter nord for Ulvøya, mellom Ulvøya og Storøya er det opp til 8 meter dypt med 2,5 meter dyp under Kroksund bru. Mellom Utøya og land er det 30–35 meter dypt.Dybdekart over Steinsfjorden og del av Tyrifjorden, opploddet 1977 og 1980, Vassdragsdirektoratet 1984. Ved flom kan vannspeilet stige til mer enn 63 moh., men da skal luka åpnes. Vann har en teoretisk oppholdstid på 2,6 år. Gjennomsnittlig vannføring er 161 m3/sekund. Innsjøen ble regulert i 1907. Den er vernet mot kraftutbygging i henhold til Verneplan I for vassdrag. Tyrifjorden er regulert 1 m, og vernet gjelder mot ytterligere regulering.
Tilsig og avløp thumb|Storelva, Synneren (meandersjø) og nordenden av Nordfjorden (Holleia i bakgrunnen) Begnavassdraget, Randsfjordvassdraget og Soknavassdraget drenerer til Nordfjorden i Tyrifjorden gjennom elvene Storelva (som dannes ved Hønefoss, der Begna og Randselva flyter sammen) og Sogna som renner ut ved henholdsvis Averøya og Karlsrudtangen nord i fjorden.
Disse elvene utgjør langt det største tilsiget til Tyrifjorden, men på langt nær de eneste. De mindre vassdragene Henåavassdraget og Skjærdalsvassdraget drenerer til fjorden fra Holleia. En rekke andre mindre elver og bekker drenerer også til fjorden, blant annet fra Krokskogen og Finnemarka.
Tyrifjorden har avløp ved Vikersund, der Drammenselva dannes.
Drikkevann thumb|Holsfjorden sett mot Tyrifjordplatået (Skaret til høyre i bildet) Innsjøen brukes som drikkevannskilde for tilliggende områder. Siden 1980-tallet har det vært planer om å bruke Tyrifjorden som drikkevannskilde for andre deler av nedre Buskerud samt Asker, Bærum og Oslo. Holsfjordanlegget ble satt i drift i mai 1985 og Leverer vann til hele Asker kommune og til 35 % av Bærums befolkning. Råvannet blir UV-behandlet og desinfisert med klor før det sendes til det kommunale ledningsnettet.
Oslo kommune har planer om å ta ut drikkevann fra Holsfjorden opp til på det meste 6 m3/sekundet, med opp til 2 m3/sekundet ved normal drift. Uttaket er tenkt gjort på 100 meters dyp. Asker og Bærum har konsesjon for uttak av 1,5 m3/sekundet. Området mellom Vikersund og Hønefoss har vært mest forurenset med bakterier. Tilførslene av forurensing kommer særlig fra Storelva. Drikkevann for Oslo skal føres i en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden under Sollihøgda og Bærum til Huseby vest i Oslo hvor det skal fordeles til byen. Uttaket skal skje ved Vefsrud i Lier kommune. Under Husebyskogen skal det anlegges et stort vannbehandlingsanlegg. Anleggsarbeidet begynte i 2020 og vannforsyningen skal etter planen være klar til bruk i 2028.
Dersom Maridalsvannet blir tatt ut av bruk er Oslo tomt for rent vann etter noen timer. Ny vannkilde for Oslo har vært utredet siden 1960-tallet og Holsfjorden har vært vurdert og forkastet to ganger.
I 1982 ble det en 4 km lang vanntunnel fra Holsfjorden til Asdøla ferdigstilt. Tunnelen fører vann fra Holsfjorden til Lierelven og gir grunnlag for vanning av 5000 dekar åker i Lier.
Holsfjorden har lite sirkulasjon på grunn av lite tilsig.
Undersøkelser av sjøbunnen i Tyrifjorden i 2018 viser høye nivåer av perfluorerte stoffer (PFAS) flere steder, skriver Miljødirektoratet.
Fjordarmene thumb|Kart over Tyrifjorden thumb|venstre|Røysetangen og Storfjorden (Finnemarka i bakgrunnen) Storfjorden Storfjorden er synonym med selve Tyrifjordplatået og strekningen fra Nakkerud og ned mot Vikersund. Tyrifjordplatået er den delen av fjorden som ligger mellom Nakkerud, Røysetangen og Øst-Modum. Det er her Tyrifjorden er på sitt bredeste. Tyrifjordplatået er omkring 288 meter dyp på sitt dypeste, og platået står i direkte forbindelse med dypet i Holsfjordrenna.
Holsfjorden Holsfjorden strekker seg fra Storfjorden og sørover mot Svangstrand i Lier kommune. Dette er den lengste og største av fjordarmene, herunder også den dypeste. Holsfjordrenna er omkring 288 meter dyphttps://gis3.nve.no/dybdekart/dk522a.pdf og står i direkte forbindelse Tyrifjordplatået. Utenfor Skaret i Hole er dybden målt til 330 meter, noe som også oppgis som fjordens største dyp på et tidligere dybdekart over fjorden.
Nordfjorden Nordfjorden er den nordligste av fjordarmene i Tyrifjorden. Den strekker seg nordøstover fra Nakkerud i Ringerike og Bønsnestangen i Hole til Røsholmstranda og utløpet av elvene Sogna og Storelva innerst i fjordarmen. Den nordligste delen av Nordfjorden er meget grunn.
Steinsfjorden Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Denne fjordarmen skiller seg fra resten av innsjøen gjennom en naturlig avgrensning, sundet mellom Sundvollen og Kroksund. E16 krysser over sundet via Kroksund bru, som er anlagt mellom de to småøyene, Sundøya og Slettøya, som ligger midt i sundet. Ut til disse øyene er det veifyllinger fra begge sider. Brua har en åpning på midten så småbåtene kan ferdes fritt.
Steinsfjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 meter, mens maksimaldybden er cirka 24 meter. Denne delen av fjorden har svært liten drenering i forhold til resten av Tyrifjorden. Det er beregnet at en total utskiftning av vannet i Steinsfjorden tar omkring 4,6 år. Miljøet er derfor langt mer sårbart i dette området enn ellers i fjorden.
Historie thumb|Den fossile kjempesjøskorpionen Mixopterus kiaeri er oppkalt etter J. A. Kiær, som fant den på Rudstangen ved Kroksund. Sagaen hevder at Tyrifjorden har fått navn etter dronning Tyra, men det er neppe sant. Fjorden er løselig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er derfor at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantrær kom nemlig trolig ikke til Ringerike før på 400-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden mest preget av furutrær.
I siste istid var området dekket av meter tykk is. Da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som på det meste strakk seg helt inn mot Eggemoplatået i Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble en isolert innsjø. Havet sto på det meste 200 meter høyere enn i moderne tid. Utløpet av innsjøen ved Sylling og Lier er sperret av israndavsetninger (endemorener).
Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den cirka 75 cm lange fossile kjempesjøskorpionen Mixopterus kiaeri som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund i 1910. Den ble oppkalt etter finneren, professor Johan Aschehoug Kiær og er omkring 428 millioner år gammel (silur). Den vanligste sjøskorpionen på Ringerike var imidlertid Nanahughmilleria norvegica, som ble omkring 12 cm lang. Den ble det funnet omtrent 150 av. Den nest vanligste sjøskorpionen fra Rudstangenfunnene var Stoermeropterus latus, som man fant 25 eksemplarer av. Det ble dessuten funnet spor etter flere arter i slekten Erettopterus, samt Brachyopterella pentagonalis, Stylonuroides dolichopteroides og Kiaeropterus ruedemanni.
Sjøskorpionene (Eurypterida) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men hadde gjeller og levde under vann. På den tiden kjempesjøskorpionen levde lå Ringerike ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå det ved Ekvator.
Friluftsliv Rundt Tyrifjorden finnes det en flere populære badeplasser, som eksempelvis de to kommersielle campingplassene ved Onsakervika og den store langgrunne kommunale sandstranda, Røsholmstranda, innerst i Nordfjorden. Der er det også lov å campere gratis i inntil to døgn, i henhold til Friluftsloven. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært. Området rundt fjorden er dessuten populært blant både ornitologer og geologer.
Biologi Tyrifjorden er en artsrik innsjø med rik flora og fauna, og det er stor variasjon i habitater. Det er registrert 37 arter vannplanter og 57 arter småkreps. Det er opprettet flere naturreservater i forbindelse med fjorden.
Fisk