Keiser Qīnzōng av Sòng (kinesisk: 宋欽宗; hanyu pinyin: Sòng Qīnzōng; 23. mai 1100 i Kaifeng, død 1156 eller 14. juni 1161), født Zhào Dǎn (趙亶), senere Zhào Xuǎn (趙烜) og Zhào Huán (趙桓), var den niende og siste keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra januar 1126 til januar 1127.

Liv og virke Bakgrunn Qīnzōng var den eldste sønnen til keiser Song Huizong, mens hans mor var keiserinne Xiangong fra Wáng-familien.

Keiser Qīnzōng overtok tronen under urolige forhold etter sin fars abdikasjon. Da Sòng-riket sto ovenfor det jursjenske Jin-dynastiets invasjon, abdiserte Huizong fort i Qīnzōng favør. Qīnzōng utnevnte Li Gang til å slå tilbake jursjenene, men Qīnzōng var ikke en besluttsom leder, og han tok den dårlige beslutningen å frata Li alle hans stillinger i håp om å forhandle fram en fredelig løsning med jursjenene.

Fangenskap Jursjenerne var imidlertid ikke interessert i fred, og invaderte hovedstaden Kaifeng i januar 1127, og fanget da den tjueseks år gamle Qīnzōng, den tidligere keiseren Huizong og hele Sòng-dynastiets keiserfamilie inkludert dusinvis av embedsmenn, noe som ble slutten på Det nordlige Sòng.

Qīnzōng og hans far ble degradert til vanlige borgere 20. mars 1127, og 13. mai samme år ble de deportert til det fjerntliggende, kalde nordlige Mandsjuria, hvor han tilbrakte sine gjenværende trettifire år i fangenskap.

I 1128 måtte Qīnzōng og hans far hedre Jin-dynastiets forfedre i deres tempel i Shangjing (nær dagens Harbin) mens de gikk i sørgeklær, og mottok da spottende titler.

I 1141, da Sòngs relasjoner med Jin var i ferd med å bli normalisert, ga jursjenene Qīnzōng de nøytrale tittelen Tianshui Jungong, etter et kommanderi ved Wei He (i dag i Gansu), mens hans far (som døde i 1135) fikk en tilsvarende, litt høyere tittel; og et par år senere begynte han å få et stipend på grunn av tittelen. Fram til sin død i 1156 eller 1161 ble han holdt som et gissel av Jīn, slik at de kunne presse Sòng.

Qīnzōng døde syk og nedtrykt etter mange år hos jursjenene, 61 år gammel. Hans tempelnavn Qīnzōng betyr "Velansett forfader." Qīnzōng hadde én keiserinne og to konkubiner, og fikk med dem tre sønner og én datter.

Referanser

Litteratur Dieter Kuhn: The Age of Confucian Rule. The Song Transformation of China. The Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 2009, s. 67ff. Frederick W. Mote: Imperial China 900-1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, s. 290ff.

Kategori:Personer fra Kaifeng Qingzong