Robert Wilhelm Bunsen (1811–1899) var en tysk kjemiker og professor.
Liv og virke Bakgrunn Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).
Utdannelse Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss. Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.
Vitenskapelig karriere og forskning Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.
Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i Heidelberg, og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.
Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren,"Chemical Manipulation, Being Instructions to Students in Chemistry", Internet Archive Michael Faraday, 1827 Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.
Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9Lockemann, G. (1949): Robert Wilhelm Bunsen, Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.
Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.
Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.
Se også Bunsenbrenner
Referanser
Eksterne lenker
«Bunsen, Robert Wilhelm von», Encyclopædia Britannica (1911), via WikiSource Robert Wilhelm Bunsen Bunsen and Kirchhoff Robert Wilhelm Bunsen
Kategori:Tyske professorer Kategori:Tyske kjemikere Kategori:Medlemmer av Royal Society Kategori:Mottakere av Copleymedaljen Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien Kategori:Medlemmer av Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kategori:Medlemmer av Det russiske vitenskapsakademiet Kategori:Personer fra Göttingen