thumb|Byste av Zenon Zenon fra Kition (gresk Ζήνων ὁ Κιτιεύς, Zēnōn ho Kitieŭs) (født 334 f.Kr., død 262 f.Kr.) var en gresk-fønikisk filosof fra Kition på Kypros. Zenon var opprinnelig elev av Platon og ble selv grunnleggeren av den stoiske filosofien som han lærte fra seg i Athen fra tiden rundt 300 f.Kr. Han baserte de moralske ideene på kynikerne og la stor vekt på godhet og sinnsro som kom når man levde et rettskaffent og dydig liv i harmoni med naturen. Filosofien ble særdeles populær og siden den dominerende filosofien fra den hellenistiske perioden og inn romertiden.
Liv og lære Zenon ble født en gang rundt 334 f.Kr.Datoene for Zenons liv har forblitt et emne for diskusjon. I henhold til Apollodoros fra Athen, som sitert av Philodemos fra Gadara, døde Zenon i Arrheneides' arkontskap, det vil si 262-261 f.Kr. I henhold til Persaeos (Diogenes Laertios vii. 28), levde Zenon i 72 år. Hans fødselsdata er således i 334-333 f.Kr. En plausibel kronologi for hans liv er som følgende: Han ble født 334 eller 333 f.Kr., og kom til Athen i 312 eller 311 f.Kr. i en alder av 22 år (Diogenes Laertios vii. 28). Han studerte filosofi i rundt ti år (Diogenes Laertios vii. 2); åpnet sin egen filosofiskole under Klearchos' arkontskap i 301 eller 300 f.Kr. (Philodemos, Om stoikerne, col. 4); og var overhode av skolen i 39 år og 3 måneder (Philodemos, Om stoikerne, col. 4); og døde i 262 eller 261 f.Kr. For ytterligere informasjon, se Ferguson, William Scott (1911): Hellenistic Athens: An Historical Essay, ss. 185.; og Dorandi, Tiziano (2005): Chronology i: K. Algra et al., (2005): The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, ss 38. i Larnaka på Kypros. Det meste som er kjent om hans liv kommer fra anekdoter som er fortalt av Diogenes Laertios i hans Livene og meningene til framragende filosofer. Diogenes har fortalt en legende om at Zenon var en handelsmann og at etter å ha overlevd et skipbrudd vandret inn i en bokhandel i Athen og ble tiltrukket av en del skrifter om Sokrates.Diogenes Laertios, vii. 2,28,31-32 Han spurte bibliotekaren om hvor man kan finne en slik mann. Svaret til bibliotekaren var å peke på Krates fra Theben, den mest kjente kyniske filosofen som levde på den tiden i Hellas.Diogenes Laertios, vii. 2-3
Zenon er beskrevet som en mager, solbrent person,Diogenes Laertios, vii. 1 som levde et sparsommelig og asketisk liv.Diogenes Laertios, vii. 26-27 Dette sammenfaller med innflytelsen fra kynisk lære, og var i det minste en fortsettelse i hans stoiske filosofi. I en hendelse som skjedde mens Krates var hans lærer, ble han bedt om å bære en krukke med linsesuppe rundt i byen. Etter Zenon begynte å bære krukken, knuste Krates den med staven sin, og suppen sprutet utover den overraskende disippelen. Da Zenon begynte å løpe av sted i beskjemmelse skal Krates ha ropt: «Hvorfor løper du, min lille føniker? Ingenting fryktelig har komme på deg!»Diogenes Laertios, vii. 3
Bortsett fra Krates skal Zenon ha studert under filosofer av den megariske skole (også kalt for den dialektiske skole), inkludert Stilpo,Diogenes Laertios, vii. 2, 24 og dialektikerne Diodoros Kronos,Diogenes Laertios, vii. 16, 25 og Philon fra Megara.Diogenes Laertios, vii. 16 Det er også sagt at han studerte den platonske filosofi under ledelse av XenokratesDiogenes Laertios, vii. 2; men noter at Xenokrates døde 314/13 f.Kr. og Polemon fra Athen.Diogenes Laertios, vii. 2, 25
Zenon begynte selv å undervise i filosofi blant søylene i Athens agora (torget) kjent som Stoa Poikile i 301 f.Kr. Hans disipler ble innledningsvis kalt for zenonister, men etter hvert ble de kjent som stoikere, en navn som tidligere ble benyttet på poeter som samlet seg Stoa Poikile.Diogenes Laertios, vii. 5
Blant de som beundret Zenon var Antigonos II Gonatas av Makedonia,Diogenes Laertios, vii. 6-9, 13-15, 36; Epiktetos (Epiktet), Discourses, ii. 13. 14-15; Simplikios, i Epictetus Enchiridion, 51; Aelianus, Varia Historia, ix. 26 som hver gang han kom til Athen sørget for å besøke Zenon. Filosofen skal etter sigende ha avslått en invitasjon til å besøke Antigonos i Makedonia, skjønt deres antatt brevveksling som er bevart av Diogenes Laertios, Diogenes Laertios, vii. 6-9 er uten tvil diktet opp av en senere retoriker. Zenon sendte isteden sin venn og disippel Persaeos, som bodde sammen med Zenon i hans hus.Diogenes Laertios, vii. 13, comp. 36 Blant Zenons andre elever var Ariston fra Chios, Esferos og Kleanthes, sistnevnte som etterfulgte Zenon som overhode av den stoiske skole i Athen.Diogenes Larrtios, vii. 37
Det er sagt at Zenon avslo borgerskap i Athen som ble tilbudt ham i frykt for at det ville synes utro til hans hjemland FønikiaPlutark, de Stoicor. repugn, s. 1034; comp. Diogenes Laertios, vii. 12 hvor han ble høyt verdsatt.Diogenes Laertios, vii. 6 Det er også sagt at Zenon var en ærlig, om enn ikke tungsindig av vesen;Diogenes Laertios, vii. 16, comp. 26; Sidonius Apollinaris, Epistles, ix. 9 at han foretrakk selskapet til de få framfor de mange;Diogenes Laertios, vii. 14 at han var glad i begrave seg selv i undersøkelser;Diogenes Laertios, vii. 15 og han mislikte vidløftige og ordrike taler.Diogenes Laertios, vii. 18, 22 Diogenes Laertios har bevart mange smarte og vittige bemerkninger som skal ha vært sagt av Zenon,Diogenes Laertios, vii. 18-25 men pålitelighet i disse kan ikke bli verifisert.
Zenon døde 262 f.Kr. og Diogenes Laertios fortalte om hans død: Da han forlot skolen snublet han og falt, brakk tåen i fallet, og slo i bakken med knyttneven og siterte en linje fra Niobe: «Jeg kommer, jeg kommer, hvorfor kaller du på meg?» og døde på stedet mens han holdt pusten.Diogenes Laertios, vii. 28
I løpet av sin levetid mottok Zenon oppskattning for sin filosofiske og pedagogiske lære. Blant andre ting ble han beæret med den gylne krone,Diogenes Laertios, vii. 6, 11 og han ble gravlagt på det offentliges bekostning, en gravstein ble reist til hans ære grunnet etter sigende hans positive moralske innflytelse på de unge i sin tid.Diogenes Laertios, vii. 10-12
I moderne tid ble et krater på månen navngitt Zenon til hans ære.
Filosofi thumb|Moderne byste av Zenon i Athen Zenon var født på Kypros hvor fønikere og grekere levde side om side. Selv om han var en formuende mann levde han et asketisk liv, og nærmest lærte sine elever å sulte. I Athen kom han under innflytelsen til kynikeren Krates, og av de eldre filosofer synes det som Sokrates, Heraklit og Demokrit betydde mest for ham.Næss, Arne (1967): Filosofiens historie. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 212
Ved å følge ideene til akademikerne delte Zenon sin filosofi i tre deler: Logikk (et meget omfattende emne bestående av retorikk, grammatikk og teoriene om oppfattelsen og tanken); fysikk (ikke bare vitenskapen, men også den guddommelige vesenet til universet); og etikk, den endelige målet av hvordan man skal oppnå lykke via det rette levevis i pakt med naturen. Ettersom Zenons ideer bygde på Chrysippos og andre stoikere, er det vanskelig å avgjøre i en del tilfeller hva som var Zenons tanker, men hans generelle syn kan bli beskrevet i omriss:
Logikk I sin behandling av logikken var Zenon påvirket av Stilpo og andre filosofier fra Megara. Zenon tilskyndet behovet for å legge ned et grunnlag for logikken ettersom den kloke må vite hvordan å unngå list og bedrag.Cicero, Academica, ii. 20. Cicero anklaget Zenon for å være underlegen i forhold til hans filosofiske forgjengere i behandlingen av logikken,Cicero, de Finibus, iv. 4. og det synes riktig at en mer nøyaktig behandling av emnet ble gjort av hans forgjengere, inkludert Chrysippos.Sextus Empiricus, adv. Math. vii. 253. Zenon delte sanne begreper i begripelige og ubegripelige,Cicero, Academica, ii. 6, 24. tillot fri vilje å inneha makt til samtykke (sunkatathesis) i å skille mellom ulike sanseinntrykk.Cicero, Academica, i. 11. Zenon sa at det var fire stadier i prosessen som førte til sann kunnskap, som han illustrerte med eksempelet om flat og utstrakt hånd, og gradvis knyttet den sammen til en knyttneve:
Zenon strakte ut sine fingre, og viste fram håndflaten. «Erkjennelse,» sa han, «det en ting som dette.»
Deretter, mens lukket sine fingrer litt, «Samtykke er som dette,» og etterpå da han hadde helt knyttet hånden, og viste fram knyttneven, «Forståelse,» sa han, var dette. Fra denne sammenligningen ga denne tilstanden en nytt navn, han kalte det katalepsis. Men da han førte sin venstre hånd mot sin høyre, og med den tok en fast og tett grep om knyttneven: «Kunnskap,» sa han, var av denne karakter; og det var hva ingen enn en klok person som eide.Cicero, Academica, ii. 4.
Fysikken thumb|Zenon, fra Thomas Stanleys bok filosofi fra 1655 I henhold til Zenon, universet er Gud: Diogenes Laertios, vii. 148. en guddommelig fornuftspreget eksistens hvor alle delene tilhørte helheten.Sextus Empiricus, adv. Math. ix. 104, 101; Cicero, de Natura Deorum, ii. 8. I dette panteistiske system inkorporerte han fysikken til Heraklit; universet inneholdt en guddommelig ild som forutser alt,Cicero, de Natura Deorum, ii. 22. og strekker seg ut over hele universet, nødvendigheten som skaper alt.
Denne guddommelige ild, eller eter,Cicero, Academica, ii. 41. er grunnlaget for all aktivitet i universet,Cicero, de Natura Deorum, ii. 9, iii. 14. som fungerer ellers som et passivt stoff som verken øker eller minsker seg selv.Diogenes Laertios, vii. 150. Denne primære substansen i universet kommer fra ild, går gjennom stadiet av luft, og blir deretter til vann: den fortykkede porsjon blir så til jord, og fortynnende porsjonen blir luft igjen, og deretter fortynnes til ild.Diogenes Laertios, vii. 142, comp. 136. De enkelte sjelene er deler av den samme ilden som verdenssjelen til universet.Cicero, Tusculanae Quaestiones, i. 9, de Natura Deorum, iii. 14; Diogenes Laertios, vii. 156. Ved å følge Heraklit adopterte Zenon synet at universet undergikk jevnlige sykluser av opprettelser og ødeleggelser.Stobaeus, Ecl. Phys. i. Heraklit tilla ilden en lignende funksjonalitet, men Zenon oppfattet den ikke som uttrykk for det uoppnåelig foranderlige: «Det finnes bare én verden,» sa Zenon, men fra tid til annen endres den radikalt. «Verden som helhet går fra tid til annen opp i flammer, for så å danne seg på ny. Urilden er som et frø som gjemmer seg i alle grunner og årsaker til det som var, det som er og det som blir.»Næss, Arne (1967): Filosofiens historie. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 214
Universets vesen er slik at det oppnår hva som er riktig og forhindrer det motsatte,Cicero, de Natura Deorum, i. 14. og identifiserer seg med ubetinget med skjebnen,Diogenes Laertios, vii. 88, 148, etc., 156. mens det tillater fri vilje tilknyttet til det.
Det som Cicero oversetter til «fatum», skjebnen, fra «heimarméne», er dekkende på norsk, i henhold til Arne Næss, men i henhold til Chrysippos, som sannsynligvis ligger nærmere meningen «den felles lov» i henhold til Diogenes Laertios' tolkning som «en endeløs årsakskjede som gjør at tingene er, eller som en fornuftsmessig lov (lógos) som verdensforløpet skjer etter.» Det som uansett står igjen er at i Zenons kosmologi ligger en determinisme innebygget.Næss, Arne (1967): Filosofiens historie. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 215
Etikken right|thumb|Zenon, som en middelalderlærd i Nürnberg-krøniken. Som kynikerne anerkjente Zenon en enkeltstående og enkel gode,Cicero, Academica, i. 16. 2. som er det eneste mål strebe etter.Cicero, de Finibus, iii. 6. 8; comp. Diogenes Laërtius, vii. 100, etc.