miniatyr|Charlemagne-glass, 1100-tallet, Chartres Museum of Fine Arts Hanap kommer fra gammelfransk hanap «drikkekar» som er brukt både som generell betegnelse på drikkekar og om forskjellige spesielle typer drikkekar. I Norden ble hanap brukt i middelalderen om to boller av forskjellig størrelse som kan sammenkobles. Den største står på en fot og har gjerne en hank i siden, og den minste kan så kobles over som et lokk.Kulturhistorisk leksikon, bd. 3,, spalte 319.
Hanapen ser ut til å være brukt i Europa mellom ca.1350 og ca.1650, og de fleste synes å være laget i Sveits og Tyskland. Hanaper kan være laget helt i sølv, av halvedelstener med sølvinnfatning eller av tre med metallbeslag. Erkebisp Nikolaus hadde med seg en hanap til Danmark i 1387, og vi finner en avbildning av en hanap i dronning Margretes engelske psalter (bønnebok).Kielland (1927) s. 177 og pl. 190.
I samlingene på Bergen museum er det bevart to hanaper av tre med metallbeslag som trolig er laget i Norge på 1400-tallet.Hanap fra Gjesdal i Rogaland. H M Ma.4667 og hanap fra Averøya, Møre og Romsdal, HM 11200 Hanapen er først og fremst brukt som drikkekar, og da kunne man drikke av begge bollene, men den skal også ha vært brukt til mat og som liturgisk kar.
Litteratur Gjærder, Per (1975): Norsk drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø Kielland, Thor (1927): Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Oslo Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. (1956–1978), Oslo Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell, med tegninger av Torill Sand. Oslo
Noter
Kategori:Matkultur Kategori:Drikkestell Kategori:Øl