Wrexham (walisisk: Wrecsam) er en industriby i det nordøstlige Wales. Den er kjernen i grevskapsdistriktet Wrexham. Omkring en tredjedel av innbyggerne i distriktet bor i selve Wrexham by. Den ligger mellom de walisiske fjellene og nedre Dee Valley, nær grensen til Cheshire i England. Historisk sett lå den i det tidligere grevskapet Denbighshire, men ble en del av det nye grevskapet Clwyd i 1974. Den har vært den viktigste bosetningen og det administrative sentrum i Wrexham County Borough siden 1996. Wrexham ble tildelt bystatus i 2022. Den hadde .
Wrexham ble sannsynligvis grunnlagt før 1000-tallet og utviklet seg i middelalderen som et regionalt senter for handel og administrasjon. Wrexham har historisk sett vært en av de viktigste bosetningene i Wales, og var den største bosetningen i Wales i en periode på 1600-tallet. I den industrielle revolusjonen fra 1700-tallet og utover var Wrexham og området rundt et viktig senter for kull- og blygruvedrift, samt teglsteinsproduksjon. Andre viktige industrier omfattet produksjon av jern, stål og lær, samt ølbrygging.
Byen var tidligere et av de tyngst industrialiserte områdene i det nordlige Wales, men alt dette er nå nedlagt, og det enorme jernbanenettverket i og rundt byen ble fjernet i 1960-årene. Mange ønsket etter det å flytte vekk fra byen, men på grunn av mangelen på arbeidsplasser og mange boliger på markedet var det umulig å finne nok kjøpere som var villige til å betale akseptable priser. Byen gikk derfor inn i en økonomisk krise.
Wrexham betjener Nord-Wales og de walisiske grenseområdene som et sentrum for produksjon, detaljhandel, utdanning og administrasjon. Byen er kjent for Wrexham AFC, som er et av de eldste profesjonelle fotballagene i verden;Jones, Peter: Wrexham AFC History. Arkivert fra originalen 15. desember 2012. den nasjonalt betydningsfulle industriarven i Clywedog Valley; National Trust-eiendommen Erddig; og den fine Tudor-kirken St. Giles fra 1500-tallet, som ruver 41 meter over det historiske Wrexham sentrum.Dodd, Arthur Herbert (1957): A History of Wrexham, Denbighshire: Published for the Wrexham Borough Council in Commemoration of the Centenary of the Incorporation of the Borough, 1857-1957. Hughes.
Historie Tidlig historie thumb|left|Funn av gull fra midtre bronsealder fra Burton ved Wrexham.Bronze Age Gold from Wales, National Museum Wales. Arkivert fra originalen 17. april 2021.
Menneskelig aktivitet i Wrexham-området går tilbake til mesolittisk tid (8000 til 4300 f.Kr.), «Footprints – A Journey Through Our Past», Wrexham Heritage Service. med verktøy laget av flint funnet øst for byen.«Wrexham (33102)», Coflein. RCAHMW. To gravhauger fra bronsealderen ligger vest for det moderne sentrum, og det finnes bevis for at området hadde utviklet seg til et sentrum for en innovativ industri med metallbearbeiding innen tidlig midtre bronsealder. «Footprints – Prehistory», Wrexham County Borough Council. En rekke bygdeborger fra jernalderen ligger vest for dagens Wrexham langs grensen mellom høyland og lavland,«Bryn Alyn Camp (94754)», Coflein. RCAHMW. noe som tyder på tilstedeværelsen av en gammel stammegrense.
På den tiden av den romerske erobringen av Storbritannia, ble området som Wrexham var en del av holdt av en keltisk stamme kalt Cornovii. En romersk sivil bosetning lå i området Plas Coch i Wrexham, og utgravninger har avdekket bevis på jordbruk og handel med den bredere romerske verden. «Wrexham, Plas Coch Roman settlement (ID PRN13092)» i 'SMR' for Clwyd Powys Archaeological Trust (CPAT).«Footprints – Imperial Invasion», Old.wrexham.gov.uk. Etter at romersk styre ebbet ut i Storbritannia, ble Wrexham en del av det romersk-britonske kongeriket Powys.
Middelalderen thumb|«Kongens møller», antatt å ha sin opprinnelse på 1300-tallet. «King's Mill;king's Mills, Wrexham (24874)», Coflein. RCAHMW. thumb|Wrexham sentrum med utsikt over 1500-tallsgrotesker på en av de seksten toppene i St. Giles' kirke.
Slaget ved Chester rundt 615/616 markerte begynnelsen på en lang kamp mellom waliserne og angelsakserne om territorium i denne delen av Wales. I løpet av 700-tallet flyttet det angelsaksiske kongehuset Mercia sine grenser vestover og etablerte grensene med store defensive jordvoller med Wats dike og Offas dike vest for den nåværende byen.
Det var sannsynligvis i løpet av denne første perioden med Mercias framrykning på 700-tallet at bosetningen Wrexham ble grunnlagt på det flate terrenget over engene ved elven Gwenfro. Navnet Wrexham kommer sannsynligvis fra angelsaksisk for Wryhtels elveng. Alternativt kan navnet ha beskrevet en bosetning for folket Wreocensæte (som antagelig har navn etter en høyde på 398 meter kalt Wrekin i Shropshire),T»he Wrekin (407 m)», Peakbook som muligens var en fortsettelse av stammen Cornovii i romersk Britannia.Higham, N.J. (1993): The Origins of Cheshire. Manchester University Press. ISBN 978-0-7190-3159-5. Bosetningen kan opprinnelig ha blitt kalt «Caer Fantell» på walisisk, Archaeologia Cambrensis. W. Pickering. 1874.Willis, Browne (1801): Willis' Survey of St. Asaph, Considerably Enlarged and Brought Down to the Present Time. J. Painter. men på 1200-tallet ble den registrert på walisisk som «Gwrexham» eller «Gregsam».Williams, W. Alister (2010): The Encyclopaedia of Wrexham. Bridge Books. ISBN 978-1-84494-067-7.
Mercianerne kjempet om det nordøstlige Wales i løpet av 700- til 900-tallet, men de walisiske kongene av Powys gjenerobret Wrexham-området i løpet av 1000-tallet. Etter den walisiske gjenerobringen utgjorde Wrexham en integrert del av Powys’ herredømme MaelorDodd, A.H. (1957): A History of Wrexham. Bridge Books. og vises derfor ikke i Domesday Book fra 1086. Den første registrerte referansen til byen i 1161 er til et festning i «Wristlesham».«Footprints – Middle Ages», Wrexham County Borough Council.
Stabilitet under fyrstene eller småkongene av Powys Fadog gjorde det mulig for Wrexham å utvikle seg som en handelsby og administrativt sentrum for et av de to områdene (commote) som utgjorde herredømmet. I 1202 ga Madoc ap Gruffydd Maelor, herre av festningen Castell Dinas Brân, noe av sin eiendom i «Wrechcessham» til klosteret Valle Crucis Abbey, og i 1220 finnes den eldste referansen til en kirke i Wrexham.
Etter tapet av walisisk uavhengighet og fyrst Llywelyn ap Gruffudds fall i slaget i 1282, ble Wrexham en del av det delvis uavhengige marsherredømmet Bromfield og Yale. Wrexham økte i betydning gjennom middelalderen som herredømmets administrative sentrum, og den daværende byens beliggenhet gjorde den til et passende senter for utveksling av produkter fra Dee-dalen og Denbighshire-høylandet, mens jern og bly også ble utvunnet lokalt.
I 1327 hadde Wrexham blitt en markedsby. Den ble en av de største bosetningene i Wales,Pratt, Derek (2001): Wrexham and Vale of Llangollen 1904. Alan Godfrey Maps. og et berømt sentrum for walisiske håndverkere.Davies, R.R. (1997): The Revolt of Owain Glyn Dwr. Oxford University Press. ISBN 9780192853363. Byen var spesielt kjent på 1300- og 1400-tallet for produksjon av walisiske skjold,«Shields Guto'r Glyn's Wales», Gutorglyn.net som illustrert av omtalen av «wreckesham Buckelers» i kong Henrik VIIIs inventarliste fra 1547.[Shield – Buckler, Royal Armouries collections. I 1391 var Wrexham velstående nok til at en bard, narr, sjonglør, danser og gullsmed kunne tjene til livets opphold der.«Footprints – Middle Ages», Wrexham County Borough Council. Det tradisjonelle mønsteret i walisisk liv – lov, administrasjon, skikker og språk – forble uforstyrret gjennom middelalderen, og mønsteret var at lokale engelskmenn raskt tok i bruk det walisiske språket og ble assimilert i walisisk kultur, til og med til det punktet at de tok i bruk walisiske patronymiske etternavn.
Den lokale walisiske adelen og bøndene støttet opprøret ledet av Owain Glyndŵr mot kong Henrik IV av England tidlig på 1400-tallet. Footprints – Middle Ages – WCBC, Old.wrexham.gov.uk Den lokale dikteren Guto'r Glyn (ca. 1412 – ca. 1493) hyllet Siôn ap Madog, grandnevøen til Owain Glyndŵr, som «Alecsander i Wrecsam» («en Aleksander for Wrexham»),Rees, E. A. (2008): «A Life of Guto'r Glyn». Y Lolfa. ISBN 978-0-86243-971-2. og dikteren Hywel Dafi tiltalte Siôns arving som «Gwregys am ais Gwregsam wyt» («et belte rundt hjertet av Wrexham»).«72 – Marwnad Siôn ap Madog Pilstwn o Hafod-y-wern», Gutorglyn.net.
Tidlig moderne tid right|thumb|Puben Horse and Jockey, muligens bygget på 1500-talletJones, John Idris, 1938– (15. mars 2018): Secret Wrexham. Stroud. ISBN 978-1-4456-7701-9. OCLC 1064671245. thumb|Maleri av Richard Gwyn i Wrexham-katedralen, den lokale katolske helgen.
Unionslovene som ble vedtatt under Henrik VIIIs regjeringstid brakte herredømmet inn i det fulle systemet under engelsk administrasjon og lov. Det ble en del av det nye grevskapet Denbighshire i 1536.
I 1584 ble Richard Gwyn, en lokal recusant, skolelærer og poet på walisisk, dømt for høyforræderi basert på sin katolske tro av et dommerpanel ledet av høyesterettsjustitiarius i Chester, George Bromley. 15. oktober 1584 ble Gwyn ført til dyrmarkedet og hengt, trukket og kvartert for sin tro. Han ble erklærty som en helgen av pave Paul VI i 1970 som en av de førti martyrene i England og Wales. Hans festdag er 17. oktober. «St. Richard Gwyn – Saints & Angels», Catholic Online
Hoveddelen av St. Giles-kirken ble gjenoppbygd på slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet og ble et av de fineste eksemplene på kirkearkitektur i Wales.Williams, W. Alistair (2000): The Parish Church of St Giles, Wrexham. Wrexham: Bridge Books. ISBN 1-872424-87-2.
Økonomien forble hovedsakelig som en jordbruksmarkedsby inn på 1600-tallet, men det fantes verksteder for vevere, smeder, spikermakere samt fargerier. En undersøkelse fra 1620 av Wrexham uttalte at fire femtedeler av jordeiende klasser i Wrexham hadde walisiske navn, og alle jorder unntatt én innenfor herregården hadde et walisisk eller semi-walisisk navn.Norden's Survey of Bromfield and Yale
Under den engelske borgerkrigen støttet mesteparten av den lokale walisiske adelen kong Karl I, og i 1642 talte kongen til entusiastiske folkemengder i byen. «Footprints – Civil Wars – WCBC», Old.wrexham.gov.uk Den lokale godseieren, Thomas Myddelton, erklærte imidlertid til fordel for Rumpparlamentet, og parlamentarikere okkuperte byen i 1643 og 1645. Wrexham fungerte som militært hovedkvarter for begge styrkene og en fjerdedel av husene ble brent ned i 1643 under innkvarteringen av tropper i byen.Dodd, A.H. (Arthur Herbert) (1971): Studies in Stuart Wales. University of Wales Press. ISBN 0-900768-85-1. OCLC 281503.
På 1600-tallet fungerte Wrexham som et pedagogisk og kulturelt midtpunkt for lokalsamfunnet og ble en «puritansk metropol». Morgan Llwyd, den radikale nonkonformistiske predikanten og forfatteren, ble utdannet ved Wrexham Grammar School og ble sogneprest i Wrexham i 1645. I en periode på 1600-tallet var Wrexham den største bosetningen i Wales.Davies, John, 1938– (2007): Rhanbarth ymylol? y gogledd-ddwyrain yn hanes Cymru = a marginalised region? the north-east in the history of Wales. Institute of Welsh Affairs. Cardiff: Institute of Welsh Affairs. ISBN 978-1-904773-25-2. OCLC 228805592.