Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas. Det er lokalisert rundt 90 km sørvest for Athen; 11 km nord for Argos; og 48 km sør for Korint. Stedet ligger 19 km på innlandet fra Saroniabukta og er bygd på en høyde som er rundt 274 moh. Bury & Meiggs (1975), s. 20
I den greske bronsealder var Mykene et av de fremste sentrene i tidlig gresk sivilisasjon. Perioden i gresk historie fra rundt 1600 f.Kr. og til rundt 1100-tallet f.Kr. er kalt for mykenske tidsalder. Det var et økonomisk og militært maktsentrum som dominerte det meste av sørlige Hellas, Kreta, Kykladene og deler av sørvestkysten av Anatolia. Ved dens høydepunkt rundt 1350 f.Kr. hadde borgen og nedre by en befolkning på rundt 30 000 mennesker og et areal på rundt 32 hektar.Chew (2000), s. 220; Chapman (2005), s. 94. Sitat: «..Thebes at 50 hectares, Mycenae at 32 hectares...» Mykenes akropolis ble trolig befestet så tidlig som 1500 f.Kr. Løveporten, som ble bygget ca. 1250 f.Kr., var hovedinngangsporten til den befestede byen, og er blitt stående som et symbol på den mykenske kongemakten. Minnene om Mykenes makt ble bevart i gresk folkeminne. Poeten Homer skildret i eposene Iliaden og Odysseen hvordan Agamemnon, Mykenes konge, ledet det greske krigstoget mot Troja.
Den første korrekte identifikasjon av Mykene i moderne litteratur var under en undersøkelse utført av Francesco Grimani, gjort på vegne av provveditore generale, generalguvernøren, av det italienske kongeriket Morea i 1700.Beaudouin (1880), s. 206–210. Han benyttet seg av den gresk geografen Pausanias’ beskrivelse av Løveporten for å identifisere Mykenes ruiner.Pausanias: Description of Greece, 2.16.5Blakolmer (2010), s. 50. Sitat: «Thus it is no wonder that the Lion Gate attracted the attention of European scholars who visited this prominent city-gate in the Argolid - a region constituting not only a focal point of antiquity but also the heart-land of early modern Greece and thus presenting good preconditions for foreign travellers and scholars in the 19th century. Mycenae's first identification by a European traveller was by M. de Monceaux in 1669, while the first mention of the Lion Gate is due to the Venetian engineer Francesco Vandeyk in 1700.» [Merk: Tolkningen av besøket i 1669 er bestridt av Moore, Rowlands & Karadimas (2014) ved at de Monceaux ikke besøkte Mykene etter feilaktig å ha identifisert en akropolis som Mykene på hans reise til Tiryns.] Moore, Rowlands & Karadimas (2014), s. 4. Sitat: «The first modern, correct, identification of Mycenae seems to have been made in 1700, when the government of Venice ordered Francesco Grimani, Proveditor General of the Armies in Morea, to register all their properties in the Peloponnese. The record was completed under the direction of the engineer, Francesco Vandeyk, who not only made detailed plans for each village, but also studied and described ancient monuments. Among them was the ancient site of Mycenae which he was able to identify on the basis of Pausanias' description. Vandeyk reported a monumental entrance where a triangular relief was sculpted with two lions disposed heraldically against a column. He noted that these lions stepped their forepaws on two altars and, as a result, the entrance is known today as the Lion Gate. Indeed, Pausanias' own description of the Lion Gate was so accurate that it did not leave any doubt that the monumental acropolis, close to the modem village of Charvati, was the site identified by the ancient author as Agamemnon's citadel.»
Etymologi thumb|Mykenes borganlegg. Selv om borgen i Mykene ble bygget av grekere, er det antatt at navnet Mukanai ikke er gresk, men heller et av mange før-greske stedsnavn som ble overtatt av innvandrende grekere.Beekes (2009), s. 29, oppslagsord ἈθήνηChadwick (1976), s. 1. Selv om Chadwick slår fast at stedsnavnet 'Mykene' er avledet fra et tidligere ukjent språk snakke i Hellas, innrømmer han at hans antagelse av et gresk språk utenfor Hellas er «en hypotese for hvor det er intet bevis.» Legendariske forklaringer på navnet var at det var forbundet med det greske ordet μύκης, mycēs, «sopp», basert på likhet i ord, en øvelse som var populær i antikken. Således forklarte Pausanias stedsnavnet til den greske helten Persevs som den legendariske grunnleggeren, ettersom det var sagt at han navnga stedet enten etter dekselet på sverdskaftet sitt, eller etter en sopp han hadde plukket på stedet.Pausanias: Description of Greece, 2.16.3 Disse forklaringene er litterære og ikke troverdige.
Den eldste skriftlige formen på navnet er Μυκήνη, Mykēnē, og som er funnet hos Homer.Homer: Illiaden, 4.52, 7.180, 11.46 (engelsk oversettelse) Det rekonstruerte navnet på mykensk gresk er mu-ka-nai (lang a), som er en flertallsform som Athênai. Endringen av en ā til ē i nyere versjoner av navnet er resultat av en velkjent lydendring i senere attisk og jonisk gresk.
Historie Neolittisk tid thumb|Aigisthos-graven, utenfor murene til borgen. thumb|right|Utsyn fra akropolisen, eller den «høye by». I neolittisk tid, bondesteinalderen, er det er bare funnet spredte skår fra forstyrrede rester som kan dateres til denne perioden før rundt 3500 f.Kr. Stedet ble bebodd, men lagene er ødelagt av senere bebyggelse.
Akropolis, befestningen på en høyde i innlandet på en slette med god utsikt i alle retninger var således ideelt posisjonert for å være et maktsenter, særlig ettersom den overvåket alle lette ruter til Korinteidet. Foruten dets sterke strategisk posisjon som var lett å forsvare, var det i et område som var velegnet for å dyrke korn og hadde godt med tilgjengelige vannressurser. Det er kun utydelige spor etter den neolittiske bosetningen på stedet, men det har vært kontinuerlig bosatt siden tidlig neolittisk tid (EN; ca. 5000–ca. 4000 f.Kr.) via tidlig helladisk tid (EH; ca. 3200–ca. 2000 f.Kr.) og midtre helladisk tid (MH; ca. 2000–ca. 1550 f.Kr.). Regnbuekeramikk fra tidlig neolittisk tid (EN) utgjør den tidligste keramiske bevisene som hittil er funnet.Shelton (2010), s. 58.
Tidlig og midtre bronsealder Befolkningen hadde vokst betydelig ved midtre helladisk tid. Som andre steder var en dominerende minoisk innflytelse gjeldende fra minst rundt 1600 f.Kr., de første bevisene på dette kommer fra sjaktgraver som ble oppdaget i 1876 av Heinrich Schliemann. Schliemanns sjaktgraver kom til å bli kjent som Sirkel A for skille dem fra Sirkel B-graver som ble funnet ved en senere dato, skjønt Sirkel B er graver fra tidligere dato, fra ca. 1650 til ca. 1500 f.Kr. og er innenfor epoken midtre helladisk III (MHIII). Sirkel A er datert til 1500-tallet f.Kr., inkludert overgangen fra midtre til sen helladisk tid IA (LHIA; ca. 1500–ca. 1500 f.Kr.). Innholdet av de eldre Sirkel B-gravene er mindre rikt på gravgods enn de fra Sirkel A.Bury & Meiggs (1975), s. 22
Materialet av keramikk strekker seg fra hele tidlig helladisk og ble oppdaget i 1877–1878 av Panagiotis Stamatakis i en lav dybde i den sjette sjaktgraven i Sirkel A. Ytterligere EH og MH-materiale ble avdekket nedenfor veggene og gulvene av palasset på akropolis’ høyde, og utenfor Løveporten i området til den eldste gravområdet. Forsén (1992), «Mycenae – Argolid (A:5)», s. 51–52. De første gravene i grop- eller hellekister i MHII (ca. 1800 f.Kr.) på den vestlige skråningen av akropolis var i det minste delvis innelukket av den eldste kretsen av murverk.
Sen bronsealder thumb|Mykenske sverd og drikkebeger, etterligninger på museum.
I fraværet av dokumenter og objekter som kan bli datert med nøyaktighet, kan hendelsene ved Mykene kun bli datert forholdsvis innenfor begrensningene av helladisk kronologi som hviler på kategoriseringen av lagdelte materielle objekter, hovedsakelig keramikk, innenfor det besluttede historiske rammeverket. Mykene utviklet seg til en betydelig makt i løpet av LHI (ca. 1550–ca. 1450 f.Kr.) og er antatt å ha vært det fremste senteret for egeisk sivilisasjon gjennom 1400-tallet f.Kr. i en slik grad at de to hundre årene fra rundt 1400 f.Kr. til rundt 1200 f.Kr. (tilsvarer LHIIIA og LHIIIB) er kjent som mykensk tidsalder. De minoiske hegemoniet endte i tiden rundt 1450 f.Kr. og det er bevis for at Knossos var okkupert av mykenere fram til også dette senteret ble ødelagt i tiden rundt 1370 f.Kr. Fram da av svulmet mykensk ekspansjon rundt Egeerhavet uhindret inntil det massive sammenbruddet i samfunnet på den første halvdel av 1000-tallet f.Kr. (LHIIIC) hvor den mykenske sivilisasjon gikk under og kulminerte med at også Mykene ble ødelagt ca. 1150 f.Kr.
Forsvarsverk og gravanlegg thumb|Inngangen til Klytaimnestra-graven ved Mykene, eksempel på tholos, eller bikubegrav. thumb|Agamemnons gullmaske. Viktigheten av fortiden i det mykenske samfunnet er vist særskilt i de bemerkelsesverdige sjaktgravene i Sirkel A som ble funnet av Heinrich Schliemann i 1876 og det rike gravgods i dem ble forstått som typisk mykensk med deres ansiktmasker av gull. Han sendte et telegram til den greske kongen hvor han slo fast at han med stor glede har funnet «gravene til Agamemnon, Kassandra, Eurymedon og deres følge, alle drept i en bankett av Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos.» Price & Thonemann (2010), s. 25 Det ble senere klart at gravene ble datert til rundt 1700-1600 f.Kr., og således langt eldre enn det palasset på Mykene, og dessuten langt eldre enn den konvensjonelle dato for Trojakrigen.
Etter 1300 f.Kr. da forsvarsmuren ble utvidet mot sørvest, noe som økte området til akropolis med over en tredjedel, og Løveporten ble bygget, fikk grav Sirkel A særskilt behandling. Andre deler av det omliggende gravområdet ble bygget over, men seks sjaktgraver ble bevart. En enorm ny mur ble bygget, noe som opprettet et langt høyere bakkenivå. Rundt den ble bygget et omfattende sirkulært brystvern med ankomst via den nye Løveporten. Den storstilte hovedankomsten til Mykene, Løveporten, er hva som mest kjente fra Mykene. Den ble bygget i tiden rundt 1250 f.Kr. på nordvestsiden av akropolis og har navn etter et dypt relieff av to hunløver i heraldisk positur som står over inngangsporten.Gates (2003), s. 136–137. Etter å ha passert porten går en trapp forbi Sirkel A og opp til palasset. Løveporten var konstruert i form en av en avlastende triangel for å støtte opp vekten av steinene. Innenfor den ble en del av de opprinnelige gravstelene fraktet som om herskerne i Mykene etter 1300 f.Kr. markerte kontinuitet og at de var de rettmessige arvingene til de gravlagte herskerne i de langt eldre sjaktgravene.
På utsiden av forsvarsmuren er det ti hellekistegraver i midtre helladisk stil og flere sjaktgraver, som har sunket dypere. Rike gravgods marker gravene som muligens kongelige. Hauger over toppen inneholder brukne drikkebegre og bein fra et måltid, noe som kan bevitne om mer enn en ordinær avskjed.Velikovsky (1999); Schorr, Edwin M.: «Later Use of Grave Circles», Applying the Revised Chronology Steler rager over gravhaugene.
Grav Sirkel A, omgitt av murer, inkluderer ytterligere seks sjaktgraver med ni kvinner, åtte menn og to barn. Gravgodset er mer kostbart enn i Sirkel B. Tilstedeværelsen av dekorerte og graverte sverd og dolker, foruten spyd- og pilspisser, etterlater liten tvil om det er høvdinger og deres familier som er gravlagt. En del kunstobjekter fra gravene er en rhyton, drikkebeger av sølv, hva som kalles Agamemnons dødsmaske i gull, en stor gullkopp som har fått navnet Nestors kopp, foruten våpen av ulike slag, både offergaver og ordinære.