Al-Bāǧī Qāʾid as-Sibsī (arabisk: الباجي قائد السبسي; fransk: Béji Caïd Essebsi; 1926–2019) var en tunisisk advokat og politiker som var Tunisias president fra 2014 til sin død i 2019.
I desember 2014 ble han valgt til president i det første demokratiske valget etter den tunisiske revolusjonen. Han hadde vært landets utenriksminister fra 1981 til 1986 og statsminister fra 27. februar 2011 til desember 2011.Tunisian PM Mohammed Ghannouchi resigns over protests, BBC News, 27 February 2011Tarek Amara, Tunisian prime minister resigns amid protests , Reuters, 27 February 2011 Han var også grunnleggeren av det sekulære partiet Nidaa Tounes. As-Sibsi ble innsatt som president 31. desember 2014.Tunisian secular leader Essebsi sworn in as new president , Reuters, 31. Desember 2014. Lest 19. januar 2015.
Liv og virke Bakgrunn Qāʾid as-Sibsī ble født i Sidi Bu Saʾid som en del av den beylikske, jordbruksbaserte makhzen-eliten. Han var oldebarnet til Ismaʾil Qaʾid as-Sibsi, en mamelukk som ledet tunisiske korsarer på Sardinia på begynnelsen av det nittende århundre som ble oppdratt sammen med beylik-familien og som senere ble et viktig medlem av beylik-administrasjonen.
Karriere Som ung student i Tunisia ble han involvert i et aktivistmiljø tilknyttet Néo-Destour-bevegelsen; der han blant annet var med på å lage en bombe som etter planen skulle utplasseres på et tog. Han og en annen aktivist fikk imidlertid kalde føtter, og sørget for å bringe bomben i sikkerhet.
I 1950 dro han til Paris for å studere juss. Også der ble han en del av Néo-Destour-miljøet.
Etter at Tunisia ble selvstendig i 1956 jobbet han for Habib Bourguiba som rådgiver. Fra 1957 til 1971 holdt han diverse stillinger, som direktør for den regionale administrasjonen, direktørgeneral for Sûreté nationale, innenriksminister, statsministerens delegatminister, forsvarsminister og ambassadør i Paris. I 1971 og 1972 ønsket han å fremme mer demokrati i Tunisia, og trakk seg fra sin stilling. I april 1981 kom han tilbake til regjeringen til Mohammed Mzali som utenriksminister, en stilling han holdt til 1986.
I 1987 ble han utnevnt til ambassadør til Tyskland. Mellom 1990 og 1991 var han president for representantenes kammer. Hans parlamentariske mandat endte i 1994.
27. februar 2011 ble han Tunisias statsminister etter at Mohamed Ghannouchi måtte tre av under press fra sjasminrevolusjonen. I oktober 2011 ble det sagt at han var en av tre nominerte til stillingen som president, sammen med Mustafa bin Ja‘far og al-Munsef al-Marzuqi.
I 2014 stilte han som kandidat i presidentvalget.Marzouki nekter å erkjenne nederlag i Tunisia. aftenposten.no (22. desember 2014)
Død Han døde den 25. juli 2019, etter å ha vært innlagt på sykehus siden slutten av juni samme år.
Referanser
Kategori:Tunisiske presidenter Kategori:Tunisias statsministre Kategori:Tunisiske diplomater Kategori:Tunisiske ambassadører Kategori:Personer fra guvernementet Tunis