Rytmisk musikk er en fellesbetegnelse som kan brukes om de fleste rytmedrevete musikksjangre som ikke regnes som kunstmusikk i klassisk forstand, herunder popmusikk, rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, blues og viser. Uttrykket brukes hovedsakelig i sammenheng med kulturpolitikk og utdanningsinstitusjoner.
Begrepet festet seg gjennom kulturpolitisk debatt i Danmark fra slutten av 1950-årene og over i 1970-årene. Det er omstridt fordi den tillagte betydningen fraviker fra den leksikalske og dermed er en upresis samlebetegnelse – det meste av klassisk musikk kan også sies å være rytmisk, samtidig som det finnes eksempler på musikk som ikke er opplagt rytmedrevet, men likevel dekkes av definisjonen. Noen mener videre at det skaper et potensielt skadelig kunstig skille mellom musikksjangre.
Se også Rytmisk Musikkonservatorium
Referanser Stortingsmelding nr. 48 (2002–2003). «Vidare har dei nye rytmiske sjangrane fått gjennomslag. Dette heng saman med den markerte utviklinga for slik musikk i etermedia og den tilhøyrande omskapinga av den offentlege musikkinteressa nasjonalt og internasjonalt. I 1950-åra kom rockemusikken og seinare alle dei andre formene for pop, rock, blues osb. Samstundes har musikk frå Asia, Afrika og Latin-Amerika fått ein plass i musikklivet som var ukjent i 1970-åra. Særleg frå 1990-åra av er konsertar med musikk forankra i ulike kulturar svært vanlege, i Noreg som i andre vestlege land. World music er eit omgrep som fortel om stor interesse blant publikum. Denne interessa har i stor grad vore fremja av nordmenn med innvandrarbakgrunn.»
Kategori:Musikksjangre