Torstein Slungård (1931–2009) var en norsk politiker for Venstre og offentlig tjenestemann.

Bakgrunn og tidlig karriere Han vokste opp i Meråker, der familien forpaktet gården Søndre (Søgard) Nustad for Meraker Brug. Foreldrene, Kirsten, født Ydstines, og Jon Slungård, kom fra Stjørdal. Faren satt 16 år i Meråker kommunestyre.Stjørdalingen 23. desember 1975 og 21. august 1979.

Han tok artium ved Gudbrandsdal landsgymnas i 1953 og juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1961. I løpet av studietiden var han formann i Studentvenstrelaget og landssekretær i Unge Venstre.

Etter studiene ble Slungård rådmannssekretær i Lillestrøm kommune, sekretær i Arbeidsdirektoratet og rådmannssekretær for sosial-, skole- og boligrådmannen i Bærum kommune.

Venstre-politiker I 1964 ble Slungård ansatt som sekretær for Venstres stortingsgruppe. Da Borten-regjeringen tiltrådte i 1965, ble Slungård statssekretær for kommunalminister Helge Seip. Han fikk avskjed i august 1969 for å være valgbar til Stortinget, men ble gjenutnevnt etter valget. Han var Venstres 1. vara fra Akershus 1965–1973.

Seip ønsket å løse etterkrigstidens boligmangel, så de la «vekt på å aktivisere kommunene gjennom utarbeiding av rullerende boligbyggingsprogrammer og en aktiv kommunal tomtepolitikk». Olav Garvik har beskrevet Slungård som «en bulldozer av en statssekretær».

Da Helge Seip valgte å fratre som statsråd på grunn av motsetningene i Borten-regjeringen om EEC/EF, var Slungård på tale som hans etterfølger, men møtte motstand fra blant andre Gunnar Garbo og Halfdan Hegtun og fortsatte som statssekretær under kommunalminister Helge Rognlien frem til 1971. Slungård fulgte partiets flertall under Venstres landsmøte i 1972, da partiet sprakk i EF-saken. Slungård var Venstres nestformann for organisasjonssaker fra 1972 til 1982.Omtale på Torstein Slungårds 70-årsdag i Nationen, Oslo, 5. september 2001, s. 28.

Slungård var fylkesvaraordfører i Akershus fra 1972 til 1975 og mangeårig gruppeleder i fylkestinget og medlem av kommunestyre og formannskap i Nittedal. Etter kommunevalgene i 1975 ble han, med støtte fra alle de borgerlige partiene, valgt til ordfører i Nittedal for perioden 1976–1977.

Han var styreformann i Akershus Energiverk fra 1976 til 1995.

Næringsutvikling i distriktene I 1972 ble Slungård sekretariatsleder for Lokaliseringsutvalget, som var et kontaktorgan mellom industri og myndigheter for lokalisering av industrivirksomhet. I 1977 ble sekretariatet overført til Distriktenes utbyggingsfond. I 1980 ble Slungård leder for lokaliseringsavdelingen i Distriktenes utbyggingsfond, som i 1993 ble til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

I 1994 ble han regionsjef for næringsutvikling i seks kommuner i Nord-Østerdalen med kontorsted på Otta. Han gikk av med pensjon ved fylte 70 år i 2001.

Han var gift med Ingrun Slungård (1933–2021), født Guddal. De tok over hennes barndomshjem på Skeivollen på Dovre, i tillegg til hjemmet i Nittedal, og bodde fast på Dovre mot slutten av livet.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Statssekretærer fra Venstre Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Borten Kategori:Ordførere i Nittedal Kategori:Venstre-ordførere i Akershus Kategori:Vararepresentanter til Stortinget Kategori:Unge Venstres ledelse Kategori:Norske embets- og tjenestemenn Kategori:Personer fra Stjørdal kommune