For Alexandre Dumas den eldre, se Alexandre Dumas

Alexandre Dumas d.y. (fransk: fils) (født 27. juli 1824, død 27. november 1895) var sønn av forfatteren Alexandre Dumas den eldre (d.e.), père, og fulgte i hans fotspor ved å bli en feiret fransk forfatter av romaner og skuespill.

Liv og virke Moralist Alexandre Dumas den yngre ble født utenfor ekteskap i Paris, som (illegitim) sønn av kjolemakeren Marie-Catherine Labay og forfatteren Alexandre Dumas. I 1831 ble han likevel anerkjent legalt av sin far som også sørget for at han fikk den beste utdannelse på Institution Goubaux og Collége Bourbon.

Datidens lovverk gjorde det mulig for Dumas d.e. å ta sønnen fra moren, og hennes smerte som følge av dette, som sønnen arvet, inspirerte Dumas d.y. til å skrive om tragiske kvinneskikkelser. I bortimot alt han skrev vektla han moralske aspekter. I skuespillet Le Fils naturel (Den naturlige [uekte] sønn) utvikler han tanken om at hvis en mann setter et uekte barn til verden, har han en plikt til å gjøre barnet legitimt (ekte) og i tillegg gifte seg med moren.

I tillegg til å bære byrdene ved å være født utenfor ekteskap, var faren delvis av farget opprinnelse. På skolen ble Dumas d.y. stadig utsatt for rasisme og mobbet av sine klassekamerater. Barndomsopplevelsene hadde en dyp innflytelse på hans tanker, oppførsel og forfatterskap.

Kameliadamen i virkeligheten og som fiksjon thumb|Byste av Dumas d.y. av Jean-Baptiste Carpeaux, Orsay Museum I 1844 flyttet han til Saint-Germain-en-Laye for å leve med sin far. Der traff han Marie Duplessis, en ung kurtisane (en slags luksus-prostituert) som skulle bli inspirasjon til hans romantiske roman La dame aux camélias (Kameliadamen) i 1848. Dumas ga Duplessis penger for at hun skulle kunne opprettholde sin luksuriøse livsstil; hun døde ganske ung av tuberkulose. Etter hennes død kjøpte Dumas tilbake sine egne kjærlighetsbrev skrevet til henne og begynte arbeidet med det som skulle bli en av tidenes største kjærlighetshistorier, og dens store patos og tragisk storhet har kanskje ikke tålt tidens tann i samme grad som farens lette spenningsromaner.

Den tragiske fortellingen om den tuberkuløse unge elskerinnen ble først utgitt som roman i 1848. Senere utviklet han historien videre til et teaterstykke, som også fikk tittelen Kameliadamen (engelsk: Camille), og som ble forelegg for Giuseppe Verdis opera La traviata i 1853.

Kameliadamen forteller historien om den vakre Marguerite som lever et luksusliv i Paris betalt av rike menn, i en verden hvor det eneste som er forbudt er ekte følelser. Dramaet inntreffer når den vakre kurtisanen forelsker seg i den unge Armand, og elsker ham så dypt og rent at hun gir avkall på prostitusjonen for å leve et rolig liv på landet med Armand. Kameliadamen er blitt et av tidenes store romantiske ikoner. På film har hovedrollen blitt spilt av blant andre Greta Garbo; på teaterscenen har blant andre Vivien Leigh fremstilt Marguerite. Liv Bernhoft Osa er blant dem som har spilt denne rollen i Norge. På filmlerretet har blant andre Rudolph Valentino spilt hovedrollen som Armand.

Ettermæle I 1864 giftet Alexandre Dumas d.y. seg med Nadeja Naryschkine som han fikk en datter med. Etter at hans første kone døde giftet han seg med Henriette Régnier.

I løpet av sitt liv skrev Dumas d.y. tolv andre romaner og flere skuespill. I 1867 ble hans roman L'affaire Clemenceau (Affæren Clemenceau) utgitt. Den hadde klare selvbiografiske trekk som med mye av det han skrev. Den karakteriseres til å være blant hans beste utgivelser.

I 1874 ble han medlem av Académie française (Det franske akademi) og i 1894 ble han utmerket med Æreslegionen.

Alexandre Dumas d.y. døde ved Marly-le-Roi, Yvelines, den 27. november 1895 og ble begravd på Cimetière de Montmartre i Paris.

Bibliografi

Romaner og noveller (utvalg) 1846–1847: Aventures de quatre femmes et d’un perroquet 1848: Césarine 1848: La dame aux camélias (Kameliadamen) 1849: Le Docteur Servan 1849: Antonine 1849: Le Roman d’une femme 1849–1851: Les Quatre Restaurations – en serie historiske romaner som ble trykket som føljetonger i La Gazette de France under titlene Tristan le Roux, Henri de Navarre og Les Deux Frondes 1850: Tristan le Roux 1850: Trois Hommes forts 1851: Diane de Lys 1852: Le Régent Mustel 1853: Contes et Nouvelles 1853: La Dame aux perles 1866: L'Affaire Clemenceau, Mémoire de l'accusé

Skuespill (utvalg) 1848: Atala 1852: La dame aux camélias 1853: Diane de Lys 1855: Le Bijou de la reine 1855: Le Demi-monde 1857: La Question d'argent 1858: Le Fils naturel 1859: Un Père prodigue 1859: Un Mariage dans un chapeau 1864: L'Ami des femmes 1865: Le Supplice d'une femme 1866: Heloise Paranquet 1867: Les Idees de Madame Aubray 1869: Le Filleul de Pompignac 1871: Une Visite de noces 1871: La Princesse Georges 1873: La Femme de Claude 1873: Monsieur Alphonse 1876: L'Étrangère 1876: Les Danicheff 1876: La Comtesse Romani 1881: La Princesse de Bagdad 1885: Denise 1887: Francillon La Route de Thebes (uferdig)

Opera Verdis opera La traviata bygger på Dumas' La dame aux camélias.

Referanser

Litteratur Edore, Guy (1957): Kongen av Paris. En biografisk roman om far og sønn Dumas, overs. av Gerd Høst, Oslo: Aschehoug. Maurois, André (1957): The Titans, a three-generation biography of the Dumas. Overs. av Gerard Hopkins. New York: Harper & Brothers Publishers. OCLC 260126. Lewis, H. D. (1982): A Critical Edition of the Manuscripts of 'La Route de Thebes' by Alexandre Dumas fils. Doktoravh., Universitetet i Leeds.

Eksterne lenker

Biblioweb: Biografie, Bibliografie (fransk)

Dumas den yngre, Alexandre Kategori:Medlemmer av Académie française

Kategori:Æreslegionen Kategori:Personer fra Paris