Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.
Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker. miniatyr|Dyrehode og fugl (2021–2023) miniatyr|Jegeren drømmer (2017–2019) miniatyr|Triptykon (2017) Livsløp thumb|Barnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune.Området er i dag del av Vennesla kommune. Stedet er fraflyttet. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Opstad (1993) Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».
Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Etter to år på lærerskolen, giftet Krogstad seg og de nygifte flyttet til Oslo, hvor han begynte på SHKS.Hamre, Astrid (1987) «Venndøl i storformat». Sørlandet, 26.06.1987, s. 6
Han ble tidlig oppfordret av sine lærere til å søke om opptak ved Statens kunstakademi og studerte ved akademiet i perioden 1966–1970. Vinteren 1969 hadde han et studieopphold i Statens Kunstakademis hus i Arcueil, Paris. Hans hovedlærer ved akademiet var maleren, professor Alf-Jørgen Aas. Aas var i første rekke opptatt av fargen i maleriet, noe som passet Krogstad godt ettersom han alltid hadde vært interessert i å utforske fargens egenskaper og kvalitet.Innledning til separatutstilling i Asker Kunstforening Han har selv fremhevet at også Aas' menneskelige egenskaper har hatt stor betydning for hans kunstneriske utvikling.PMF (psevd.) «Ekstrem kunst». Fædrelandsvennen, 30.09.1967
I og etter akademitiden var EEC-kampen intens; Vietnamkrigen herjet og protesten mot det bestående kom ofte til uttrykk i de unge kunstnernes arbeider. I 1969 tok Krogstad og Øyvind Brune initiativet til en samfunnskritisk kunstutstilling i Christianssands Kunstforening. På inngangsdøra satte «Storn med flere» opp en plakat med teksten «Jeg er for en kunst som gjør noe annet enn å sitte på ræva i et museum», et sitat fra den amerikanske kunstneren Claes Oldenburg.«I am for an art that is political-erotical-mystical, that does something other than sit on its ass in a museum.» PhillyHistory.orgs nettsted; gjengir Oldenburg-sitatet. Besøkt 2012-02-12 Utstillingen, som rett og slett fikk navnet En utstilling, førte til mye bråk og avisskriverier og ble delvis sensurert.Et eksempel på en avisartikkel: Uleberg, Tormod «Anders Lange anmelder kunstutstillinga for pornografi». Sørlandet, 16.10.1969, s. 1 Krogstad var representert på utstillingen med Skjorta mi, et vertikalt verk i blandet teknikk («combine painting») som inngikk i en installasjon laget av Asle Raaen.
Det siste året på akademiet ble Krogstad, sammen med malerne Odd Nerdrum og Bjørn Carlsen; grafikeren Victor Lind og billedhuggeren Geir Stormoen, tatt ut til Den tredje nordiske ungdomsbiennalen, som ble arrangert i Oslo i mai 1970. Biennalen utviklet seg til å bli en stor mediesak, da en gruppe danske kunstnere ville installere seg selv i Kunstnernes Hus i noe som lignet en rotet hybel, med porno og karikaturer av personer i den norske kongefamilien på veggen. Bildende Kunstneres Styre (BKS) nektet dem dette. De danske kunstnerne flyttet dermed utendørs og oppfordret andre til å møte opp i Slottsparken med hasj, mat og soveposer.Bjørn Nørgaards plakat med oppfordring til okkupering av Slottsparken Fire av kunstnerne ble arrestert, og BKS besluttet å stenge utstillingen. Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre norske kunstnere hadde da trukket sine arbeider fra utstillingen, i protest mot utestengningen av danskene; blant dem var Krogstad.Krogstad, Bjørn «Dagens biennaleinnlegg». VG, 11.06.1970, s. 30
thumb|Krogstads silketrykk uten tittel, til GRAS grafikkmappe 1971 Etter at han hadde fullført sin utdanning ved akademiet i 1970, ble han med i den radikale kunstnergruppen GRAS. Gruppen besto i stor grad av de samme billedkunstnerne som året før hadde gjort seg bemerket med En utstilling. Kunstnerne i gruppen hadde et felles verksted i Oslo, der de laget silketrykk, planla aksjoner og utstillinger og diskuterte politikk. I 1971 utga de GRAS grafikkmappe 1971. Her var Krogstad representert med et silketrykk. Medlemmene av GRAS fortsatte å vise sitt politiske budskap i de utstillingene de deltok i, både i de utstilte verkene og i politiske og kritiske «happenings» i tilknytning til utstillingene. Han var også med på disse utstillingene, bl.a. med samfunnskritiske installasjoner, i samarbeid med andre medlemmer i gruppen. På utstillingen Miljø –70 i Trondhjems Kunstforening laget han en installasjon i samarbeid med Øyvind Brune.Flor, Harald (1970) «Omgivelser – innsigelser». VG, 04.09.1970, s. 31 Etter hvert følte Krogstad at gruppens politiske forventninger ble umulige å innfri. «For ham var det viktigste å uttrykke det eksistensielle i kunsten, ikke det politiske».Hennum (2007), s. 201 I 1973 gikk han ut av gruppen, da han fikk en stilling ved NTH og flyttet til Trondheim.
Ved NTH arbeidet han som vitenskapelig assistent (vit.ass.) ved Institutt for form og farge ved Arkitektavdelingen. Han skulle undervise arkitektstudentene i fagene estetisk kommunikasjon, fargebruk og tegning. Her kom han inn i et rikt og aktivt kunstnermiljø: Arkitekten og maleren, professor Arne E. Holm var instituttets leder. I tillegg arbeidet flere andre kunstnere der: Malerne Roar Wold og Lars Tiller og billedhuggeren Kristofer Leirdal hadde allerede vært der i flere år, mens Geir Stormoen og Bruno Lundström ble ansatt i 1970-årene. Maleren Håkon Bleken var ansatt ved samme institutt frem til 1973, og var en viktig kunstnerkollega også etter denne tid. I 1979 begynte Jan Brockmann som professor ved instituttet. Med ham kom den estetiske teori inn både i undervisningen og som en inspirasjon for de unge kunstnerne rundt ham.Bjerke (2011), s. 74 Den spansk-norske kunstneren Ramon Isern arbeidet også ved Arkitektavdelingen på denne tiden.
Etter at vit.ass.-perioden var omme, arbeidet Krogstad en kort tid som lærer ved Kunstkolen i Trondheim, før han ble tildelt et treårig universitetsstipend; etterfulgt av en amanuensisstilling ved Institutt for form og farge. Selv om kunstnerne hadde sine egne atelierer på NTH, syntes han det var vanskelig å kombinere en full undervisningsstilling med egen kunstnerisk utvikling.Opstad, Gunvald (1985) «Sterkt trekløver i kunstforeningen i høst». Fædrelandsvennen, 1985 I 1984 sluttet han derfor ved NTH for igjen å arbeide på heltid som kunstner.
I 1987 flyttet Krogstad, hans kone og deres datter (født i 1974) til Asker, der de hadde kjøpt boligen og atelieret etter hans lærer fra akademiet; Alf-Jørgen Aas.
Krogstad var en av ildsjelene og drivkreftene bak utviklingen av Galleri Trafo i den gamle transformatorstasjonen ved Asker stasjon. Han var også en periode kunstkonsulent for Asker kommune, og sto blant annet for utvelgelse og montering av kommunens kunstsamling til åpningen av Galleri Trafo.
Han har mottatt flere stipender og han har to ganger vært gjestekunstner i Schleswig-Holstein. I 1992 var han i Schleswig og i 1999 i Eckernförde. Vertskap var delstaten Schleswig-Holstein.
Kunst
Bjørn Krogstad har vært innom flere ulike billedspråk. Da han i et intervju i 1980 ble konfrontert med det intervjueren, professor Jan Brockmann, kalte «brudd og helomkast» i karrieren, svarte han: «Jeg har bare skiftet instrument. Du skifter ikke identitet selv om du skifter instrument.»Krogstad (1996), s. 52
Studier og eksperimentering thumb|upright|Buksa mi, combine painting, 1968 I studietiden eksperimenterte han en tid med franskinspirerte komposisjoner. G. Alfsen og B. Sørensen (1983) Han ble antatt til Høstutstillingen mens han ennå var student, og debuterte der i 1967 med oljemaleriet Mørk oppstilling, et ekspresjonistisk og figurativt bilde. Maleriet fikk positiv omtale. VGs kunstkritiker skrev bl.a.: «På Høstutstillingen hadde Bjørn Krogstad et stilleben som skilte seg ut ved sine uvanlige maleriske kvaliteter».Michelet, J.Fr. (1967) «Debutanter fra høstutstillingen». VG, 13.11.1967, s. 10
Han var tidlig opptatt av amerikansk samtidskunst og arbeidet både med action painting og combine painting, inspirert av blant andre den amerikanske kunstneren Robert Rauschenberg.Flor, Harald (1983) «Politisk grobunn for billedmessig mangfold». I: GRAS-10 år etter, utstillingskatalog. Les i fulltekst Krogstads kunstverk Skjorta mi og Buksa mi er utført i combine painting-teknikk. I denne teknikken innlemmes ulike objekter i kunstverkene, som dermed blir en mellomting mellom malerier og relieffer/skulpturer. De nevnte bildene inkluderer klesplaggene som ga bildene deres titler. Denne typen kunst var noe nytt i Norge da Buksa mi første gang ble utstilt i 1968. Disse arbeidene har senere vært med i flere utstillinger. Begge verkene eies i dag av Trondheim Kunstmuseum. Våren 2017 valgte Sverre Koren Bjertnæs disse to verkene i utstillingsserien Kunstnerens valg, der kunstmuseet inviterte kunstnere til å velge seg ut et favorittverk fra samlingene.Kunstmuseets informasjon om serien «Kunstnerens valg», med verk fra museets samlinger
Da denne ekspressive perioden var over, malte han en tid rene fargeflater i et formspråk sterkt beslektet med de amerikanske colorfield-malernes. Denne måten å male på fikk en brå slutt, da han en dag fikk se et av Ellsworth Kellys malerier, som var nesten identisk med et han selv hadde malt. «Da forsto jeg at dette formspråket var så basalt at det ikke kunne brukes til å uttrykke nyanserte ting».
Etter dette tok han utgangspunkt i egne opplevelser under et sykehusopphold. Resultatet ble de store «badescenene» som også har vært vist på senere utstillinger.
Figurkomposisjoner og fiktive portretter thumb|left|upright|Badebilde I, 1971thumb|upright|Overlegen, 1972 Fra første del av 1970-årene og fremover har Krogstad fremstått som en markant, figurativ maler.Bjerke (2011) s. 73 I 1972 hadde han sin første separatutstilling i Oslo Kunstforening. Der presenterte han flere figurative malerier i stort format, noen opptil 2,5 meter høye. Disse maleriene viste ensomme mannsskikkelser i udefinerte rom, der konturer, mønstre og former antydet badeværelser. Både Dagbladets og Aftenpostens kritikere trakk frem hans sans for fargens stofflige og koloristiske muligheter.Flor, Harald (1972) «Fra farge til handling». Dagbladet, 25.09.1972, s. 5Johnsrud, Even Hebbe (1972) «Strengt og dekorativt». Aftenposten, 23.09.1972, s. 5