Lilli Gjerløw (født 19. juni 1910 i Nord-Audnedal, død 4. desember 1998 i Oslo) var en norsk arkivar og skrifthistoriker, ekspert på analyse og datering av fragmenter fra liturgiske skrifter.
thumb|Gjerløw studerte til arkivar ved École Nationale des Chartes i Paris 1932–35. Etter examen artium 1929 i Arendal der hun vokste opp studerte hun ved Det Kongelige Frederiks Universitet og i tre år ved École Nationale des Chartes i Paris, hvor hun oppnådde tittelen archiviste-paléographe i 1935, altså arkivar innen paleografi (gamle skriftarter). Hun jobbet så ved Kjeldeskriftinstituttet 1935–80 med Oluf Kolsrud som hadde etablert det i 1922 og var hennes sjef frem til sin død i 1945.
Gjerløw var ofte i andre arkiver, som i Vatikanbiblioteket 1937. Hun fortsatte Kolsruds utredninger fra Nidarosdomen og tilskyndet Helge Fæhn til å utgi Manuale norvegicum (Presta handbók) i 1962. Det ble bind 1 av Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi. Selv ga hun ut Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (Orðubók) og Antiphonarium Nidrosiensis Ecclesiae som henholdsvis bind 2 og 3 i samme serie.
Hun ble dr.philos. 1962 med avhandlingen Adoratio Crucis. The Regularis Concordia and the Decreta Lanfranci, altså reglene for engelske klostre fra 970.
Gjerløw oversatte også mange skjønnlitterære bøker til norsk. Hun var en tid gift med Albert Lange Fliflet (1908–2001) som i 1967 utga Kalevala på norsk. Morgenbladets redaktør Olaf Gjerløw var hennes søskenbarn.
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1982 Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1984
Utgivelser
Referanser
Kategori:Norske oversettere Kategori:Norske middelalderhistorikere Kategori:Norske arkivarer Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Personer fra Arendal kommune Kategori:Fliflet (slekt)