Ishockey for menn var en turnering under vinter-OL 2014 som ble gjennomført i Sotsji, Russland, fra 12.-23. februar 2014. Det var femte gang siden vinter-OL 1998 at National Hockey League lot sine spillere få delta i OL-turneringen. Kampene ble bli spilt i to arenaer – Bolsjoj ispalass og Sjajba Arena.
Tolv nasjoner deltok i turneringen; ni av dem var direkte kvalifisert grunnet deres plassering på IIHFs verdensranking, mens de siste tre kvalifiserte seg gjennom kvalifiseringsturneringer. Lag fra tolv nasjoner ble seedet i tre grupper for gruppespillet. Turneringen bestod således av 28 kamper: 18 i gruppespillet; fire kvalifiseringskamper, fire kvartfinaler, to semifinaler, bronsefinalen og finalen.
Canada var regjerende olympiske mestre, og forsvarte gullmedaljen etter å ha slått Sverige 3−0 i finalen. Sverige tok dermed sølv, mens Finland igjen tok bronse etter å slått USA 5−0 i bronsefinalen. Finlands lagkaptein Teemu Selänne − som deltok i sin rekordtangerende sjette OL-turnering og i en alder av 43 år og 234 dager ble både den eldste spilleren i historien til å vinne OL-medalje og score et mål i OL − ble valgt til turneringens MVP.
Medaljevinnere {| class="wikitable" style="text-align:center;" |- ! colspan=3| 40px|Olympiske ringer Ishockey under Vinter-OL 2014, menn 40px|Ishockey
|Jamie BennPatrice BergeronJay BouwmeesterJeff CarterSidney CrosbyDrew DoughtyMatt DucheneRyan GetzlafDan HamhuisDuncan KeithChris KunitzRoberto LuongoPatrick MarleauRick NashCorey PerryAlex PietrangeloCarey PricePatrick SharpMike SmithMartin St. LouisP. K. SubbanJohn TavaresJonathan ToewsMarc-Édouard VlasicShea Weber |Daniel AlfredssonPatrik BerglundAlexander EdlerOliver Ekman LarssonJhonas EnrothJimmie EricssonJonathan EricssonLoui ErikssonJonas GustavssonCarl HagelinNiklas HjalmarssonMarcus JohanssonErik KarlssonNiklas KronwallMarcus KrügerGabriel LandeskogHenrik LundqvistGustav NyquistJohnny OduyaDaniel SedinJakob SilfverbergAlexander SteenHenrik TallinderHenrik Zetterberg | 'Juhamatti AaltonenAleksander BarkovMikael GranlundJuuso HietanenJarkko ImmonenJussi JokinenOlli JokinenLeo KomarovSami LepistöPetri KontiolaLauri KorpikoskiLasse KukkonenJori LehteräKari LehtonenOlli MäättäAntti NiemiAntti PihlströmTuukka RaskTuomo RuutuSakari SalminenSami SaloTeemu SelänneKimmo TimonenOssi VäänänenSami Vatanen
Arenaer Russland – Sotsji Bolsjoj ispalass(Большой Ледовый дворец)Åpnet: 2012Kapasitet: 12 000 Sjajba Arena(Ледо́вая аре́на Шайба)Åpnet: 2013Kapasitet: 7 000250px250px Turneringen skal avvikles i to arenaer i Sotsji. Hovedarenaen blir Bolsjoj ispalass («Store Ispalass») som ble åpnet i 2012. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 12 000 tilskuere og ligner et Fabergéegg, et kjent russisk kultursymbol.
Den andre arenaen er Sjajba Arena som ble åpnet i 2013. Den ligger 300 meter fra Bolsjoj ispalass med en tilskuerkapasitet på rundt 7 000 tilskuere. Navnet «Sjajba» stammer fra det russiske ordet for en hockeypuck.
Format Formatet er det samme som i 2010. I gruppespillet vil 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) spille tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng.
Etter at gruppespillet er avsluttet vil alle lag bli rangert fra 1D til 12D. Rangeringen blir avgjort etter følgende kriterier:
Høyere gruppeplassering Flest poeng Bedre målforskjell Flest mål Bedre plassering på 2013 IIHF verdensranking
De fire beste lagene i gruppespillet (det beste laget i hver gruppe (1D-3D) samt det beste laget på andreplass med det beste resultat) går til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene skal spille kvalifiseringskamper for å kvalifisere seg til kvartfinale (kalt «gruppe E»). Kvalifiseringskampene vil være:
5D mot 12D (vinner blir E1) 6D mot 11D (vinner blir E2) 7D mot 10D (vinner blir E3) 8D mot 9D (vinner blir E4)
Taperne av disse kvalifiseringskampene blir rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Vinnerne vil spille kvartfinale:
1D mot E4 (vinner blir F1) 2D mot E3 (vinner blir F2) 3D mot E2 (vinner blir F3) 4D mot E1 (vinner blir F4)
De fire seirende lagene spiller semifinale, hvor de fire tapende lagene blir rangert fra 5.- til 8.-plass. Hjemmelaget i semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet:
F1 mot F4 F2 mot F3
De to seirende lagene skal spille i finalen, mens de to tapende lagene skal spille bronsefinale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.
Tie-break Hvis to lag har like mange poeng så er det innbyrdes oppgjør som er avgjørende. Hvis flere enn 2 lag har like mange poeng avgjøres det ut fra en intern tabell, hvor kun poengene fra deres innbyrdes kamper teller. Følgende kriterer avgjør hvilket av lagene som er best rangert:
Flest poeng. Beste målforskjell. Flest antall mål. Beste resultat mot det nærmeste best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål). Beste resultat mot det nest best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål). Plassering på IIHFs verdensranking innen mesterskapet.
Overtid og straffeslag Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
Avtale mellom NHL, IIHF og IOK Det var lenge usikkert om NHL ville gi tillatelse til at spillerne kunne delta i OL, da NHL-eierne ønsket mere innflytelse og bedre betingelser for å gi slipp på sine beste spillere midt i NHLs regulære sesong. Blant andre de russiske NHL-sjernene Aleksandr Ovetsjkin og Jevgenij Malkin uttalte at hvis partene ikke ville komme til enighet, så ville han forlate NHL for å kunne spille på landslaget i OL på hjemmebane.
Den 19. juli 2013 kom NHL og deres spillerforening, National Hockey League Players' Association (NHLPA), til enighet med det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og Den internasjonale olympiske komité (IOK) om en avtale som innebar at NHL vil holde en pause fra 9. februar til 26. februar 2014, så ligaens spillere kan representere deres respektive landslag i den olympiske turneringen (12. til 23. februar 2014). Dette er femte gang på rad datert tilbake til 1998 at NHL-spillere har deltatt i OL. Mer enn 120 NHL-spillere forventes å konkurrere for sine respektive nasjoner. Som en del av den nye avtalen sender NHL syv hoveddommere og seks linjedommere til turneringen.
Kvalifisering
De ni beste nasjonene ifølge IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2012 er direkte kvalifisert til turneringen. Dessuten skal et antall ytterligere nasjoner spille kvalifiseringsturneringer om de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene er organisert således at 12 lag møtes i 3 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserer seg til OL.
10 fra Europa 40px|border|FinlandFinland 40px|border|LatviaLatvia 40px|border|NorgeNorge 40px|border|RusslandRussland(Vertsnasjon) 40px|border|SlovakiaSlovakia 40px|border|SloveniaSlovenia 40px|border|SveitsSveits 40px|border|SverigeSverige 40px|border|TsjekkiaTsjekkia 40px|border|ØsterrikeØsterrike 2 fra Nord-Amerika 40px|border|CanadaCanada(Tittelforsvarer) 40px|border|USAUSA
Seeding Gruppe A Gruppe B Gruppe C (1) (2) (3) (6) (5) (4) (7) (8) (9) (18) (15) (11)
Tropper
De deltakende nasjonenes ishockeyforbund skulle innsende en innledende spillertropp bestående av maksimum 22 løpere og 3 målvakter innen den innen den 7. januar 2014 klokken 18:00 (UTC+1) / 12:00 (UTC-4). De endelige og offisielle spillertroppene vil bli registrert i et møte hos OLs turneringsdirektorat en dag før starten av de respektive øvelsene, hvilket i ishockeyturneringen for herrers sammenheng er den 11. februar 2014, hvilket gir muligheten for å erstatte spillere i tilfelle av eventuelle skader i perioden opp til OL.
Gruppespill Gruppe A miniatyr|høyre|Gruppespillskamp mellom USA og Russland 15. februar 2014.
All tider er lokal tid (UTC+4).
Gruppe B
All tider er lokal tid (UTC+4).
Gruppe C
All tider er lokal tid (UTC+4).
Sluttspill Rangering etter gruppespill RangeringNasjonGruppe C 1 3 9 +5 10 1 A 1 3 8 +11 15 6 B 1 3 8 +9 11 5 B 2 3 7 +8 15 2 A 2 3 6 +3 8 3 C 2 3 6 +1 2 7 C 3 3 3 –1 6 4 A 3 3 3 –5 6 17 B 3 3 3 −8 7 15 A 4 3 1 −9 2 8 C 4 3 0 −5 5 11 B 4 3 0 −9 3 9 Nasjonen går videre til Kvartfinaler Nasjon må spille i Kvalifisering
Trekning
Kvalifisering til kvartfinale De fire beste lagene (1D-4D) går direkte til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene (5D-12D) skal spille kvalifiseringskamper.
De fire vinnerne av kvalifiseringskampene går til kvartfinalerunden, mens taperne blir rangert fra 9.- til 12.-plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet.
Alle tider er lokal tid (UTC+4)
Kvartfinaler Etter kvartfinalene vil vinnerlagene omrangeres mellom F1 og F4. Vinneren av 1D mot E4 blir omrangert til F1, vinneren av 2D mot E3 blir omrangert til F2, vinneren av 3D mot E2 blir omrangert til F3, og vinneren av 4D mot E1 blir omrangert til F4. Taperne av kvartfinalene får en sluttplassering mellom 5.- og 8.-plass basert på deres statistikker i gruppespillet.
Alle tider er lokal tid (UTC+4)
Semifinaler Alle tider er lokal tid (UTC+4).
Bronsefinale Tiden er lokal (UTC+4).
Finale Tiden er lokal tid (UTC+4).
miniatyr|høyre|Det canadiske laget feirer seieren over Sverige i finalen. Finalen var en omkamp av finalen under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Canada kjempet om å forsvare OL-tittelen fra 2010, mens Sverige kjempet om å vinne sitt tredje OL-gull og første siden 2006.
Canada satte inn kampens første mål da Jonathan Toews, etter en pasning fra Jeff Carter, styrte enkelt inn til 1-0 etter 13 minutter av første periode. Sveriges målvakt Henrik Lundqvist holdt svenskene inne i kampen, og det lå en scoring i luften. Med rundt fire minutter igjen av andre peridoe stjal Canadas kaptein Sidney Crosby − som stod uten mål foran den siste kampen − pucken fra svenskene og stormet alene mot mål og satte inn 2−0-scoringen. Elleve minuttet før slutt punkterte Crosbys klubb- og rekkekammerat Chris Kunitz (også han målløs før finalen) kampen ved å øke ledelsen til 3-0 da han utnyttet en tabbe av Daniel Sedin og klinket pucken i nettaket bak Lundqvist. Kampen endte med en 3−0 shutout til Canada og deres målvakt Carey Price.
Canada ble dermed første nasjon til å vinne OL-gull to ganger på rad siden Sovjetunionen gjorde det i 1984 og 1988. Det var samtidig Canadas første OL-gull i ishockey på europeisk jord siden vinter-OL 1952 i Oslo. Canadas general manager, Steve Yzerman, omtalte Canadas prestasjon i Sotsji som «den fineste defensive innsatsen noensinne for et kanadisk lag».
Sluttresultater Gullmedaljevinner i ishockeyunder de 22. olympiske vinterleker70px100px|border|CanadaCanada9. tittel Turneringens sluttresultater ifølge IIHF: 20px|Gullmedalje 20px|Sølvmedalje 20px|Bronsemedalje 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Prisutdeling Direktoratets prisutdeling Følgende spillere ble tildelt direktoratets pris for turneringens beste målvakt, forsvarsspiller og angrepsspiller av det internasjonale ishockeyforbundet:
Pris Utøver Nasjon Turneringens MVP Teemu Selänne Beste målvakt Carey Price Beste forsvarsspiller Erik Karlsson Beste angrepsspiller Phil Kessel
All-star lag