Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003. Hendelser
Antropologi 13. mars – Nature rapporterer om funn av år gamle fotavtrykk av mennesker som gikk oppreist i Italia.
Astronomi og romfart 22. januar - Jorden tar imot det siste svake signalet fra romsonden Pioneer 10 ble skutt opp i 1972 og ble den første romsonden som forlot solsystemet vårt. 1. februar - Den amerikanske romferjen Columbia havarerer 63 kilometer over Texas under hjemreisen til Jorden, som går seks ganger raskere enn lydens hastighet. Ulykken skjer to minutter før landing på Kenedy Space Center i Florida, og fem menn og to kvinner omkommer. 7. februar - Det gjøres et siste forsøk på å kontakte romsonden Pioneer 10, men avstanden på 1,2 milliarder mil fra Jorden er for stor. thumb|Planeten Mars, august 2003. 11. februar – NASAs WMAP-satellitt fullfører det første detaljerte kart over kosmisk bakgrunnsstråling i universet. Bildet avslører at universet er 13,7 milliarder år gammelt (innen én prosent feilmargin), og gir bevis som støtter den inflasjonsdrivende teori. Mars - Astronomer noterer den kalleste temperaturen som noensinne er notert i rommet, - 272 °C ved slukte stjernen Boomerang Nebula. Vindstyrken er 500 000 kilometer i timen, og kulden beror på vinder av ultrakall gass som trykkes ut fra Boomerang Nebula. 16. mai – Total måneformørkelse 31. mai – Årlig solformørkelse i Nord-Skottland, Færøyene, Grønland, og Island, med delvis formørkelse som dekker mye av Europa og Russland. 2. juni – Den første europeiske romsonde til Mars: Mars Express skytes opp. 25. august – Planeten Mars befinner seg i opposisjon og nærmest Jorden siden 57 617 f.Kr., ned et avstand på kilometer 27. september – Den første europeiske romsonde til Månen Smart 1 skytes opp. 15. oktober – Folkerepublikken Kina skyter opp Shenzhou 5, deres første bemannede romferd. Oktober–November – Solen har periode med maksimal høy aktivitet, genererer mange store solstormer og koronamasse-utbrudder. 9. november – Total måneformørkelse. 14. november – Transneptunske-objektet 90377 Sedna, et av de mest fjerntliggende objekter i solsystemet, oppdages av Palomar Observatory. 23. november – Total solformørkelse i Antarktis. 25. desember – Mars Express kommer inn i bane rundt Mars. Landingsfartøyet, Beagle 2 skulle lande på overflaten, men det gikk tapt (styret sannsynligvis). 2dF-undersøkelsen av galaksen rødforskyvninger publiseres.
Biologi 13. oktober – Open access vitenskapelig tidsskrift PLoS Biology fra Public Library of Science, starter opp.
Medisin 25. februar – En amerikansk forretningsmann blir som den første med diagnosen SARS i Hanoi, Vietnam, av WHO-legen Carlo Urbani. Den hittil største undersøkelsen om alkoholens innvirkning på riskikoen for hjerteinfarkt publiseres i USA. Kvinner som bærer slør i solfattige Norden risikerer ifølge leger ved Karolinska Institutet i Huddinge, Sverige å få engelsk syke. Mai - Et britisk forskerlag slår fast at fisken kjenner smerte da den fanges på kroken.
Meteorologi
Teknologi Mars – Verdens første digitalkamera med et organic light-emitting diode (OLED) display slippes av Kodak. 30. juli – Den siste gammeldagse folkevognboblen ruller ut fra samlebåndet i Puebla de Zaragoza, Mexico. 24. oktober – Concorde gjør sin siste flyging, dette avslutter en tidsalder med sivil overlydsreiser. Intel slipper Pentium M mikroprosessor.
Prisvinnere Abelprisen: Jean-Pierre Serre Bigsbymedaljen: Paul Nicholas Pearson Copleymedaljen: John Gurdon Davymedaljen: Roger Parsons Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning: Professor Einar Niemi, Universitetet i Tromsø Göran Gustafssonpriset: Molekylær biologi: Thomas Nyström Fysikk: Fredrik Laurell Kjemi: Mikael Oliveberg Matematikk: Sergei Merkulov Medisin: Patrik Rorsman Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Sverker Sjöström Karl Schwarzschild-medaljen: Erika Boehm-Vitense Nobelprisen: Fysikk: Alexej A. Abrikosov, Vitalij L. Ginzburg og Anthony J. Leggett Kjemi: Peter Agre og Roderick MacKinnon Fysiologi/Medisin: Paul C. Lauterbur og Peter Mansfield Steeleprisen: Ronald Jensen, Michael Morley, John Garnett, Ronald Graham og Victor Guillemin Sylvestermedaljen: Lennart Carleson Turingprisen: Alan Kay Wollastonmedaljen: Ikuo Kushiro
Fødsler 4. mai – Idaho Gem, det første klonede muldyret 28. mai – Prometea, den første klonede hest.
Dødsfall
|Januar ||12. || Dean Amadon || || ornitolog||align=center|90 ||align=center|1912 || Dean Amadon (1912-2003) i Bibliothèque nationale de France
|rowspan=8|Februar ||rowspan=7|1. || Michael P. Anderson || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center|43 ||align=center|1959 || Former Washington residents Michael Anderson and William McCool, and five fellow astronauts, die when space shuttle Columbia disintegrates during re-entry on February 1, 2003 i historylink.org
| David M. Brown || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center|46 ||align=center|1956 || David McDowell Brown i findagrave.com
|Kalpana Chawla || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center| ||align=center|1961 ||
|Laurel Clark || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center| ||align=center|1961 ||
|Rick Husband || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center| ||align=center|1957 ||
|William C. McCool || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center| ||align=center|1961 ||
|Ilan Ramon || || romfarer, mannskapet på STS-107 ||align=center| ||align=center|1954 ||
| 14. || Dolly (sau) || || verdens første klonede pattedyr ||align=center|6 ||align=center|1996 || |- |Mars ||29. || Carlo Urbani || || lege, mikrobiolog, oppdager av SARS ||align=center|46 ||align=center|1956 || Dr. Carlo Urbani of the World Health Organization dies of SARS i WHO
|rowspan=2|April ||17. || Robert Atkins || || lege spesielt innen ernæring ||align=center| ||align=center|1930 ||
| 20. || Bernard Katz || || nobelprisvinner ||align=center| ||align=center|1911 || |- |rowspan=2|Mai ||rowspan=2|28. || Oleg Makarov || || kosmonaut ||align=center| ||align=center|1933 || |- | Ilya Prigogine || || kjemiker og fysiker, nobelprisvinner ||align=center| ||align=center|1917 ||
|August ||4. || Frederick Chapman Robbins || || nobelprisvinner ||align=center| ||align=center|1916 || |- |September ||9. || Edward Teller || || fysiker, oppfinner av hydrogenbomben ||align=center| ||align=center|1908 ||
|Oktober ||13. || Bertram N. Brockhouse || || canadisk fysiker, nobelprisvinner ||align=center| ||align=center|1918 ||
Referanser
Eksterne lenker