Inverness (skotsk-gælisk: Inbhir Nis, «Munningen av elven Ness»; skotsk: Innerness) er administrasjonsbyen i den skotske regionen Highland og kalt for høylandets hovedstad ved å være det administrative senteret for Highland-rådetThe Highland Council, arkivert fra originalen den 20. juli 2007 Historisk sett fungerte den som grevskapsbyen i tradisjonelle grevskapet Inverness-shire. Inverness ligger i nærheten av to historiske kampplasser: Blar Nam Feinne («Fingaliernes slagmark») på 1000-tallet vest for byen hvor de skotske styrkene til Malcolm III av Skottland møtte de norske styrkene til Torfinn Sigurdsson Rike, jarl på Orknøyene.MHG3417 - Blar Nam Feinne, Highland Historic Environment Record Det andre var slaget ved Culloden, 5 km øst for byen, mellom skotske jakobitter til Charles Edward Stuart og britiske styrker den 16. april 1746.«Inverness city», Inverness-scotland.com. Arkivert fra originalen den 4. juli 2010 Inverness ligger i det store dalføret Great Glen (Gleann Mòr) ved sin nordøstlige ende der elven Ness kommer inn i den store bukta Beauly Firth. Senest ble det opprettet en bosetning på 600-tallet, og det første kongelige charteret ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness og Inverness-shire er nært knyttet til forskjellige innflytelsesrike skotske klaner, inkludert Mackintosh, Fraser og MacKenzie.MacKenzie, Alexander (1894): History of the Mackenzies: With Genealogies of the Principal Families of the Name. Inverness: A & W MacKenzie.
Befolkningen i Inverness vokste fra 40 969 i 2001 til 46 969 i 2012, ifølge World Population Review."Inverness: Population" World Population Review Det større Inverness-området, inkludert Culloden og Westhill, hadde en befolkning på 56 969 i 2012. I 2016 hadde det en befolkning på 63 320.«Mid-2016 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland» , National Records Scotland (NRS). 31. mai 2013. Inverness er en av Europas raskest voksende byer, «Inverness: the new Shangri-La?», Newstatesman.com. Arkivert fra originalen den 27. september 2012. med en fjerdedel av befolkningen i Highland som bor i eller rundt den,«Overview of Inverness», Scottish-places.info. Arkivert fra originalen den 8. september 2010 og er rangert som femte av 189 britiske byer for sin livskvalitet, den høyeste av enhver skotsk by. «Is your home recession proof?», The Daily Telegraph. London. 7. februar 2008. Arkivert fra originalen den 9. juni 2008. For 2020 er befolkningstallet beregnet til 47 790 i byen og for det urbane området 63 730 personer.«Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland» . National Records of Scotland. 31 mars 2022
Inverness er vennskapby med en tysk by og to franske byer.
Forhistorie og arkeologi Mye av det som er kjent om forhistorie til Inverness kommer fra arkeologiske arbeider som foregår før bygge-/utviklingsarbeid som en del av planprosessen.
Mellom 2009-2010 oppdaget arkeologiske undersøkelser i forkant av opprettelsen av flomforsvar sør for byen ved gården Knocknagael av GUARD arkeologi et arkeologisk sted som viste at mennesker hadde bodd i Inverness-området fra minst 6500 f.Kr., innenfor sen mesolittisk tid (steinalderen). Det samme stedet viste folk som bodde/arbeid i området fra midten av 6000 f.Kr. inn i sen jernalder (900-tallet e.Kr.) med mest aktivitet i bondesteinalderen, tidlig neolittisk tid (3000-tallet f.Kr.). Arkeologene fant også et stykke flint fra Yorkshire som viste at folk i Inverness kan ha handlet med Yorkshire under yngre steinalder. Vol 64 (2016): «Relieving Floods, Revealing History: Early Prehistoric Activity at Knocknagael Farm, Inverness», Scottish Archaeological Internet Reports. journals.socantscot.org.
Mellom 1996-1997 foretok CFA Archaeology (den gang en del av Universitet i Edinburgh) utgravninger av cropmarks (engelsk betegnelse for spor som fremtrer i vegetasjonen fordi jorda i og over kulturminnene har forskjellig evne til å holde på fuktighet)Karlberg, Inger; Jerkø, Sidsel: Veileder i utbygging for arkeologer og i arkeologi for byggebransjen, ACES, Riksantikvaren og Sintef Byggforsk, s. 110 vest i Inverness i forkant av byggingen av en detaljhandels- og forretningspark. En gravplass fra bronsealderen ble oppdaget i 1996 og i 1997 fant arkeologene restene av en boplass fra bronsealderen og en boplass jernalderen, med en jernsmed. Det er et av de tidligste eksemplene på smedarbeid med jern i Skottland. Jernalderbosetningen hadde romerske brosjer fra 100-200-tallet e.Kr., noe som tyder på handel med Romerriket. På samme måte viste bronsealderstedet tegn på metallproduksjon med keramiske stykkeformer formet for støping av bladformede sverd fra sen bronsealder.Vol 47 (2011): «A Later Prehistoric Settlement and Metalworking Site at Seafield West, near Inverness, Highland», Scottish Archaeological Internet Reports. journals.socantscot.org. En sølvkjede på 2,9 kg datert til 500–800 e.Kr. ble funnet like sør for Torvean i 1983.«Torvaine, Caledonian Canal». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 10. juli 2012. Sitat: «Silver chain was found at grid reference NH65424346 when digging the Caledonian Canal in 1809.»
Historie Piktere thumb|left|Inverness mot slutten av 1600-tallet thumb|En framstilling av sankt Columba foran borgen til kong Bridei I av pikterne Inverness var et kjerneområde til piktene og hvor deres konge oppholdt seg. I 569 e.Kr. ble de besøkt av sankt Columba med den hensikt å misjonere om kristendommen til den piktiske kongen Bridei (styrte ca. 550–584), som skal ha oppholdt seg i festningen på Craig Phadrig, «Craig Phadrig, Inverness», Walk in Scotland, 27. mars 2008. Arkivert fra originalen den 10. august 2010. på den vestlige delen og i utkanten av byen. En kirke eller en munkecelle antas å ha blitt etablert av tidlige keltiske munker på St Michael's Mount, en haug nær elven, nå stedet for Old High Church «Inverness churches», Churchesinverness.com. Arkivert fra originalen den 29. juni 2010. og kirkegården.
Middelalderen Den eldste historien til byen ligger i en gråsone mellom legender og faktisk historie. Den gæliske kongen Mac Bethad Mac Findláich (Macbeth) hvis drap på kong Duncan fra 1000-tallet ble udødeliggjort i Shakespeares stort sett fiktive skuespill Macbeth, holdt et festning i byen hvor han regjerte som mormaer (jarl) av Moray og Ross. «Destinations Inverness», Loganair. Arkivert fra originalen den 16. juli 2012.
En tradisjonen hevdet at Inverness Castle ble bygget av Malcolm III, etter at han hadde jevnet festningen til Mac Bethad, som sto på en høyde rundt 1 km mot nordøst, til grunnen. Motivasjonen var ifølge en senere tradisjon at Mac Bethad hadde myrdet Malcolms far Duncan der. Den strategiske lokaliseringen til Inverness har ført til mange konflikter i området. Det sies at det var et slag tidlig på 1000-tallet mellom kong Malcolm III og Torfinn Sigurdsson Rike fra Orknøyene ved Blar Nam Feinne, sørvest for byen.«Blar Nam Feinne», Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 12. juli 2012. Blar Nam Feinne is on Cnoc na Moine (grid reference NH595433).
Det første kongelige charter ble gitt av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Inverness hadde fire tradisjonelle markeder, inkludert Legavrik eller «Leth-Gheamhradh», som betyr midtvinter, og Faoilleach. Kong Vilhelm I (død 1214) ga Inverness fire charterbrev, hvorav den ene opprettet Inverness som en kongelig by. «Royal Charter Issued by William the Lion (1165-1214)», Ambaile. Highland History & Culture Av det dominikanske klosteret som ble grunnlagt av Aleksander II i 1233, er det bare én søyle og en slitt ridderfigur igjen i en bortgjemt kirkegård nær sentrum. «Inverness, Friars' Street, Dominican Friary», Canmore «The Dominican Order’s Relationship with Alexander II and Alexander III of Scotland, (1230 - 1286)», Academia.edu Stewart, Gregor (2018): Secret Inverness, Amberley Publishing Limited, kapittel 4
Middelalderens Inverness ble regelmessige angrepet fra de vestlige øyene, spesielt av klanen MacDonald, lordene av øyene, på 1400-tallet. I 1187 ledet en Domhnall Bán (Donald Ban) øyboere i et slag ved Torvean mot menn fra Inverness Castle ledet av guvernørens sønn, Donnchadh Mac An Toisich (Duncan Mackintosh). «Torvaine, Torbane». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 15. juli 2012. RCAHMS locate the battle of Torvean at grid reference NH65414346 Begge lederne ble drept i slaget, og Donald Ban skal ha blitt gravlagt i en stor varde nær elven, like ved der en sølvkjede ble funnet. «Torvaine». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 7. juli 2012. The cairn at grid reference NH65424346 disappeared in the 19th or 20th centuries, it has also been claimed to mark the resting place of St Bean(Beóán) the Culdee. Lokal tradisjon hevder at innbyggerne kjempet mot klan MacDonald i 1340 i slaget ved Blairnacoi på Drumderfit Hill, nord for Inverness over Beauly Firth. «Battle of Blairnacoi, Drumderfit Hill». CANMORE. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 24. desember 2012. Grid reference NH656521 Donald av Islay var på vei til slaget ved Harlaw i 1411, utkjempet mot Alexander Stewart, jarl av Mar, ble byen herjet.«Battle of Harlaw», UK Battlefields Resource Centre. The Battlefields Trust. Arkivert fra originalen den 12. desember 2010. 16 år senere holdt Jakob I av Skottland parlament i festningen hvor de nordlige klanhøvdingene var innkalt, hvorav tre av dem ble arrestert for å ha trosset kongens befaling. Klanen Munro beseiret klan Mackintosh i 1454 i slaget ved Clachnaharry like vest for byen.«Site Record for Clachnaharry, Clan Battle Monument, Clachnaharry Memorial». Canmore. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland. Arkivert fra originalen den 7. juli 2012. Battle of Clachnaharry took place at grid reference NH6454946448.Klanen Donald og deres allierte i ytterligere et klanoppgjør stormet festningen under angrepet på Ross i 1491. «The Raid on Ross - 1491», Clan-cameron.org
Det er en bro som binder sammen byen, og i eldre tider var denne laget av tre. I dag står det en stenbro, og historien forteller at for århundrer siden ble broen jevnlig ødelagt av en klan som presset byen for løsepenger for å la dem bygge den opp igjen.
Etter middelalderen thumb|Inverness Castle Sommeren 1562 reiste Maria Stuart sammen med James Stewart, 1. jarl av Moray, på kampanje mot den mektige katolske fraksjonen i nord, familien Gordon i Huntly.Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, Grove Press, s. 160 Da dronningen fikk portene til Inverness Castle stengt foran seg ble festning beleiret og falt etter tre dager. Festningens guvernør ble hengt for forræderi. George Gordon, 4. jarl av Huntly, ble beseiret i en trefning nær Aberdeen og døde etter at han ble tatt til fange.Bain, Joseph, red. (1898): Calendar State Papers Scotland. bind 1. s. 651. Det nåværende Inverness Castle er et slott etter å ha blitt bygd i 1836 på samme sted som festningen.
Utenfor de da nordlige grensene av byen bygde Oliver Cromwell et festningsverk som kunne romme 1000 mann, men med unntak av en del av vollene ble det revet etter Cromwells under restaurasjonen. Den eneste overlevende moderne resten er et klokketårn.
Inverness spilte en rolle i det jakobittiske opprøret i 1689. I begynnelsen av mai ble byen beleiret av en gruppe av jakobitter ledet av MacDonell fra Keppoch. Byen ble faktisk reddet av John Graham, 1. vicomte Dundee, den overordnede jakobittiske kommandanten, da han ankom med den viktigste jakobittiske hæren, selv om han krevde at Inverness bekjente lojalitet til kong Jakob VII.Scott, Andrew Murray (1989): Bonnie Dundee: John Graham of Claverhouse. Birlinn. ISBN 0-85976-532-6. s. 104-105