Sven Føyn (født 26. november 1908 i Bergen, død 8. januar 1987 i Oslo) var en norsk geolog med Finnmark som spesialitet.
Han studerte til cand.real. i mineralogi og petrologi 1935, og mottok Reuschmedaljen i 1940, gitt av Norsk geologisk forening til yngre geologers avhandlinger. Han deltok med blant andre Anatol Heintz i den engelsk-norsk-svenske ekspedisjon 1939 til nordvestlige Spitsbergen. Fra 1938 til 1947 var han lektor på Kongsberg videregående skole (rektor 1945–47).
Under den andre verdenskrig var han i Hjemmefrontens ledelse på Kongsberg, hvor han var en del av Tanum-gruppen. Han ble i utgangspunktet rekrutert om å distribuere den illegale avisen Bulletinen, en avis han brukte som utgangspunkt for å produsere og gi ut Vi-H7 i Kongsberg. 9. april 1942 ble han arrestert og sendt til Grini, forså videre til Elvenes ved Kirkenes, et opphold som varte totalt sju og en halv måned. Han ble igjen arrestert høsten 1943 og sendt til Bredtevt, hvor han ble sittende ni og en halv måned.
Han etterfulgte i 1951 Carl Bugge som direktør for Norges geologiske undersøkelse (NGU), og startet blant andre større undersøkelser i Nord-Norge, som del av Nord-Norgesplanen. Ettersom NGU i 1957–58 skulle flyttes til Trondheim, sa han opp jobben og ble etterfulgt av Harald Bjørlykke. Selv tiltrådte Føyn en lærerstilling ved Aars og Voss skole i Oslo. I 1960 ble han første rektor ved den nybygde Eikeli videregående skole i Bærum. Han fortsatte sine sommerlige ekskursjoner til Finnmark, særskilt Tana, og oppnådde en dr.philos. i 1968. Føyn pensjonerte seg i 1975, men fortsatte som emeritus ved NGU sitt Oslo-kontor. Føyn var også styreformann for Norsk Geografisk Selskap fra 1961.
Publikasjoner
Fotnoter
Referanser Litteratur
Kategori:Norske geologer Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo Kategori:Personer fra Bergen kommune