thumb|Carta dialectala dil Grischun: Sursilvan (uten tuatschin og medelin). Tuatschin og medelin.
Tuatschin er dialekten av retoromansk som snakkes i området Tujetsch som ligger helt vest og øverst i Surselva i kanton Graubünden i Sveits. Tuatschin er en undervariant dialekten sursilvan, og uttales «toatshin» med trykk på siste stavelse og lang «i». Tuatschin utgjør, sammen med dialekten medelin i nabodalen Val Medel, en regional variant av sursilvan som betegnes «sursilvan vegl», det vil si «det gamle sursilvan». Tuatschin oppviser noen trekk fra dialektene i Sutselva og Surmeir i midtre deler av Graubünden samt noen trekk fra dialektene i Øvre- og Nedre Engadin, trekk som har gått tapt i «sursilvan niev», det vil si «det nye sursilvan». Sistnevnte form, sursilvan niev, tales på strekninga fra Mustér og ned til Flem / Flims inkludert sidedalen Val Lumnezia.
Tuatschin i Tujetsch synes å ha vært immun mot de språklige endringer som fant sted i resten av Surselva i det 15. og det 18. århundre. Disse endringene førte til at sursilvan fjernet seg litt fra de 4 andre retoromanske dialektene sutsilvan, surmiran, putèr og vallader. Dermed kan man ved noen sider av sursilvan si at det finnes en språklig forbindelse mellom tuatschin og «sentralretoromansk» (sutsilvan og surmiran) og engadinsk (putèr og vallader). Det samme kan til en viss grad sies om dialekten medelin i Val Medel. Medelin inneholder elementer fra både tuatschin og nabolandsbyen Mustér, i tillegg til egne trekk fra Val Medel. Bemerkelsesverdig er det at enkelte former i tuatschin stemmer overens med det nye standardiserte enhetsskriftspråket «Rumantsch Grischun (RG)» som ble laget i 1982 for hele Graubünden, et skriftspråk som ikke har funnet gjenklang hos mange brukere av retoromansk.
Geografisk avstand til resten av Surselva har nok bidratt til at tuatschin kunne bevare sin særegenhet ved uttale og bøyning og utvikling av egne trekk, til tross for at resten av Surselva gjennomgikk en del språklige forandringer opp gjennom århundrene. Kanskje har det også eksistert kontakt med den italienske befolkninga nord i kanton Tessin (Ticino) i de to dalstrøkene Valle Leventina og Valle di Blenio, da noen ord her oppviser likhetstrekk med tuatschin.
Tuatschin skiller seg litt fra øvrig sursilvan både i uttale og bøyning, de aller fleste ord i ordforrådet er imidlertid like. Særegenhetene ved tuatschin er mest fremtredende i landsbyene Rueras, Sedrun og Mumpé-Tujetsch i midtre og nedre områder i dalen Tujetsch, og mindre fremtredende helt øverst i dalen på stedene Selva og Tschamut. På de to sistnevnte steder likner dialekten mer på uttalen man finner i Mustér / Disentis rett øst for Tujetsch.
Fonetiske særegenheter, diftongering thumb|300px|right|Sedrun thumb|300px|right|Sedrun thumb|300px|right|Rueras thumb|300px|right|Tschamut
Én av de viktigste særegenhetene ved tuatschin er diftongering av enkle vokaler i sursilvan. Diftongene oppviser likheter med vallader og jauervarianten. Diftongen «ai» i stedet for trykksterk «e» særlig i infinitivsendelser og suffikser : Tuatschin Sursilvan duair duer plaschair plascher (uttales plisché) schair scher vulair vuler (NB: I verb som har trykk på siste stavelse er «r» på slutten som regel stum. Vokalen «u» uttales «o»).
I ord som :
Tuatschin Sursilvan nair ner vair ver Mustair Mustér ain en ainta enta dadains dadens (trykk på siste stavelse) aindadains endadens (trykk på siste stavelse)
I substantiv som :
Tuatschin Sursilvan divertimain divertiment bastimain bastiment engraziamain engraziament leghermain legherment piemain pigiament (NB: I ord som slutter på «-ment» er «t» på slutten som regel stum. Trykket ligger på siste stavelse).
Diftongen «ia» i stedet for trykksterk «e» i ord som :
Tuatschin Sursilvan ensiamen / ansiamen ensemen (trykk på nest siste stavelse) cuntianz cuntenz (cuntent) dianter denter dianterain denteren (trykk på siste stavelse) marianda marenda miasa mesa miasanotg mesanotg miasadad mesadad tiamps temps sianter suenter (uttales soénter) siantermezdé suentermiezdi, suentermiezgi (trykk på siste stavelse) (NB: «Z» uttales som «ts»).
Diftongen «ue» i stedet for «uo» i ord som :
Tuatschin Sursilvan buép buob nuét nuot uést (uttales oéscht) uost (uttales oåscht, trykk på siste stavelse) dacuért dacuort decuérs decuors
Diftongen «ei» i stedet for «e» og «ié» i ord som :
Tuatschin Sursilvan cascheil caschiel (trykk på nest siste stavelse) eir ier greiv grev neiv niev peida peda reiven rieven
Diftongen «ao» i stedet for trykksterk «o» foran «n» i ord som :
Tuatschin Sursilvan dentaon denton vinavaon vinavon avaon avon pardanaonza perdanonza taon ton uffaon affon vaonza vonza (NB: Enkel «o» uttales «å»).
Palatalisering En annen vikitig særegenhet er palatalisering som berører både vokaler og konsonanter og følgende forandringer oppstår : Sursilvan Tuatschin -a- -e- -c- -tg- -g- gi- eller -j-
Eksempler på dette er : Trykksterk «e» i stedet for trykksterk «a» i kontakt med palatal konsonant i infinitivsendelsen til verb fra første konjugasjon (som alle har trykk på siste stavelse) : Tuatschin Sursilvan bugner bugnar carger cargar magler magliar pazier piztgar giavischer giavischar
og i ord som :
Tuatschin Sursilvan bie (flertall: biers) bia (flertall: biars) biera biara cugleda (uttales koljéda) cugliada (uttales koljada) jeda ga, gada vargieda vargada (fem.) tgesa casa viedi viadi Valtgeva Valcava
Men imidlertid i midten av verb med tre stavelser ofte «a» i stedet for «i» foran palatal lyd : Tuatschin Sursilvan gartager gartegiar (uttales gartigiar, gartiar) ramagler remegliar (uttales ramigliar) schurmager schurmegiar (uttales schurmigiar, schurmiar) surlascher surlischar (NB: «GL» her uttales som «LJ» som i «medalje». «-Gi-» blir uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John»).
-tga- eller -tge- i stedet for -ca- i ord som :
Tuatschin Sursilvan martgau marcau tge / tga che tgaura caura tgesa casa (NB: «au» uttales «ao», «c» og «ch» uttales «k», «tg» uttales som «tj» i de norske ordene tja, kjære).
Også tgo- for co- i ord som : Tuatschin Sursilvan tgomba comba tgombra combra gia-, -gie-, -ge-, gio- i stedet for ga-, go- i ord som : Tuatschin Sursilvan giassa gassa varger vargar gionda gonda vargiao vargau vargieda vargada (fem.) -j- i stedet for -g- i ord som : (NB: Trykk på siste stavelse) Tuatschin Sursilvan lai lag pier pagar ruier rugar sier segar tussier tussegar Ingen -gi- i ord som : Tuatschin Sursilvan lier ligiar liom ligiom liongia ligiongia plevia plievgia geevia (lang e) gievgia
Andre karakteristiske fonetiske særegenheter Hele ordformer i stedet for forkortede former i ord som : Tuatschin Sursilvan ora o sedora siado sura su Enkel konsonant i ord som : Tuatschin Sursilvan aut ault fautsch faultsch tgautschas caultschas uaut uaul uzar alzar Færre vokaler i ord som : Tuatschin Sursilvan jo jeu gliud (uttales ljot) glieud (uttales i étt ord, som ljeaøt, ljaot) liur lieur Presens av 3.person entall og flertall for verbene «far», «haver», «ir», «saver» uttales med «å» : (NB: «H» i begynnelsen av ord er som regel stum). Sursilvan Tuatschin Tuatschin 3.pers. ent. Tuatschin 3.pers. flt. Sursilvan 3. pers. ent. Sursilvan 3. pers. flt. far (å gjøre) far få fån fa fan haver (å ha) havair hå hån ha han ir (å gå) ir vå vån va van saver (å vite, kunne) savair så sån sa san Likeledes blir følgende stedsadverb uttalt med «å» : Tuatschin Sursilvan kå cheu lå leu tschå tscheu Enkelte stedsnavn som ender på -eu uttales som -ai : Tuatschin Sursilvan Bugnai Badigneu ved Sagogn Urschai (Nurschai) Urscheu ved Vuorz Enkeltord som : Tuatschin Sursilvan betg, betga (uttales betj, betja) buc, bu, buca (uttales bok, bo, bokka) brui brutg daple dapli ple pli de di, gi * se si anse ensi siantermezdé suentermiezdi, suentermiezgi * (trykk på siste stavelse) puspé puspei (uttales poschpei / poschpai, trykk på siste stavelse) ugen (uttales o-dzjénn)* bugen (uttales bo-dzjénn)* uschia, uschea aschia (trykk på nest siste stavelse) deesch (lang e) diesch (trykk på første stavelse) Forklaring til * : «G» blir i enkelte posisjoner uttalt som en stemt «dzj»-lyd som j-en i det engelske ordet «John».
Morfologiske særegenheter Presens av 3. person entall av verbet «esser» (å være) : Tuatschin Sursilvan se ei (ofte «eis» foran vokal) sai eisi Sammenlikn setningene: Sursilvan : Gievgia ei il Toni sesferdentaus, aschia eis el mitschaus. Tuatschin : Gevia se ´l Toni sesfardantaus ni uschea se ´l mitschaus. Dativ («til eller for hvem ?») dannes med «LI» eller, som ved genitiv, med «DA», og ikke med «A (AD foran vokal)» som i sursilvan : Sursilvan Tuatschin La femna ha engraziau ad el. La femna ho engraziau li el. Jeu hai detg al Paul…. Ju ha detg li Paul…. Jeu dun a Vus il cunti. Ju dun da Vus il cunti.
Leksikalske særegenheter Tuatschin Sursilvan curschauna crutscha da miez rasdar tschintschar (risdar)
Intervju og reportasjer på tuatschin Følgende intervju fra Radio Rumantsch foregår mellom personer fra Tujetsch. Fra programserien «il Radioarchiv» finnes følgende reportasje fra Tujetsch der mange personer med tuatschindialekt blir intervjuet. Intervju med Conny Monn fra Sedrun i Tujetsch kan høres her. Intervjuer Hubert Giger har medelin-dialekt fra Val Medel i Surselva.
Tuatschin på Radio Rumantsch Følgende personer i RTR har tuatschindialekt :
Tujetsch Marlene Leupi Angela Hendry
Eksterne lenker Artikkel om tuatschin på sursilvan. Om stedet Mumpé-Tujetsch på tysk. Informasjonsside om Tujetsch på tysk og sursilvan. Om språket i Tujetsch på stedets informasjonsside. Artikler om Tujetsch på sursilvan. Kart over kanton Grischun / Graubünden.
Kategori:Retoromansk