Protoktister sammen med flercellede dyr, flercellede sopper og landplanter, utgjør eukaryoter. I tradisjonell systematikk brukt om en parafyletisk samling av mange grupper, for eksempel: Alveolata Amoebozoa Cercozoa foraminiferer gulbrune alger krageflagellater kransalger mikrosporidier radiolarier øyeflagellater
mini|En samling protoktister Protoktister eller protister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som verken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protister er encellede (unntak er flere algetyper).
Betegnelsen protist ble første gang bruk av Ernst Haeckel i 1866 som en betegnelse på encellede organismer. Etter Whittakers introduksjon av femrikesystemet i 1969 ble protistene etablert som et eget rike innen biologisk systematikk. Gruppen er svært uensformet både morfologisk (fra encellede organismer til meterstore koloniorganismer), systematisk (i og med at gruppen er parafyletisk) og økologisk (dvs. i levevis).
Protistenes plassering Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av rikene av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller riker i den taksonomiske systematikken:
Prokaryoter: Bakterier (Bacteria, Eubacteria) Arkebakterier (Archaea) Eukaryoter: Protoktister (Protista) Planter (Plantae) Sopp (Fungi) Flercellede dyr (Animalia)
Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig naturlige grupper.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha