Nådens veg eller Nådevegen (norrønt: Liknarbraut) er et kristent dikt skrevet på Island enten omkring 1250-1275Olaf Hanssen i innledningen til diktet i Norrøne kristenkvæde, 1928.Datert til «utgående sturlungatid» av Fredrik Paasche 1924. eller på 1300-talletAnne Holtsmark, sitert i Ivar Orglands innledning til Nådens veg, 1994.. I form og innhold er diktet en lovsang til korset – et «krosskvede», skrevet i versmålet dróttkvætt.
Diktet er i tre deler: Innledningen (vers 1-12) skildrer den unge, anonyme forfattens intensjon, og inneholder en bønn om Guds nåde og om inspirasjon fra det høye. Stevbolken (vers 13-29) skildrer lidelseshistorien, med et stev som gjentas symmetrisk som siste halvdel av vers 13, 17, 21, 25 og 29: «Kristi kross kan gjeva / kraft til manneborni / Herlegdomen heidrar / høgste kongen all stad.» (Røkkes gjendiktning). Den siste delen (vers 30-52) er en lovprisning av korset og Kristus, med en serie kenninger, omskrivinger og sammenligninger.
Diktet blir vurdert som en ny fase i den norrøne kristne litteraturen: «Liknarbraut minder, her og der, om de ældre religiøse kvad. Men laanene som kan findes, tjener bare til at fremhæve arbeidets sikre indre selvstændighet; Kristus-anskuelsen er klarere end før, inderligheten større, kraften friere, – svindet i rækken av kenningar har gjort strofen ryddigere, Liknarbraut forbereder Lilja»Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Avsnitt om «Liknarbraut» s 401-2. «Når Liknarbraut virker dypere, personligere, med mer inntrengende makt enn f.eks. det eldre Harmsol er det stilen som i alt vesentlig skaper forskjellen; [den] er ledigere, lettere, uttrykksfullere. [...] Det er nok kenningar i Liknarbraut, også intetsigende kenningar av den gamle art. Men flere er de som er erobret av det religiøse følelsesliv (ingen gir plass for den gamle mytologi).»Fredrik Paasche. Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder 1948, sitert i Ivar Orglands innledning til Nådens veg, 1994.
Finnur Jónsson har pekt på hvordan dikteren bruker Alltinget som lignelse for dommedag: «En højst ejendommelig, islandsk vending findes i Liknarbraut (v. 26), hvor det hedder: 'enhver sværdtings-vånd [mand] på jorden skal skynde sig til altinget [ɔ: den sidste dom] til møde med gud'. Vi finder her den samme ævne som i homilierne til at finde de udtryk og billeder, som bedst forstodes af tilhørere og læsere og derfor bedst kunde præge sig i hukommelsen; allevegne finder vi den umiddelbare anskuelighed og forståelighed i sprogets mest gennemsigtige solglans.» Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2. København, 1898/1923 Røkkes gjendiktning bruker her «Fort má alle fara / fram or grav til altings, rákar der den rette / rádgjevar gode.», mens Orglands gjendiktning omskriver dette til «ottefull skal kvar då / skunda seg frå gravi / til stemnemót med Han som / for oss tek siste avgjerd.»
Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1100-tallsdiktet Harmsólhandrit.is.
Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av Olav Røkke med tittelen Nådevegen i antologien Norrøne kristenkvæde 1928, sist av Ivar Orgland i boka Nådens veg, 1994Nådens veg. Omdikting av Ivar Orgland; illustrasjoner ved Anne-Lise Knoff. Solum forlag, 1994. ISBN 82-560-0924-1 (ebok). Orglands gjendiktning ble i 2000 grunnlag for et korverk med musikk av Wolfgang Plaggenb.no Liknarbraut i Norske notetrykk, innspilt av Ensemble 96 i 2002nb.no Liknarbraut i Norges nasjonaldiskografi.
Referanser
Kategori:Norrøn litteratur Kategori:Kristne tekster