Kristiansand (tidligere blant annet Christianssand) er en by og en kommune i Agder fylke (tidligere Vest-Agder). Kommunen er Norges sjette største etter folketall og hadde 117 237 innbyggere per 3. kvartal 2024. Tettstedet Kristiansand hadde innbyggere per 1. januar . Byen er oppkalt etter Christian IV av Danmark-Norge.
Kristiansand grenser i vest til Lindesnes, i nord til Vennesla og Birkenes, og i øst til Lillesand. De interkommunale aktivitetene i Region Kristiansand inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.
Navn Byen er oppkalt etter den daværende dansk-norske kongen som grunnla byen, Christian IV. I hans kunngjøring om grunnleggelsen fra 5. juli 1641, skrev han at byen på «Sanden» skulle kalles Christians Sand. Fram til slutten av 1800-tallet, var det flere skrivemåter brukt for byen, inkludert Christianssand, Christiansand, Kristiansand og Kristianssand. I 1877 ble skrivemåten Kristianssand innført i Norges statskalender, etterfulgt av Kristiansand fra 1890. I 1929 bekreftet Justisdepartementet at byens navn skrives med «K og én s.» Skrivemåten Christianssand har sett bruk i navn på en del bedrifter og foreninger også etter 1800-tallet, blant annet Christianssands Bryggeri, Christianssands Kunstforening, Christianssands Seilforening og Christianssands Tidende.
På grunn av postmessig forveksling med den nordliggende byen Kristiansund, er det vanlig å skrive «Kristiansand S» – s for sør – i motsetning til «Kristiansund N», for nord.
Det har vært flere forslag til å endre navnet fra Kristiansand. I 1920-årene ble det diskutert om byen skulle følge sporene til andre norske byer som Oslo, Halden og Stavern, som gikk til eldre navneformer og bort fra de danske kongenavnene. I motsetning til disse byene, har ikke Kristiansand noe konkret å «falle tilbake på». Forveksling med bynavnet Kristiansund ble også tatt opp. Flere navn ble foreslått, inkludert Storesand, Otraby, Otraos, Sanden og Agderhavn. Tidlig i 2012 uttrykte daværende ordfører Arvid Grundekjøn at han ønsket at byen skulle gå tilbake til stavemåten Christianssand, i tillegg til å gå fra ordfører til borgermester.
Natur, geografi og klima thumb|«Gravane» med den gamle losstasjonen, som vitner om byens beliggenhet ved Skagerrak og strategiske betydning for skipsfarten gjennom flere hundre år. Kristiansand ligger strategisk plassert ved Skagerrak, og før åpningen av Kiel-kanalen var området viktig militært og geopolitisk. Dette førte til at stedet i århundrer fungerte som militært støttepunkt, først Danmark-Norges festningsanlegg og senere som garnisonsby. Kristiansand er en innfallsport til og fra Kontinentet, med ferjesamband til Danmark og innenlands utgangspunkt for jernbanetraséen langs bunnen av Sørlandsgrabenen Kristiansand–Porsgrunn.
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71. Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 millioner år gamle, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gamle). Øst i kommunen starter Bamblefeltet og strekker seg østover til Grenland.
De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart ) Vulkansk aktivitet for ca. 300 millioner år siden etterlot seg ganger av diabas ved for eksempel Kroodden.
Kristiansand har et kystklima med små daglige og årlige temperaturforskjeller sammenlignet med et innlandsklima. Snøfall er periodisk og ikke årvisst. Golfstrømmen gir lokal oppvarming gjennom overflatestrømmene langs Norskerenna. Det er også Golfstrømmen som gjør at Kristiansand har milde vintre ved oppvarming av kysten.
Historie Hovedartikkel: Kristiansands historie thumb|left|«Kristian Kvart» – byens grunnlegger thumb|N.S. Krums kart over Kristiansand fra 1887 thumb|Kristiansand sommeren 1800, 1800, malt av J.W. Edy Kristiansand som by ble grunnlagt av Christian IV ved fundasjonsbrev av 5. juli 1641, da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom Arendal i Nedenes len og Stavanger i Stavanger len.
I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I 1996 ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen Søgne. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren (også Grathelleren) på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I 2010 ble det for første gang i Norge funnet et såkalt Sarupanlegg fra yngre steinalder (ca. 3400 f.Kr.) ved Hamresanden. Øst for Oddernes kirke er det foretatt utgravninger av landsbybosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra Rogaland, unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre arkeologiske funn i gravhauger rundt Oddernes kirke på Lund vitner om bosettinger fra ca. år 400. I 1907 ble det funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets største gravfelt fra førkristen tid. Det antas at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800, og Oddernes kirke ble reist omkring 1040.
thumb|left|Oddernes kirke, reist omkring 1040. miniatyr|Christiansand. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848) Før steinkirken på Oddernes ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to stolpekirker av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt runesteinen for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i høymiddelalderen. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før svartedauden.
Allerede på 1300–1400-tallene var det en travel havn og et lite tettsted ved Otra nederst på Lund (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved Flekkerøy, som var den viktigste langs Skagerrak-kysten fra 1500-tallet og som fikk sine første befestninger med fort i 1555 under Christian III. Lensherre Palle Rosenkrantz fikk i 1635 ordre om å flytte fra Nedenes og bygge en kongsgård ved Flekkerøy. Før anleggelsen av Kiel-kanalen mellom Nordsjøen og Østersjøen hadde byen meget stor strategisk betydning.
Christian IV besøkte stedet i alle fall i 1630 og 1635, og den 5. juli 1641 grunnla han formelt byen Christianssand på «Sanden» på andre siden av Torridalselva. Byen ble anlagt i renessansestil med regelmessig byplan (kvadratur), og handelsborgere i hele Agder ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og tiårig skattefrihet. I 1666 ble Christianssand garnisonsby, og i 1682 besluttet Christian IV at bispesetet skulle flyttes fra Stavanger til Christianssand. Bispedømmet endret samtidig navn til Christianssands stift.
I 1734 opplevde byen sin første og svært ødeleggende bybrann. Senere på 1700-tallet, etter den amerikanske uavhengighetskrigen, opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte frem til Napoleonskrigene, som med sin blokade og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. Danmark-Norge støttet Frankrike og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om Terje Vigen vitner om dette. Først i 1830-årene begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.
En annen viktig hendelse var anleggelsen av Eg Sindssygeasyl (sinnssykeasyl) i 1881, den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.
thumb|Kristiansand domkirke Den siste store bybrannen i 1892 la halve Kvadraturen, opp til Christianssands domkirke i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i 1880.
Med utbyggingen av vannkraft på Sørlandet ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk i 1910. Første verdenskrig ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med paripolitikken på 1920-tallet og verdenskrisen på 1930-tallet kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.
Arbeiderbevegelsen hadde viktige pionerer i byen, og Leo Trotsky bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var Arnulf Øverland som tok ham med seg fra Randesund til Ny-Hellesund i Søgne i 1936.se side 80 i Jan G. Langfeldts bok: Langfeldtslekten og Ny-Hellesunds historie, (utgitt i 2004) I mellomkrigstiden ble Kristiansand et senter for intellektuelle, særlig etter at arkitekten Thilo Schoder slo seg ned i byen i 1932.
Kristiansand ble angrepet 9. april 1940 av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen Lund bygget videre ut, og på 1960- og 1970-årene ble Vågsbygd med delbydelene Voiebyen og Slettheia i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20 000 innbyggere. På 1980-tallet lå byens industri og næringsliv nede, men fra andre halvdel av 1990-tallet skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen – og de tidligere kommunene – finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Geografi og demografi thumb|Kristiansand har to store tettsteder, definert av Statistisk sentralbyrå; tettstedet Kristiansand og tettstedet Korsvik som er forbundet med Varoddbrua. Kart fra SSB, 2020.
Tettsteder i Kristiansand kommune Kristiansand kommune har flere tettsteder innenfor kommunens grenser; disse er definert av Statistisk sentralbyrå. Vest for Topdalsfjorden m/Varoddbrua finner man to av dem: Tettstedet Kristiansand hadde pr. 1. januar et folketall på . I tillegg har man Skålevik på (Flekkerøy) med innbyggere. Øst for Topdalsfjorden i tidligere Randesund kommune har man Korsvik med og Tveit med innbyggere per 1. januar . Disse 4 tettstedene ligger i sin helhet innenfor kommunegrensene. De sørligste delene av tettstedet Vennesla ligger også i Kristiansand kommune.
Mesteparten av befolkningen bor vest for fjorden. Det er imidlertid langt flere arbeidsplasser (justert for folketall) øst for fjorden (Korsvik med oljeserviceindustri, Sørlandsparken med handel etc.), og biltrafikken dette skaper, er blitt påpekt av byplanleggere som deler av grunnen til samferdselsutfordringene i kommunen.
Tettstedet plasserer Kristiansand som nr. 8 i rekkefølge blant landets tettsteder, mindre enn dobbeltbyene Skien-Porsgrunn og Fredrikstad-Sarpsborg og tettstedet Drammen.
Delområder
SSB har delt inn Kristiansand kommune i 18 delområder og 130 grunnkretser for statistiske formål.
Vågsbygd er den største bydelen i befolkning mens Oddernes er den største bydelen i areal. Kvadraturen er minst i areal og folketall.
Nr Delområde Folketall 1 Flekkerøy 3 270 2 Voiebyen 6 520 3 Vågsbygd 36 250 4 Slettheia 4 460 5 Hellemyr 2 990 6 Tinnheia 3 880 7 Grim 19 000 8 Kvadraturen 5 200 9 Lund 30 500 10 Kongsgård øvre-Gimlekollen 5 750 11 Strai 1 860 12 Mosby 2 090 13 Justvik 2 770 14 Ålefjær 410 15 Tveit 2 980 16 Hånes 4 210 17 Søm 9 500 18 Randesund 17 464
Kommuneutvikling