Erich Johann Albert Raeder (1876–1960) var en tysk sjøoffiser før og under andre verdenskrig. Han hadde graden storadmiral (tysk: Großadmiral), og var leder for den tyske Kriegsmarine frem til januar 1943.
Raeder ble etter andre verdenskrig dømt til fengsel på livstid for forbrytelser mot freden, men ble løslatt i 1955 på grunn av dårlig helse.
1876–1918 Raeder kom fra en middelklassefamilie fra Wandsbek utenfor Hamburg. Han gikk inn i den keiserlige marinen (Kaiserliche Marine) som 18-åring i 1894, der han gjorde lynkarriere. I 1912 ble han stabssjef for viseadmiral Franz von Hipper. Under første verdenskrig deltok Raeder i Jyllandsslaget og slaget ved Doggerbank.
1918–1945 mini|left|200px|Erich Raeder (i midten) i 31. mai 1935 Etter krigen fortsatte Raeder karrieren, og ble kontreadmiral i 1922 og viseadmiral i 1925. I 1928 fikk han graden admiral, og ble øverstkommanderende i den tyske marinen.
Raeder mislikte NSDAP, men støttet sterkt Adolf Hitlers planer om å gjenoppbygge Kriegsmarine. Umiddelbart før sin 60-årsdag, ble han av Hitler utnevnt til generaladmiral for sitt arbeid for å gjenreise den tyske flåten. I dette arbeidet var han i konstant rivalisering med Hermann Göring, som arbeidet med oppbyggingen av Luftwaffe. I 1939 ble Raeder storadmiral.
Raeder var en av hovedpådriverne bak Operasjon Weserübung, det tyske angrepet på Danmark og Norge.
De etter hvert dårlige resultatene for Kriegsmarine, kombinert med undervannsbåtenes suksess under Karl Dönitz, gjorde at Raeder ble degradert i januar 1943. Dönitz overtok som ny leder av Kriegsmarine. Raeder trakk seg tilbake like etterpå, i mai 1943. Raeder gikk av på grunn av uenighet om militære vurderinger og på grunn av utskjelling fra Hitler.
Raeder ble mistenkt for å ha vært en av deltakerne i 20. juli-attentatet, men ble frikjent for mistankene da han umiddelbart reiste til Wolfsschanze for personlig å forsikre Hitler om sin lojalitet.
1945–1960 mini|left|upright|Raeder med sin kone ved løslatelse fra Spandau-fengselet i 1955 Etter krigens slutt ble Raeder under Nürnbergprosessen tiltalt og funnet skyldig for
forbrytelse mot freden (en tiltale som hadde sin bakgrunn i hans rolle i planleggingen av angrepet på Norge i 1940) planlegging, initiering og gjennomføring av aggressiv krig krigsforbrytelser
Han ble dømt til livsvarig fengsel. Den 26. september 1955 ble han løslatt fra Spandau på grunn av dårlig helse. I sine memorar gjentok han at hans handlinger under krigen var utført av plikt overfor et system han hadde sverget lojalitet til.
Han bosatte seg etter løslatelsen i Uhlandstrasse i Lippstadt i Westfalen. Han skrev senere selvbiografien Mein Leben som ble gitt ut i 1957. Raeder døde i Kiel i 1960.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Hamburg Kategori:Tyske admiraler Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914) Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors Kategori:Deltakere i Kappkuppet Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Reichswehr) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht) Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Nürnberg-dømte tyskere løslatt i 1950-årene