Walther von Brauchitsch (født 4. oktober 1881 i Berlin, død 18. oktober 1948 i Hamburg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverstkommanderende for Wehrmachts landstyrker (hæren).
Under andre verdenskrig ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i Polen, Sovjetunionen og Frankrike. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940. Han ble avsatt av Adolf Hitler etter nederlaget i slaget om Moskva i desember 1941.
Han ble anklaget for krigsforbrytelser etter krigen, men døde av lungebetennelse før rettsprosessen startet.
Liv og virke Bakgrunn Brauchitsch nedstammet fra den schlesiske adelsslekten med samme navn. Han var det sjette av syv barn av den senere prøyssiske kavalerigeneral og direktør for det prøyssiske militærakademi Bernhard von Brauchitsch (1833–1910) og hans hustru Charlotte Sophie Auguste Bertha, født Gordon (1844–1906).Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 8, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o. O. [Hamburg], o. J. , s. 384, Nr. 2658. Han var onkel til racerbilsjåføren Manfred von Brauchitsch. Han var svoger til Hans von Haeften, far til Hans Bernd von Haeften og Werner von Haeften, som begge deltok under attentatet mot Hitler i 1944.Barbara von Haeften: Nichts Schriftliches von Politik – Hans Bernd von Haeften. Ein Lebensbericht, München 1997, ISBN 3-406-42614-X. Hans søster Hedwig var forstander for det protestantiske diakonissemoderhus i Frankenstein. Hans bror var generalmajor Adolf von Brauchitsch (1875–1935).
Han gikk på Französisches Gymnasium i Berlin. I 1895 gikk han inn i kadettkorpset i Berlin og tjenestegjorde som livpasje for keiserinne Auguste Viktoria.
Han giftet seg i 1910 med Elizabeth von Karstedt, en rik arving til 120.000 ha jord i Pommern. Paret fikk to sønner og en datter.
Den prøyssiske garde og Reichswehr Brauchitsch ble utnevnt til offiser i den prøyssiske garde i 1900. Han ble ansett som en dyktig fagmann. I 1912 ble han utnevnt til en stilling i generalstaben, og tjente under første verdenskrig i ulike enheter som generalstabsoffiser.
I 1921 ble han utnevnt som major i Reichswehr, der han fikk kommandoposter som stabsoffiser og dessuten deltok i utdanningen av troppene. Han ble i 1927 stabssjef i Wehrkreis VI, en forvaltningsenhet i hæren og som hadde hovedkvarter i Münster. I 1928 ble han utnevnt som oberst.
I 1931 reiste han i Sovjetunionen for å bedre samarbeidet mellom Reichswehr og Den røde arme.
Wehrmacht Etter Hitlers maktovertakelse ble Brauchitsch utnevnt til leder av Wehrkreis I, Königsberg (som besto av Øst-Preussen og provinsen Bialystok) som etterfølger til Werner von Blomberg. Han ble i 1936 utnevnt som general og overtok i 1937 ansvaret for alle motoriserte stridskrefter i Wehrmacht.
Brauchitsch var motstander av mange ting i det nazistiske system, men han var også tilhenger av politikken om gjenopprustning og var blendet av Hitlers personlighet.
I 1938 skilte han seg fra sin hustru Elizabeth og giftet seg seg med Charlotte Rüffer. Det nye ekteskapet kunne inngås etter at Hitler hadde forstrukket ham med midler slik at han kunne sikre sin tidligere hustru økonomisk. Brauchitsch ble samme år utnevnt til øverstkommanderende for hæren etter general Werner von Fritsch, som var blitt avskjediget etter falske anklager om homofili.
Brauchitsch var utilfreds med SS' stigende makt, og mente at de forsøkte å overta hærens oppgaver som landets væpnede styrker. Han kom i konflikt med Erich Koch, (Gauleiter) i Øst-Preussen, og Adolf Hitler måtte løse konflikten mellom dem.
I krisen om Sudetenland i 1938 delte han general Ludwig Becks motstand mot Hitlers planer, men tok likevel ikke uttrykkelig avstand fra dem. Han var også motstander av Hitlers annektering av Østerrike (Anschluss) selv om han ikke gikk imot planene. Han gjorde intet, idet Beck ba ham om å overtale hele generalstaben til å tre tilbake hvis Hitler fortsatte med sin invasjon av Tsjekkoslovakia.
I september 1938 begynte en gruppe offiserer å konspirere mot Hitler og forsøkte gjentatte ganger å overtale Brauchitsch til, som hærens øverstkommanderende, å lede det forventede kupp, men det eneste tilsagn han gav dem var: «Jeg vil ikke foreta meg noe, men jeg vil ikke stoppe andre fra å handle». Etter at kupplanene i 1938 brøt sammen, ignorerte Brauchitsch alle senere appeller fra Beck og de andre konspiratorene om å bruke hæren til å avsette Hitler, før Tyskland ble kastet ut i en verdenskrig.
Andre verdenskrig Under andre verdenskrig ledet Brauchitsch hærens militære operasjoner i Polen, Sovjetunionen og Frankrike. Han var uenig med Hitler i politiske og militære disposisjoner, men motarbeidet dem likevel ikke. Han ba imidlertid flere ganger i perioden 1939 til 1941 om å få tre tilbake. Brauchitsch ble utnevnt til generalfeltmarskalk i 1940.
Etter at Frankrike var beseiret, ble invasjonen av Storbritannia (operation Seelöwe) planlagt. Hitlers plan var å gi Brauchitsch kommandoen.History Channels udsendelse Hitler's Britain Luftwaffe kunne imidlertid ikke etablere det nødvendige luftherredømme, og planen ble oppgitt.
Under invasjonen i Sovjetunionen ble kløften mellom Hitler og overkommandoen tydelig. Hitler var opptatt av å rense Baltikum og innta Leningrad. Moskva var han ikke interessert i; det var Ukrainas jordbruks- og industriområdet han så verdien av. General Halder og Brauchitsch derimot fikk støtte fra andre generaler som ønsket hæren konsentrert, ikke spredd - og med Moskva som mål. Men 19. juli 1941 beordret Hitler en del av hæren nordover mot Leningrad, mens resten skulle slutte seg til fremrykningen i Ukraina. Brauchitsch trenerte dette ved å overhale panservognene og hente nye mannskaper.Alan Bullock: Hitler 1939-1945, Aschehougs fontenebøker, 1970 (s. 114) I september motsatte Hitler seg fortsatt en fremrykning mot Moskva og var fortsatt opptatt av mulighetene i Ukraina. Først 2. oktober 1941, to måneder forsinket, innledet Armégruppe Mitte felttoget østover.Alan Bullock: Hitler 1939-1945 (s. 115)
De ble derfor raskt innhentet av den russiske vinteren som fikk en knusende virkning fordi den tyske hæren ikke var kledd for vinterkulde. Brauchitsch fant situasjonen så umulig at han søkte om avskjed 9. desember 1941. Hitler svarte at han ikke hadde tid til å se på saken. 17. desember ble søknaden likevel innvilget, og to dager senere erklærte Hitler at han selv ville overta etter Brauchitsch som øverstkommanderende: «Dette småtteriet med den operasjonsmessige kommandoen er noe enhver kan greie.»Alan Bullock: Hitler 1939-1945 (s. 125) Men til den tyske befolkningen ga han uttrykk for at det var Brauchitschs skyld da løftet om seier på østfronten høsten 1941 ikke ble oppfylt likevel. Joseph Goebbels noterte i sin dagbok at Hitler «omtalte Brautchitsch bare med forakt. En forfengelig, feig stakkar som ikke engang greidde å vurdere stillingen rett, langt mindre mestre den.»Alan Bullock: Hitler 1939-1945 (s. 126)
Brauchitsch fordømte attentatet mot Hitler i 1944 i en artikkel i Völkischer Beobachter, men talte enkelte av de arrestertes sak overfor Hitler. I tillegg til å ha avveket fra Hitlers mening om rett prioritering av angrepsmål i øst, hadde Brauchitsch markert seg som motstander av den tyske hærs brutale fremferd på østfronten.
Av en krigsdomstol var en major Salah blitt dømt til døden for å ha drept fem polske kvinner, og Brauchitsch hadde forlangt dommen fullbyrdet. Hitler motsatte seg dette, og fikk personlig omgjort dommen til fengselsstraff. Brauchitsch hadde innsett hvilken undergravende virkning dette hadde på Wehrmacht-soldatenes moral, og nektet å skrive forordet til bildeboken Med Hitler i Polen.Guido Knopp: Hitlers krigere (s. 108), forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8
Brauchitsch tilbrakte de siste tre år av krigen i Tři Trubky-jakthytten i Brdy-fjellene sørvest for Praha.
Etter krigen Brauchitsch ble internert i august 1945 av britiske styrkerSvensk uppslagsbok, andra upplagan 1947 og innkalt som vitne ved Nürnbergprosessen; men før saken hans kom opp, døde han på et britisk militærsykehus i Hamburg. Til parti-avisen Völkischer Beobachter hadde han uttalt at 20. juli-attentatet var «et dolkestøt» foretatt av «et lite antall som hadde glemt sin ære», og noe som «ville bety Tysklands undergang om det hadde lyktes».<Ref>[https://www.deutsche-biographie.de/gnd116414855.html#ndbcontent «Brauchitsch, Walther von», Deutsche Biographie]</ref>
Se også
Myten om det rene Wehrmacht
Referanser
Litteratur Jürgen Löffler: Walther von Brauchitsch (1881–1948). Eine politische Biographie. Lang, Frankfurt a. M. 2001, ISBN 3-631-37746-0. Genealogisches Handbuch des Adels, Adelige Häuser A Band XXII, Band 103 der Gesamtreihe. C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 1992, , S. 47.
Samuel W. Mitcham: Generalfeldmarschall Walther von Brauchitsch; i: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): Hitlers militärische Elite. 68 Lebensläufe. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2011, ISBN 978-3-534-23980-1, S. 45–52.
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Berlin Kategori:Tyske generaler Kategori:Tyske generalfeltmarskalker Kategori:Tyske arméoffiserer Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914) Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike) Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr) Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht) Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene Kategori:Personer brukt som vitne i Nürnbergprosessene Kategori:Krigsforbrytelser