Ole Haugen-Flermoe (1878–1956) var en norsk lærer og forfatter fra Trysil og Gjøvik. Han skrev de fleste bøkene sine under fødenavnet Ole Haugen, og tok navneleddet -Flermoe senere. Han er særlig kjent for fortellinga Trysil-Knut (1909), som har vært førende for senere myter om skiløperen Trysil-KnutOlav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok).
Bakgrunn og virke Han vokste opp på Østby og på gården Løvbekksetra mellom Østby og Ljørdalen, som den andre av 12 barn i en søskenflokk hvor 10 vokste opp. I unge år arbeidet han som tømmerhugger og fløter, før han gikk på folkehøgskole og på Elverum lærerskole 1896-98. Senere var han lærer i Eidskog en kort tid, deretter i hjembygda Trysil (Tørberget og Østby) før han i 1919 slo seg ned på Gjøvik.
Han giftet seg i 1903 med Minda Ljøner (1872-1954; egentlig Aminda) fra Eidskog; og paret bygde hus på Gjøvik i 1923.Slektsregister for etterkommerne til Gjertrud og Ola Haugen. Redigert av Gjertrud Sandvin. 2012 Som lærer var han blant annet en foregangsmann for dramatikk i klasserommet og med skolehager.
Han debuterte i 1903 med novellesamlingen Vaar og høst, og skrev i alt ti bøker. Skuespillet På heimegrunn (1907) var et «talerør for forfattrens syn på ungdom og bondeyrke», og har sjelden blitt oppført.
Fortellinga Trysil-Knut (1909) følger opp og bygger ut sagnstoff og anekdoter om den mytiske skiløperen Trysil-Knut slik det blant annet var kjent fra Bernt Lunds dikt fra 1861. I Haugen-Flermoes versjon er Knut dreng hos presten i Trysil omkring 1800, og kjemper både for å renvaske farens ære og for å vinne kjærligheten til storgårdsdattera Randi. Haugen-Flermoes fremstilling av Knut har vært førende for senere framstillinger, både i filmen Trysil-Knut (1942) og i tegneserier. Hovedpersonen i Naar ungskogen veks (1918) og Naar skogen svaier (1919) er Jakob Storåsen, en bondesønn som først ønsker å bli kunstner, men som likevel vender tilbake til gården og jordbruket. Skuespillet Holmgang (1929) skildrer trosskifte og religiøse brytninger i Trysilbygdene i årene etter Olav den helliges død ved slaget ved Stiklestad i 1030, og var skrevet som et bidrag til 900-årsjubileet.
I barnebøkene Stortingsgutane (1918) og Fosterbrør (1919) har han skildret sin egen barndom og barndomsmiljøet i en lett kamuflert fiksjonsform. Oppveksten var preget av den politisk engasjerte faren, og i Stortingsgutane beskriver han blant annet hvordan han og vennene «lekte politikk» og drøftet ulike samfunnsspørsmål, og laget håndskrevne aviser.
Ved faren Ola Haugens død i 1938 arvet han farens arkiv og brev, og skrev manuskriptet Ei ættebok, som en blanding av slektshistorie, roman og selvbiografi. Manuskriptet er stensilert og distribuert i familien. Han skrev også reisebrev, dikt og lokalhistoriske artikler som ble trykt i ulike blad og tidsskrift.
Han var bror av redaktøren og bokhandleren Olav Hougen, og gjennom søsteren Anne var han svoger med forfatteren Halvor Floden. Sønnen (1912-96) har skrevet to barnebøker og noen hørespill for NRK Lørdagsbarnetimen, og oldebarnet har redigert flere spørrebøker.
En minnestein med portrettrelieffer av tre lokale diktere er reist på Østby kirkegård; det er Haugen-Flermoe, Einar Skjæraasen og Halvor Floden. «Tre sønner avduket tre dikterfedre»
Forfatterskap
1903: Vaar og høst : fire fortællinger 1907: Paa heimegrunn : spelstykke i 2 vendingar, Alfarheim bokhandels forlag 1909: Trysil-Knut, fortelling, Olaf Norlis forlag 1918: Naar ungskogen veks, fortelling, O. Bakkens forlag 1918: Stortingsgutane, barnebok, O. Bakkens forlag 1918: Fosterbrør, barnebok, O. Bakkens forlag 1919: Naar skogen svaier : skuespill i 4 akter, O. Bakkens forlag 1920: Gullskillingen , barnebok, Cammermeyer forlag 1929: Holmgang, drama i 1 akt, bladet Austlands forlag 1948: Kring Trysil-Knut, dikt, Eget forlag
Referanser
Kategori:Norske romanforfattere Kategori:Norske barnebokforfattere Kategori:Norske dramatikere Kategori:Nynorskforfattere Kategori:Personer fra Trysil kommune Kategori:Personer fra Gjøvik kommune