Vatne (NO-1530), er en tidligere kommune i Møre og Romsdal fylke. Opprinnelig (fra 1837) var Vatne del av Borgund formannskapsdistrikt. Skodje og Vatne ble fradelt som Skodje formannskapsdistrikt i 1849.
1. januar 1902 ble Vatne etablert som egen kommune med 1 547 innbyggere ved at Skodje kommune ble delt.
Kommuneadminstrasjonen
Administrasjonssenteret lå på Vatne. I 1963 ble det bygget nytt moderne adminstrasjonsbygg I Vatne sentrum.Edvard Os Skodje og Vatne Sparebank 1864-1964 s.22
Kommunen hadde felles lensmann med Skodje.
Utstrekning Kommunen lå langs fjordene Samfjorden i vest, Vatnefjorden og Vestrefjorden samt strendene rundt Vatnehalvøya. Ytterst i Vatnefjorden lå øya Tennøya, og nord for Romsdalsfjorden øyene Dryna og Midøy.
Grenser Vatne kommune grenset i nord mot Romsdal tvers over Midøya. Ved to anledninger har grensejusteringer i den tidligere kommunen også endret grensene mellom de tidligere fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Første gang i 1839, da gårdene Ramsvik, Høgset og Eik ble overført til Sunnmøre,Romsdal amt, matrikkel 1840. Riksarkivet, PUBL/PUBL-999/0002/0014: Sunnmøre fogderi, Borgund tinglag. https://www.digitalarkivet.no/ma10061006093616 og så ved kommunesammenslåingen i 1965. Den gamle grensen er godt markert med skilt.
Kirke Vatne kirkesokn er nevt i Aslak Bolts jordebok over Nidaros erkebispedømmes jordegods og eiendommer i 1432.Jon Gunnar Jørgensen: Aslak Bols Jordebok Oslo 1997 ISBN 82-548-0052-9. Det var bare en kirke i kommunen og kirkestedet lå på garden Grøt i Vatnebygda. I moderne tid har kirka vært plassert nærmere Vatneidet. Presten som var felles med Skodje fram til endringen av sognegrensene i 1965, bodde på prestegården på Skodje.
Samfunn
Bygder Bygdene i kommunen var Dryna, Vestrefjord, Hellestranda, Vatne, Krogsæter, Tennfjord, Slyngstad, Samfjorden, Helland, Skår og Ertesvåg. Språkskillet mellom Sunnmørsdialekt og Romsdalsdialekt gikk tvers over Midøya.
Skoler Det var 9 skolekretser i kommunen. Mangel på veier mellom kretsene gjorde at antallet skolekretser var høyt i forhold til folketallet.
Kommunikasjon Hovedvei Veien over Vatneeidet fra Tennfjord til Os var tidlig opparbeidet og var en del av skysskaffer systemet på Vestlandet der kombinasjonen båt i fjorder og hesteskyss over eider var vesentlig. Som en del av dette kommunikasjonssystemet var det en landgangsvorr ved garden Os nord og en vorr i Eidsvik i sør. Veien var klassifisert som hovedvei ved kongelig resolusjon av 6.september 1824. Veien som i 1827 var forlenget til Eidsvik ble nedlagt som hovedvei i kongelig resolusjon i 1857. .Bjarne Rekdal / Statens vegvesen: Offenlige landgangvorer i Møre og Romsdal Hefte 1978.
I 1888 var veiene over Nakkedalen og Vestrefjorden mot Vestnes ferdige. I 1957 ble det bygget ferjeleie på Håbet sammen med Sør Aukra kommune i ferjesambandet Ørsnes Håbet som ble drevet av Misund-Ørsnes ferjesamband.Edvard Os: Vatne og Skodje Sparebank 1864-1964 s.78
Industri Allerede rundt 1910 ble det startet mekanisk industri i Tennfjordområdet. Etter andre verdenskrig ble det også startet konfeksjons og møbelindustri på Vatne.
Sammenslåing 1. januar 1965 ble det meste av Vatne (unntatt Dryna og området på Midøya) med 2 260 innbyggere, det meste av Haram og deler av Borgund, slått sammen til den nye Haram kommune. En del av administrasjonen av de nye kommunen ble liggende igjen på Vatne.
Dryna og Midøya i Vatne ble samtidig slått sammen med Sør-Aukra kommune til den nye Midsund kommune. De to kretsene fra Vatne hadde ved sammenslåingen 334 innbyggere.
Se også
Liste over ordførere i Vatne
Referanser
Kilder Olafsen-Holm Jørgen (Redaktør). Romsdals Amt Møre og Romsdal Fylke under kommunalt folkestyre. (1939)
Kategori:Tidligere kommuner i Møre og Romsdal Kategori:Harams historie Kategori:Norske kommuner etablert i 1902 Kategori:Kommuner opphørt i 1965