Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.

I sør grenser den til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia, i vest til delstaten Tirol, og i nord til delstatene Salzburg og Steiermark. Großglockner ligger i Kärnten, og er med sine 3 798 moh. det høyeste fjellet i Østerrike. Klimaet varierer fra middelhavstemperaturer i lavlandet til alpinklima med isbreer i på det høyeste. Wörthersee er den største av fire store innsjøer. Den dominerende elven er Drau. Der er både nåletrær og løvtrær, og et rikt dyreliv med hjort, gemse og enkeltstående rovdyrarter.

Flagget er gult, rødt og hvitt delt horisontalt med gult øverst. Offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av tysktalende). Den slovensktalende minoriteten sør i staten er på i overkant av 12 000 morsmålsbrukere. I 2011 ble det innført tospråklige skilt i områder der 10 % av befolkningen er slovensktalende. Politisk har høyrepartier stått sterkt, særlig Bündnis Zukunft Österreich og Freiheitliche Partei Österreichs, men valget i 2013 ga en sterk seier for sosialdemokratene. Religiøst dominerer katolisismen.

Det bor i overkant av 550 000 mennesker i Kärnten, men ingen byer har over 100 000 innbyggere per februar 2014. Klagenfurt er like under, med omtrent innbyggere. Delstaten har egen flyplass og et jernbanenettverk. Industrien domineres av elektronikk, og både tyske Siemens og nederlandske Philips har virksomheter her. I tillegg er turisme, skogbruk, ingeniørvirksomhet og agrikultur dominerende.

Historisk har Kärnten vært først keltisk, så romersk, så slavisk og deretter del av Det tysk-romerske rike før den ble del av Østerrike. I tillegg har den vært del av folkevandring og plyndringer, særlig fra avarene og osmanene.

Etymologi «Kärnten» er en fortysking av «Karantania», som igjen stammer fra keltisk, enten carant (venn, slektning) eller karanto (stein, klippe). Den første betydningen kan stamme fra en illyrisk bronsealderstamme som bodde her. Den andre tolkningen bruker ordstammen kar-, som blant annet finnes i navnene «Karnburg» og «Karavankene».Side 84-85, 87, 118, i Heinz Dieter Pohl: «Kärnten – deutsche und slowenische Namen». Hermagoras, Klagenfurt 2000.

Geografi thumb|500px|right|Kärntens områder. Käntern består av et lavland rundt Klagenfurt, Wörthersee og Villach med en rekke fjellkjeder på alle sider. Ytterpunktene er Großglockner, som er 3 798 meter over havet, og Lavamünd, som er 248 meter over havet. 58 % av Kärnten ligger over 1 000 meter over havet.

Geologi Kärntens mange fjellkjeder gir et spesielt geologisk mangfold. I Hohe Tauern er det blant annet store deler fyllitt og bergkrystall. Det er ellers store mengder gneis i midtdelen, mens det er en blanding av sedimentære og vulkanske steinarter lenger øst. Sørdelen av Kärntens alper, da Karavankene og Karnische Alpen, har dominant sedimentære bergarter fra ordovicium.Dr. Roman Puschnig: Zur Geologie des Gebietes nördlich von Klagenfurt - Landesmuseum.at, hentet fra Carinthia, 1954, den 2. mars 2014Geologische Übersichtskarte - Kärntens offisielle hjemmeside Det er femten grunnvannskilder, tolv enkeltstående og tre i samling.Grundwasser in Kärnten - Veröffentlichungen des Kärntner Institutes für Seenforschung, desember 2013, hentet 2. mars 2014

Fjell thumb|Tauern med Großglockner. De karniske alpene og Karavankene ligger i sør og markerer grensen til Italia og Slovenia. I vest er fjellkjeden Hohe Tauern, der Großglockner, Østerrikes høyeste fjell, ligger, og i nord Gurktalalpene. Til sammen 93 fjelltopper er høyere enn 3 000 meter.Geographie - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014 Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.Hohe Tauern - die Nationalpark-Region in Kärnten - Carinthia.at (udatert), hentet 17. februar 2014

Klima Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et alpint klima med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har middelhavsklima. I alpeområdet er det lave temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene.Österreichs wärmste Badegewässer - Reiserat.de, hentet 1. mars 2014 I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten. Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel. Waldflächenverteilung in den Bundesländern - Lebensministerium.at, hentet 1. mars 2014 Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers Økonomi). thumb|left|Hovedelven Drau ved Villach. thumb|Wörthersee.

Vassdrag Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau, med flere bielver, blant dem Gurk (selv med bielven Glan), Möll, Malta, Lavant og Gail. Drau begynner imidlertid i Italia, og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, Kroatia, Ungarn og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i Donau. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og Inn, delvis på grunn av de mange bielvene.Drau - aeiou.at, hentet 15. mars 2014 Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.flussraumagenda.de

Innsjøen Wörthersee ved Klagenfurt er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp.Wörthersee - Kärntner Institut für Seenforschung (udatert), hentet 17. februar 2014 Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader. Andre store sjøer er Ossiachersee, Millstättersee og Weißensee. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).

Isbreen Pasterze er 18,5 km², og er Østalpenes største.Gletscherweg Pasterze - auf den Spuren der Eiszeit - Nationalpark Hohe Tauern (udatert), hentet 14. mars 2014 I tillegg finnes Eiskar (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.Skianlegget, Mölltaler Gletscher, brukes gjerne som fellesbetegnelse, enda det ikke er en isbre. Mölltaler Gletscher - Flattach.at (udatert), hentet 14. mars 2014 thumb|left|Gemse er vanlig i alpeområdene. venstre|miniatyr|Maria Wörth

Plante- og dyreliv Det varierende klimaet gir et sterkt variert dyre- og planteliv. Med stor tilgang på vann og mange ubebodde områder, er det et stort utvalg blomsterenger, med blant annet røsslyng, edelweiss og forskjellige utgaver av nellik. Det finnes også arter av maskeblomstfamilien. Det er også et stort antall kornslag, som bygg, rug, havre, hvete og mais som er viktige for landbruket. Skogene varierer mellom løv- og nåletrær som bjørk, eik og gran i lavlandet og furu, sembrafuru og lerketrær lenger nord.Kärntens Flora und Fauna - Kärnten Ferienwohnungen (udatert), hentet 11. mars 2014

Dyrelivet omfatter ca. dyrearter. Kärnten var dekket av is under siste istid, og har derfor i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er gemse, alpemurmeldyr, hjort og hare. Blant fugler er det rapphøne, ørn og kaie. I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, steintrost og sandviper, en sørøsteuropeisk hoggorm. Vanlig hoggorm finnes også. Det er dessuten observert flere flaggermus-arter i delstaten. M. Jerabek, U. Hüttmeir, J. Kreuzberger, A. Vorauer, C. Walder, G. Reiter: Building-dwelling bats in the Nationalpark Hohe Tauern - 3. symposion for the Hohe Tauern National Park for research in protected areas, side 79-82, 15-17. september 2005, hentet 16. februar 2014

Området har ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte bjørner, ulver, otere og gauper.Rückkehr der Raubtiere: Zahlreiche Standpunkte Landwirkschaftkammer Kärnten Det er gode fiskemuligheter i blant annet Drau.Drau Stausee Völkermarkt (Rev. Orsini-Rosenberg) - anglerinfo.at (udatert), hentet 15. mars 2014

Det finnes også endemiske dyr, da særlig snegler og skolopendere. Det er funnet enkelteksemplarer av eikehjort og neshornbille, og det er flere Parnassius phoebus i området.

Demografi Navn på de største byeneog kjente områdene Tysk Slovensk Klagenfurt Celovec Villach Beljak Völkermarkt Velikovec Wolfsberg Volšperk Wörthersee Vrbsko jezero Großglockner Veliki Klek Drau Drava I 2013 var befolkningen på mennesker. Det er en nedgang på litt under mennesker siden 2002. Den største gruppen statsborgere per 2013 er østerrikere, som utgjør . Av de resterende er det særlig EU-borgere () og europeere fra land utenfor EU () som er i majoritet, og av disse er folk med statsborgerskap fra et av de tidligere jugoslaviske landene (utenom Slovenia) størst med , mens det er 10 256 tyskere i Kärnten.

Gjennomsnittlig levealder i Kärnten er på 80,98 år, for kvinner 83,61 år og for menn 78,2 år. Gjennomsnittsalderen lå i 2012 på 43,48 år, og det er i snitt 943 menn per 1 000 kvinner. Dette passer med den østerrikske baby boomen, som nådde sitt høydepunkt i 1963.Side 10, VolksZählung 2001 Hauptergebnisse I - Österreich - Statistik Austria Det ble i 2012 født 8,2 mennesker per 1 000 innbyggere i snitt i Kärnten – litt lavere enn landsgjennomsnittet på 9,4. Det døde 10,3 per 1 000 innbyggere i samme år, noe som var litt over landsgjennomsnittet, også det på 9,4 %.

Slovenere i Kärnten Kärnten har lenge hatt et høyt antall slovenere eller folk av slovensk avstamning. Imidlertid har antallet gått sterkt ned de siste årene. I 1951 var tallet slovensktalende , men på ti år ble tallet nesten halvert til 24 911. Deretter har det sunket stadig til det i 2001 var 12 586 mennesker som brukte slovensk som dagligspråk.Die Kärntner Slowenen - Enotna Listas offisielle hjemmeside (utgitt mellom 2004 og 2008), hentet 21. februar 2014 Det er uklart om dette skyldes utvandring eller at færre snakker slovensk som dagligtale. Nedgangen på slovenere i Østerrike fra da Slovenia ble selvstendig i 1991 til 2001 var på fire tusen. Det totale antallet slovenere i Østerrike var i 2001 på omtrent , og dermed er over to tredjedeler av den slovensktalende befolkningen i Kärnten.Slovene - Ethnologue (udatert), hentet 22. februar 2014

Slovenere fikk problemer med Jörg Haider og det de oppfattet som en anti-slovensk innstilling. Han avviste oppsetning av tospråklige skilt i områder i Kärnten med mer enn 10 % slovenere, selv om dette var forordninger fra den føderale regjeringen, og truet med å legge ned tospråklige barnehager dersom skiltreformen ble gjennomført.Slovenes of Carinthia and Styria - Minority Rights (udatert, etter 2006), hentet 21. februar 2014 I 2009 var likevel de fleste slovenskspråklige mer komfortable med å bli ansett som «kärntnere» før «østerrikere», så «slovenere», «europeere», «slovenske kärntnere» og «windischere». Avstanden fra europeer til slovensk kärntner var markant.Ruxandra Comanaru: Identity among the minority Slovenes of Carinthia - Razprave in gradivo, Lubljana 2009

Historie

Kärnten var i sentrum av Hallstattkulturen, og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man har funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en votivgave av en vogn, muligens trukket av tolv okser.Lessing photo

thumb|right|Denne statuen ble funnet ved Magdalensberg, da Helenenberg, i 1502.