Francis Tresham, født ca 1567, død 23. desember 1605 i London, var en av de katolske konspiratørene som forsøkte å snikmyrde Jakob I av England ved å sprenge det britiske overhuset i Palace of Westminster, i det som er kjent som kruttsammensvergelsen i 1605.
Ifølge hans tilståelse, skal Tresham ha sluttet seg til konspirasjonen 14. oktober 1605. Konspirasjonens leder, Robert Catesby, hadde bedt ham donere en større pengesum, samt stille Rushton Hall til disposisjon, men det ser ut til at Tresham heller hadde donert en beskjeden sum penger til en av sine medkonspiratører, Thomas Wintour. Tresham hadde også uttrykt sin bekymring for at to av hans svogere skulle bli drept dersom plottet hadde lyktes. Et anonymt brev levert til en av dem, William Parker, 4. baron av Monteagle, ble videresendt til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury, og viste seg å være avgjørende for at konspirasjonen ble avslørt.
Historikere har lenge mistenkt at Tresham skrev brevet, en hypotese som til nå ikke er bevist. Catesby og Wintour trodde også at Tresham hadde skrevet brevet, og truet med å drepe ham for det, men Tresham greide å overbevise dem om at han ikke hadde gjort det. Tresham ble arrestert 12. november og holdt i forvaring i Tower of London. I sin tilståelse begrenset han eget engasjement i plottet, og nevnte ikke brevet. Tresham døde av sykdom 23. desember 1605, og han ble derfor ikke stilt for retten for konspirasjonen. Han ble imidlertid halshogd post mortem, og hans hode ble vist fram i Northampton, sammen med hodene til Catesby og Thomas Percy.
Treshams oppvekst og familie, tiden fram til 1605 Francis Tresham ble født omkring 1567, og var eldste sønn av Sir Thomas Tresham II fra Rushton Hall, Northamptonshire, og Meriel Throckmorton, datter av Robert Throckmorton fra Coughton i Warwickshire.Nicholls, Mark: «Tresham, Francis (1567?–1605)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press (2004). Besøkt 16. november 2009. (Krever abonnement) Ifølge antikvaren Anthony Wood ble Tresham utdannet i Oxford, og da enten ved St John's College, Gloucester Hall, eller muligens ved begge,Wood (1813), ss. 754-755 men ifølge biografen Mark Nicholls finnes det ikke noe som underbygger påstanden. Tresham giftet seg i 1593 med Anne Tufton, datter av Sir John Tufton fra Hothfield i Kent, og sammen hadde de tre barn: tvillingene Lucy og Thomas (født 1598), og Elizabeth. Thomas døde som spedbarn, Lucy ble nonne i Brussel, og Elizabeth ble gift med Sir George Heneage fra Hainton, Lincolnshire.Fraser (2005), s. 168
Treshams far, som ble født mot slutten av Henrik VIIIs regjeringstid, ble innen katolske kretser, betraktet som en av dets ledere.Fraser (2005), s. xxviii I 1580 ble han tilsluttet den katolske kirken, og han tillot samme år jesuitten Edmund Campion å oppholde seg i sitt hjem i Hoxton. For det sistnevnte ble han, etter Campions arrestasjon i 1581, stilt for retten i Stjernekammeret. Thomas Tresham nektet å fullt ut samarbeide med forhørslederne, og førte til starten av en periode med bøter og perioder med fengselsstraff. Thomas Trasham proklamerte Jakob I til Englands tronfølger, men kongens løfter til Thomas Tresham, som inkluderte provisjon på skogsdrift og en slutt på bøteleggingen for ikke å innordne seg under den engelske kirken, ble ikke holdt. Thomas Treshams økonomi ble hardt rammet av bøtene, som samlet var på £7 720, samt på £12 200, som ble brukt da hans døtre ble giftet bort, så da han døde, var det £11 500 i gjeld knyttet til hans eiendom.Lock, Julian: «Tresham, Sir Thomas (1543–1605)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press (2009, første utgave publisert online i 2004). Besøkt 1. oktober 2010. (Krever abonnement)
Historieforfatter Antonia Fraser mener at den unge Francis Tresham hadde blitt «forbitret over sin fars autoritet[,] og levde utsvevende med sin fars penger».Fraser (2005), s. 80 Forfatterne Peter Marshall og Geoffrey Scott beskriver ham som av «noe snarsint natur»,Marshall og Scott (2009), s. 87 mens en annen kilde omtaler ham som en «vill [og] ustyrlig mann».Haynes (2005), s.80 Jesuittpresten Oswald Tesimond omtalte Tresham som «en mann med sunn dømmekraft. Han visste hvordan han skulle klare seg selv, men var ikke til å stole på». Mens Tresham fortsatt var ung, overfalte han en mann og hans gravide datter, og hevdet at deres familie skyldte faren hans penger. Tresham satt en tid i fengsel for dette.
Den 8. februar 1601 sluttet Tresham seg til jarlen av Essex' åpne opprør mot styresmaktene.Fraser (2005), s. xxix Essex hadde sikring av egne ambisjoner som mål, men jesuitten Henry Garnet omtalte de unge mennene som hadde sluttet seg til ham, som mest av alt opptatt av fremmingen av den katolske sak.Fraser (2005), ss. 58-59 Fanget og innesperret anket Tresham til Katherine Howard, men anken ble avvist. Treshams søster, Lady Mountegle, varslet sin fetter John Throckmorton, som vendte seg til «tre høyst beærede prester og et helt spesielt virkemiddel» for hjelp.Marshall og Scott (2009), ss. 87-88 Identiteten til disse personene er ikke kjent, men Tresham ble lovet sin frihet på den betingelse at hans far i løpet av de neste tre månedene betalte £2 100 til William Ayloffe. Han ble løslatt 21. juni, men var ikke avskrekket fra å involvere seg i nye konspirasjoner; i 1602 og 1603 var han involvert i oppdrag til det katolske Spania, gjennomført av Thomas Wintour, Anthony Dutton (muligens et alias for Christopher Wright)Nicholls, Mark: «Wright, John (bap. 1568, d. 1605)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press (2009, første utgave publisert online i 2004). Besøkt 16. juli 2010. (Krever abonnement) og Guy Fawkes, senere omtalt av engelske styresmakter som «Spanish Treason» (det spanske forræderiet).Fraser (2005), s. 61 Da Jakob I tiltrådte den engelske tronen, fortalte han imidlertid til Thomas Wintour, som var sekretær til Treshams svoger, William Parker, 4. baron av Monteagle, at han ville «støtte kongen til det fulle» og at han «ikke ville høre snakk om Spania».
Tresham involveres i komplottet right|thumb|Rushton Hall Engelske katolikker hadde håpet at forfølgelsen mot dem ville avta da Jakob I etterfulgte Elisabeth I, da han tilsynelatende viste større toleranse mot katolikker enn sin forgjenger. Den nye kongen hadde imidlertid vokst opp som protestant, og det viste seg snart at han ikke ville risikere den nye kronen for ideologiske dogmer.Herrmann (1988), s. 195 Robert Catesby, en katolsk fanatiker, som i likhet med Tresham satt inne for Essex-opprøret, hadde gått lei av Jakob Is manglende handlinger, og planla å drepe kongen. Dette skulle skje ved at Overhuset skulle sprenges med krutt, etterfulgt av et initiert folkeopprør, hvor Jakob Is datter prinsesse Elisabeth skulle ropes opp som ny dronning.Fraser (2005), ss. 41-42, 140«The Enduring Memory of the Gunpowder Plot», av Alan Haynes, bbc.co.uk, utgaven fra 17. februar 2011. Besøkt 7. april 2013
Catesby hadde rekruttert elleve andre katolikker til sin sak, men var i ferd med å gå tom for penger. Til tross for sin gjeld, var Tresham, med en årlig inntekt på mer enn £3000, en av de mest velstående personene Catesby og de elleve andre kjente til.Haynes (2005), s. 80 Catesbys mor, Anne Throckmorton, var dessuten Trehams tante. De to fetterne hadde vokst opp sammen, og hadde nære forbindelser.Fraser (2005), ss. 110-111
Til tross for dette, samt deres tidligere engasjement sammen med Tresham i det spanske forræderiet, ble ikke konspirasjonen avslørt for Tresham før 14. oktober 1605, kort tid etter Treshams fars død, og kun uker før den planlagte eksplosjonen. Ifølge hans tilståelse, ble Tresham kjent med aksjonen i et møte som fant sted hjemme hos Treshams svoger, Lord Stourton, i Clerkenwell. Tresham hevder å ha forhørt seg med Catesby angående moralske aspekter ved konspirasjonen, og om aksjonen kunne medføre åndelig «fordømmelse». Da Catesby hadde svart at det ville det ikke, hadde Tresham trukket fram den faren alle katolikker sto overfor dersom aksjonen var vellykket. Catesby hadde da svart at som «en nødvendighet for katolikkene», var det slik «at det måtte gjennomføres».Fraser (2005), ss. 167-168 Catesby ønsket to ting fra Tresham: £2 000, samt at Rushton Hall ble stilt til disposisjon; Catesby fikk ingen av delene. Gjelden Treshams far etterlot seg, hadde medført at arven hadde blitt redusert, og Tresham hadde ikke penger til overs. Etter møtet hastet Tresham tilbake til Rushton Hall, hvor han gjemte unna familiens private papirer, som ikke skulle bli gjenfunnet før i 1838,Haynes (2005), ss. 81-82 før han reiste til London med sin mor og sine søstre.Fraser (2005), ss. 173-175 Tresham betalte imidlertid en mindre sum til Thomas Wintour, i den forståelse at Wintour skulle reise til Nederlandene.Fraser (2005), s. 174 Den 2. november sikret han seg også selv tillatelse til å reise ut av landet, sammen med tjenere og hester.
Brevet til Monteagle thumb|Et anonymt brev, sendt til William Parker, 4. baron av Monteagle, var avgjørende i avsløringen av komplottet. Brevets forfatter har aldri blitt fastslått med sikkerhet.
Tresham møtte flere av de andre konspiratørene senere i oktober, og skjebnen til de flere framstående katolikker ble diskutert. Tresham tenkte først og fremst på to av sine svogere, William Parker, 4. baron av Monteagle, og Edward Stourton, 10. baron av Stourton. Catesbys svar til dette var at «den uskyldige må omkomme sammen med den uskyldige, heller enn å ødelegge muligheten for suksess».Haynes (2005), s. 82 Mens de siste detaljene ble planlagt mot slutten av måneden, fikk imidlertid Monteagle søndag 26. oktober et anonymt brev mens han var i sitt hjem i Hoxton. Brevet inneholdt følgende melding:
Fraser (2005), ss. 178-179
Ukjent med brevets betydning, leverte Monteagle brevet videre til Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury,Haynes (2005), s. 89 som den gang var statssekretær for England.Fraser (2005), s. 181
Tresham har lenge vært mistenkt for å ha stått bak brevet. Mark Nicholls sier at Tresham nesten med sikkerhet har skrevet det, og viser til det faktum at Tresham var mistenkt umiddelbart etter at Catesby ble klar over brevets eksistens, og at Catesby, sammen med Thomas Wintour, konfronterte Tresham med mistanken. De to truet med å «henge ham», men «med eder og ettertrykkelige [benektelser]» greide Tresham å overbevise de to andre om sin uskyld, og han oppfordret dem dagen etter, i brevs form, å gi opp plottet.Fraser (2005), ss. 180-182 Historieforfatter Antonia Fraser mener at man ikke kan se bort fra Catesby og Wintours beslutning om å tro på Tresham. I sin tilståelse på sitt dødsleie i Tower of London, nevner ikke Tresham brevet, en unnlatelse som etter Frasers mening ikke er logisk med mindre Tresham ikke er brevets forfatter, særlig hvis man tar i betraktning at brevets mottaker på dette tidspunktet var ble betraktet som landets redningsmann.Fraser (2005), s. 252 Forfatter Alan Haynes anser Tresham som den mest sannsynlige kilden, men framholder også muligheten for at Salisbury selv skrev brevet, for å beskytte en kilde.Haynes (2005), s. 88
Avsløring og pågripelse