Philipp Heinrich Erlebach (1657–1714) var en tysk barokk-komponist.
Liv Philipp Heinrich Erlebach var sønn av Johann Philipp Erlebach (1604 –1660), den eneste musikeren ved grev Ulrich II von Ostfrieslands hoff. Philipp Heinrich ble sannsynligvis utdannet ved det østfrisiske hoffet i Aurich og ikke i Paris som tidligere antatt.
Via forbindelser i den østfrisiske Cirksena-slekten fikk Erlebach ansettelse ved hoffet til grev Albert Anton von Schwarzburg-Rudolstadt i Thüringen, i 1681 ble han utnevnt til kapellmester. Tilsettingspapirene beskriver detaljert oppgaver og forpliktelser, blant annet ble han forventet å stå for skikkelig musikalsk virksomhet, såvel i kirkene som ved taffelet, men sto fritt til å framføre egne eller andres komposisjoner.Fra Gülke, Peter: Musik und Musiker in Rudolstadt, Sonderheft der Rudolstädter Heimathefte, 1963: «… die ordentlichen musikalischen Aufwartungen sowohl in der Kirchen als für der Tafel wie und wo wir es verordnen werden, fleißigst zu verrichten, wobey ihm aber frey steht, entweder seine eigene compositiones oder auch andere nach seinem gut Befinden zu gebrauchen». Erlebach ble ved hoffet i Schwarzburg-Rudolstadt resten av sin karriere. I løpet av disse drøyt 30 årene utviklet Erlebach den lille residensbyen til et musikalsk sentrum og opparbeidet seg et ry som gikk langt ut over landegrensene.
I sin egen levetid var Erlebach mest kjent for instrumentalmusikken, men hans liedersamling Gottgeheiligte Sing-Stunde (Rudolstadt 1704) fikk betydning for den tyske lieder-tradisjonen.
Verk Oktober 1705 ledsaget Erlebach greven til Mühlhausen der keiser Joseph I skulle hylles. Til denne anledningen hadde greven gitt sin kapellmester i oppdrag å skrive og oppføre festmusikk. Til denne Musicalia bei dem Actu Homagial hører vokalkonserten Exultemus, gaudeamus, en serenade og en mars.
Erlebach skrev dessuten oratorier og motetter til alle de de store kirkefestene. Den verdslige musikken ved hoffet var også viktig, så Erlebach skrev operaer, eksempelvis Die Plejaden oppført i Braunschweig 1693, såkalte pastourelle («hyrdemusikk»), ballettmusikk, kantater, orkester- og kammermusikk.
Det meste av Erlebachs over 1000 verk ble tilintetgjort i en slottsbrann i 1735, og det førte til at han falt i nesten fullstendig glemsel. Bare i fødestedet Esens og i Rudolstadt blir minnet og musikken holdt levende.
Bevarte verk Rundt 70 verk av Erlebachs komposisjoner er bevart, delvis i form av håndskrifter.
VI Ouvertures begleitet mit … Airs nach französischer Art, a 5, 6, 1693 Seks sonater for fiolin, viola da gamba og continuo, 1694 Marsj fra Musicalia bei dem Actu homagiali Mulhusino
Harmonische Freude musicalischer Freunde, 1697, 1710 bind 1: 50 arier bind 2: 25 arier «Josephs neuer Kaiserthron», serenade fra Musicalia bei dem Actu homagiali Mulhusino, 1705 19 andre arier
Kilder
Noter og referanser
Litteratur Bernd Baselt: «Die Musikaliensammlung der Schwarzburg-Rudolstädtischen Hofkapelle unter P. H. Erlebach», i Traditionen und Aufgaben der Hallischen Musikwissenschaft, red. Walther Siegmund-Schultze. Halle 1963, s. 105-134 Biographisches Lexikon für Ostfriesland Band 1, S.127-131, Digitalisat
Eksterne lenker
Kategori:Barokkomponister Kategori:Tyske komponister Kategori:Personer fra Landkreis Wittmund