Litauen

Litauen, offisielt Republikken Litauen, er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius. Litauen er størst av de tre baltiske landene.

Litauen består av lavland under 300 meter over havet og arealet er for en stor del et flatt jordbruksland med en god del skog. Langs Østersjøen er det belte av lange og til dels høye sanddyner.

På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok da størstedelen av Litauens territorium. Den lange felles historie med Polen og katolisismen har påvirket landet betydelig.

Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring underskrevet den 16. februar 1918, og landet ble på ny opprettet som en suveren stat. Nasjonalforsamlingen Seimas holdt sitt konstituerende møte 15. mai 1920.

Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen. Latvia og Estland var også selvstendige stater i mellomkrigstiden og var i samme statsrettslige situasjon ved oppløsningen av Sovjetunionen. Litauen ble medlem av EU og av NATO i 2004.

Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro. Landets folketall gikk sterkt tilbake i årene etter 1990. På HDI utarbeidet av FN fikk Litauen i 2022 en skår på 0,88 på linje med Polen, Latvia og Kroatia. Landet havnet med det på 37. plass i levestandard. Landets folketall har gått betydelig ned siden 1990.

Geografi

Litauen dekker et areal på 65301 km2. Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.

Litauen grenser til følgende land: Latvia (landgrense: 610 km) Belarus (landgrense: 724 km) Polen (landgrense: 110 km) Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km)

Grensen mellom Litauen og Polen adskiller Kaliningrad, en russisk eksklave, fra Belarus ved den såkalte Suwałki-korridoren.

Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.

Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.) Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen. Største innsjø: Drūkšiai 44,79 km². Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %. Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.

Landskaper

Litauen består av følgende landskaper: Lavlandet ved kysten, Høylandet i Samogitia, Lavlandet ved Venta i innlandet, Høylandet i Suduva, Høylandet i Dzūkija, Høylandet i Aukštaitia, Slettene i sørøst, Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena. Žemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl. Aukštaitija er høylandet i nordøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: Aukštojas-åsen som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, Trakai. Og ikke minst Vilnius og Kaunas. Suvalkija er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis‎ og Kalvarija. Dzūkija er det sørøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.

Klima

Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 °C i januar og 16 °C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6 °C i januar og 16 °C i juli. 20 °C er hyppig på sommerdager og 14 °C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35 °C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20 °C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34 °C i kystområdene og -43 °C øst i Litauen.

Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800 mm på kysten, 900 mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.

Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.

Litauen opplevde tørke i 2002, noe som førte til skog- og torvmyr-branner. Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.

Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:

Ekstreme temperaturer i Litauen (°C) Måned Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Høyeste temperaturer +12.6 +16.5 +21.8 +28.8 +34 +35 +37.5 +36 +32 +26 +18 +15.6 Laveste temperaturer -40.5 -42.9 -37.5 -23.0 -6.8 -2.8 +0.9 -2.9 -6.3 -19.5 -23 -34

Demografi

I 1990 hadde landet rundt 3,7 millioner innbyggere, i 2009 var tallet nede i 3,3 millioner. Landets betydelige og uvanlige befolkningsnedgang skyldes utvandring og lave fødselstall. Det ble tidlig på 2000-tallet født 1,3 barn for hver kvinne. Folketallet minker med rundt 10.000 i år og det ventes at folketallet vil fortsette å synke til anslagsvis 2,5 millioner i 2060.

Av befolkningen i 2007 var 85 % litauere, 6 % etnisk polske og 5 % etniske russereLitauens statistiske departement (2007) http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 (til sammenligning hadde Latvia og Estland på den tiden opp mot 30 % entiske russere).Blinnikov, M. S. (2021). A Geography of Russia and its Neighbors. Guilford Publications. I 1989 var andelen etniske russere 9,4 % og 7 % polske. Landet var et av de etnisk mest homogene i Sovjetunionen.

I sørøstlige områder er rundt en tredjedel av befolkningen etnisk polske og i enkelt områder er etnisk polske i flertall. Blant minoriteter er etniske belarusere, jøder, tatarer, sigøynere/romani (ca 2 %), etniske ukrainere og etniske latviere. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278 000 personer, emigrert. I Sovjettiden bodde over 50 % i byer og siden har denne andelen økt til over 66 %.

Landet har ingen statskirke, men den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende og står sterkt i landet.

BNP pr. person: USD 23,433https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=LT Forskjellen mellom fattige og rike har økt etter uavhengigheten.

Etter uavhengigheten ble alle innbyggere tilbudt statsborgerskap. Minoritetene fikk mulighet til å etablere egne skoler og etter 1992 har andre tiltak siktet mot å gi minoritetene flere muligheter og fjerne regler som fungerte diskriminernde.

Helse Av statistikk fra 2009 er den gjennomsnittlige levealderen i Litauen 72 år, 66 for menn og 78 for kvinner. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle europeiske land. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest selvmordsrate; over både Russland og Japan. Spedbarnsdødeligheten er like lav som i Norge, 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av HIV på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir vaksinert. 100 % av befolkningen har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge FN har høy HDI er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest BMI.

Historisk bakgrunn Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske stammer som f.eks. jotvingerne, gammelprøysserne og selerne. Den russiske folketellingen i 1897 viste at Kaunas-provinsen (mesteparten av Litauen) hadde 1,5 millioner innbyggere hvorav 67 % var etniske litauere og 14 % jøder (noe som utgjorde 1 % av alle jøder); videre 9 % polske og 4 % etniske russere.Levin, D. (2000). The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania. Berghahn Books. Vilnius var i 1897 en overveiende jødisk og polsk by. Rett før andre verdenskrig hadde Vilnius 65 % etniske polske innbyggere og 28 % jøder. I 1923 hadde Litauen 2,03 millioner innbyggere av disse var 84 % etniske litauere, 7,6 % jøder, 3 % etnisk polske, 2,5 % etniske russere og 1,6 % etnisk tyske.

I overkant av 400.000 mennesker ble drept i Litauen under andre verdenskrig: halvparten av disse var jøder drept i holocaust, rundt 170.000 var sovjetiske krigsfanger og 10.000 sivile etniske litauere. Bare 1700 jøder (mindre enn 1 %) overlevde krigen i Litauen, rundt 7000 litauiske jøder overlevde utenfor Litauen.

Endringer i befolkningens størrelse etter 1994 Litauens befolkning gikk ned med over innbyggere fra 1994 til omkring 2010.Litauens statistiske direktorat. http://www.stat.gov.lt Fra 1990 til rundt 2016 gikk folketallet ned med 20-25 % og i enkelte deler av landet har folketallet falt med 50 %, dette er en av verdens største demografiske endringer på så kort tid. Andre østeuropeiske land (blant annet Polen, Latvia og Slovakia) har hatt lignende tendenser i samme periode og fallet er uvanlig i verdensmålestokk. Før det kraftige fallet begynte hadde Litauen større befolkningsvekst enn nabolandene. Ingen land i Vest-Europa har hatt slik nedgang i folketallet. I landsbygdområder med sterk nedgang er den gjenværende befolkningen dominert av eldre personer og personer med lite ressurser, mens storbyene har trukket til seg relativt yngre og ressurssterke personer. Det er særlig Klaipeda, Vilnius og Kaunas med omland som har hatt befolkningsvekst. En stor del av utvandringen de første årene etter 1990 var personer med tilknytning til andre deler av det tidligere Sovjetunionen, særlig russere og andre slaviske folkeslag. På 1990-tallet var det begrenset mulighet til å utvandre til Vest-Europa. Fra 1990 til 2000 utvandret rundt 200.000 uten å melde fra til myndighetene. Etter at Litauen ble medlem av EU i 2004 økte utvandringen markant. Fra 2008 til 2009 falt landets BNP med 15 % og utvandringen økte sterkt.

I 2010-2011 hadde Litauen den suverent største utvandring i EU. Fra 2004 til 2016 utvandret omkring 15 % av innbyggerne og over halvparten av utvandrerne var under 35 år. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. (Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.) 199419951996199719981999200020012002200320042005200620072008200920103671,33643,03615,23588,03562,33536,43512,13487,03475,63462,53445,83425,53403,23384,93371,03349,93329,0

Religion