Erna Solbergs regjering var Norges regjering fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Regjeringen hadde Erna Solberg som statsminister og regjeringssjef.
Frem til 17. januar 2018 var Erna Solbergs regjering en mindretallsregjering som utgikk fra Høyre og Fremskrittspartiet (FrP). Den ble også kalt Høyre–FrP-regjeringen og den «blåblå» regjeringen, og baserte seg på en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF).
Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre og ble da kalt den «blågrønne» regjeringen.
Den 22. januar 2019 ble regjeringen utvidet med Kristelig Folkeparti, og ble den første borgerlige flertallsregjering siden 1985.
Den 24. januar 2020 gikk FrP ut av regjeringen, og ble det første partiet i Norges historie som har forlatt en sittende regjering. Regjeringen fortsatte å styre på grunnlag av Granavolden-erklæringen.
Regjeringen tiltrådte etter den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget i 2013 og fikk fornyet tillit etter stortingsvalget 2017. Stortingsvalget 2021 ga imidlertid et rødgrønt flertall. Regjeringen Solberg søkte avskjed 12. oktober 2021 og fortsatte som forretningsministerium frem til Jonas Gahr Støres regjering tok over 14. oktober 2021.
Bakgrunn og regjeringsdannelse Stortingsvalget 2013
Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater. thumb|Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013. thumb|Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.
Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en fremgang på 18 mandater. Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater.
De fire partiene bestemte seg likevel for å samarbeide.
Samarbeidsavtale thumb|Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten. De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid 16. september.NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang , Sunnmørsposten, 16. september 2013 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013 som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.
Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017, og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendom igjen skulle bli mer fremtredende i grunnskolefaget «religion, livssyn og etikk» (RLE), som skiftet navn til «kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast. Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens FrP fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken. Videre fikk FrP gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.
Handlingsregelen ble beholdt, fedrekvoten ble satt til 10 uker, og det ble gjennomføres en kommunereform og regionreform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner ble styrket, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner ble redusert. Engangsstønaden ble økt og det ble innført et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Minstefradraget på lønnsinntekt ble hevet. Privat eierskap og sparing ble styrket gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap. Det ble gjennomført et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet ble økt og kampen mot svart arbeid ble forsterket. Behandlingstilbudet ble styrket for rusmiddelavhengige og i psykiatrien.
Regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet
Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013 Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013Politisk plattform for Høyre og Frp
Regjeringsplattformen til Høyre og FrP bygde på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ». Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.» Deretter ble det utredet satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.
Tiltredelsen Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder . Stavanger Aftenblad. Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embetet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.
Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.
17 statsråder var medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn.Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: (død lenke) Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013 Den ble således den mest kompakte folkekirkelige regjering siden 1960-årene.
Stortingsvalget 2017
Stortingsvalget 2017 ble avholdt 11. september 2017.Valgdagen blir 11. september 2017 Det ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt).
Høyre gikk tilbake med 3 mandater og fikk 45 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 27 mandater (tilbake 2). Venstre og Kristelig Folkeparti fikk begge 8 mandater, og gikk tilbake med henholdsvis 2 mandater og 1 mandat. Regjeringen kunne nå ikke velge mellom Kristelig Folkeparti eller Venstre som støtteparti – noe de teoretisk kunne gjøre etter stortingsvalget i 2013, men var avhengig av alle fire partier.
Utvidelse med Venstre
9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.Arnhild Aass Kristiansen og Karen Setten: Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp, Dagbladet, 9. desember 2017 Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid 2. januar 2018 på Jeløya i Moss kommune i Østfold.Hallvard Norum: Disse sakene kan gi tøffe regjeringsforhandlinger, NRK, 2. januar 2018 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform, som også gikk under navnet «Jeløyaerklæringen». 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre.
I Innledningen til regjeringsplattformen, heter det: «Målet for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit også tar ansvar. Regjeringen vil slippe fri og støtte opp om skaperkraften i det enkelte menneske og i fellesskapene som dannes på arbeidsplassen, i familier og i frivillige organisasjoner. Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin egen hverdag, og til å forme sin egen fremtid. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.»
Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattform
22. september 2018 foretok landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.Torunn Grymer, Kristine Hirsti, Maria Knoph Vigsnæs: KrFU-landsmøtet mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Frp, nrk.no, 22. september 2018Cato Husabø Fossen, Lisbeth Skei: Kraftige reaksjoner på Solberg-besøk rett før skjebnevalg: – Ren lobbyvirksomhet, nrk.no, 21. september 2018 Vedtaket ble støttet av KrFU-leder Martine Tønnessen.Katrin Hellesnes, Sverre Holm-Nilsen, Bjørn Myklebust, Espen Alnes: KrFU-lederen vil ha KrF inn i regjering, nrk.no, 21. september 2018 Under et ekstraordinært landsmøte på Gardermoen den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.KrF vil inn i regjering – nå velger de side, nrk.no, 2. november 2018 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.Frps stortingsgruppe ikke fornøyd med budsjettskisse: – Folk er sure. På ganske mye, egentlig, nrk.no, 20. november 2018