Migrene er en nevrologisk kronisk anfallssykdom der ensidig, pulserende hodepine kun er én av flere symptomer. Anfallene varer i cirka timer (hos barn timer) ubehandlet. Lidelsen klassifiseres, i henhold til Headache Classification Committee of the International Headache Societys internasjonale standard ICHD-3, i gruppen av primære hodepiner. Migrene er en kompleks lidelse, som i noen tilfeller kan være invalidiserende.
Uttrykket migrene kommer via fr. migraine og er avledet fra de to gr. ordene hemi (halv) og kranion (skalle) i betydningen hemikrani, som betyr ensidig hodesmerte. Migrene er imidlertid ikke alltid ensidig, selv om det er mest vanlig.
Det finnes kun to hovedformer av migrene. Alle andre former er undertyper av disse, med ett unntak – kronisk migrene, som er en paraplydiagnose som dekker begge formene, samt kronisk tensjonshodepine og medikamentoverforbrukshodepine. De to formene av migrene er som følger: Migrene uten aura Migrene med aura
Migrene debuterer vanligvis i ungdomsalderen og lidelsen er mest vanlig blant kvinner, men lidelsen lar seg ikke dokumentere gjennom medisinske tester. Diagnosen må derfor stilles med bakgrunn i symptomer og erfaring.. Sykdommen kan endre karakter under graviditet og overgangsalderen, men ofte reduseres plagene med med økende alder og forsvinner kanskje helt. I senere år er det også oppdaget at migrene kan ha sammenheng med irritabel tarm (IBS).
Betydning Migrene er en relativt vanlig primær hodelidelse med moderate til kraftige hodepineanfall, som ofte ledsages av lysskyhet, kvalme og oppkast. Sykdommen rammer begge kjønn og kan være totalt invalidiserende. Også barn kan få migrene, men symptomene er nødvendigvis ikke like de voksnes. En rekke epidemiologiske studier har dokumentert den høye prevalensen og den sosio-økonomiske og personlige betydningen denne lidelsen har. Migrene ble av Global Burden of Disease i 2010 (GBD2010) rangert som den tredje største lidelsen i verden, og i 2015 ble lidelsen rangert som den tredje største lidelsen i verden for både kvinner og menn i aldersgruppen under 50 år. På sitt verste kan sykdommen være totalt invalidiserende, selv om det er mer vanlig at den er invalidiserende i perioder.
Migrene debuterer typisk i puberteten og fram mot 40-årsalderen. Ifølge Linde, Stovner, Zwart & Hagen (2011) så har migrene i Norge en prevalens på 15 % blant kvinner og 7 % blant menn. Det betyr, at flere enn nordmenn (eller cirka 10 % av befolkningen) lider av migrene. Noen mener også at antallet er høyere. Nesten 20 % opplever imidlertid ett eller flere migreneanfall i løpet av livet. Kronisk migrene har en prevalens på cirka i befolkningen.
Migrene er hodepine med kraftige og bankende smerter, som typisk er begrenset til den ene delen av hodet. Lidelsen er en forbigående ubalanse i nervesystemet, som blant annet gir dunkende smerter (som varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres av fysisk aktivitet.
Årsaker Hypothalamus, som fungerer som en slags regulator for all hormonell aktivitet i kroppen, er trolig mye mer sentral for migrene enn tidligere antatt. Man kan faktisk se at hypothalamus «lyser opp», flere timer før et nytt anfall, hevder professor i nevrologi ved David Geffen School of Medicine ved UCLA, Andrew C. Charles, MD.
Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men man regner med at sphenopalatinum ganglion (SPG) er en sentral i forhold til smerten. Tidligere trodde man at migrene skyldtes sammentrekninger og utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, men i dag er man mer tvilende til om dette er korrekt. Nå tyder det på at migrene er en sykdom i selve hjernen. Migrene kan derfor skyldes en kombinasjon av disse to faktorene. Smertene kommer i den fasen der blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Man vet at en bølge (kortikal spredende depresjon (CSD)) av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter bakerst i hjernen og brer seg fremover hjernebarken og gir nedsatt sirkulasjon i hjernen, som senere leder til overdreven sirkulasjon, kan være årsaken til hodepinen.
Migrene er trolig arvelig, men det finnes flere faktorer som kan utløse sykdommen. Man vet for eksempel at barn som utvikler lidelsen sykliske brekninger ofte også utvikler migrene som voksne. Hos kvinner er trolig også hormonelle faktorer en del av årsaksforholdet. Når man først har migrene kan andre migreneutløsere (gjerne kalt triggere) være histaminer, som finnes i en rekke matvarer. I så måte kan ost, appelsiner, sjokolade, skalldyr, tomater, rødvin og øl med mer være utløsende for et anfall, og likeledes alkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjonssyklusen.
I Norge har antallet migrenepasienter økt dramatisk i senere år. Migrene i aldersgruppen 15–19 år hadde en økning på hele 66 prosent fra 2006 til 2016, mens den i aldersgruppene og hadde en økning på henholdsvis 29 prosent og 16 prosent. Mye kan skyldes økt bevissthet omkring hodepine, men noe skyldes også åpenbart et større press i samfunnet for å lykkes. Nevrolog og forsker Monica Drottning-Rønne sier til NRK, at hun tror økningen er reell. Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier, at studier fra flere land viser økt forekomst av migrene.
Symptomer miniatyr|Migreneanfall kan initieres av et nevrofysiologisk fenomen kalt kortikal spredende depresjon (CSD), som er en bølge med unormalt stor aktivering av hjerneaktivitet. Fenomenet kan forklare aura-symptomene noen får før hodepinen kommer under migreneanfallet. Noen har også antydet, at magnesiummangel kan ha noe med dette å gjør. miniatyr|Aura med et sikksakk-forstyrrende lysfenomen, forklart i forbindelse med migrene med aura.
Migrene opptrer i tre (migrene uten aura) eller fire (migrene med aura) faser. Hodepinefasen oppstår mellom den prodrome- og post-drome fasen (mellom den aurafasen og den post-drome fasen for migrene med aura).
Prodrom fase Prodrome symptomer er tidlige symptomer (forfasen) på at et migreneanfall er nært forestående. Symptomene oppstår gjerne alt fra noen timer til dager før selve anfallet utløses. forstoppelse humørsvingninger, som depresjon og eufori matbegjær stiv nakke økt tørste og/eller vannlating ofte gjesping
Aurafase Aurafasen består av ulike sanseinntrykk som typisk opptrer i omkring minutter (hos også lengre) før hodepinen inntrer. En litt mer sjelden variant av migrene kan ha bare aura uten hodepine. ulike synsforstyrrelser (lysfenomener, flekker tunnelsyn og andre forstyrrelser i synsfeltet) ulike luktinntrykk (lukten av ting som ikke eksistererer) ulike sensoriske forstyrrelser (prikking, nummenhet, svimmelhet, frykt med mer) ulike dysfasiske forstyrrelser (vansker med å snakke)
Hodepinefase Se kriterier for migrene uten aura.
Postdrom fase Post-drome symptomer er symptomer som opptrer etter at hodepinefasen er over. De varer som regel kortere enn 24 timer. forvirring humørsyke (svingninger i humøret) svimmelhet svakhetsfølelse (utmattelse) lys- og/eller lydømfintlig
Migrene med aura Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium (som varer i cirka 10–20 minutter) til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Disse symptomene kalles aura. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker.
Etter aura-fasen kommer den pulserende hodepinen, som regel ganske raskt etter aura-fasen, men det kan også ta opp til én times tid. Kvalme og oppkast er vanlig, og ubehandlet kan det fortsette slik i mange timer. Selve hodepinen er gjerne helt eller for det meste ensidig. I noen tilfeller blir ikke de innledende symptomene etterfulgt av hodepine. Slike tilfeller karakteriseres som migreneekvivalenter, som i noen sjeldne tilfeller kan føre til varige forandringer i hjernen.
Migrene uten aura Migrene uten aura (også kalt vanlig migrene) kan vare i flere dager, og hodepinen er mer tilbøyelig til å finnes på begge sider av hodet. Hos barn kan symptomer som svimmelhet og forvirring gjøre seg gjeldende. Migrene uten aura har ikke et tydelig forstadium, selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.
Hyppighet, varighet og smerter Hyppighet, varighet og smerter varierer med individet. Noen har anfall flere ganger i uken, andre kanskje én gang eller to i løpet av året. Hvert migreneanfall varer typisk i 4–72 timer. Anfall som varer ut over 72 timer og ikke lar seg behandle med tradisjonelle kuperende legemidler kalles (1.4.1) status migrenosus. Årsaken er i mange tilfeller overforbruk av analgetika eller medikamentoverforbrukshodepine. I slike tilfeller bør pasienten oppsøke lege/legevakt.
Flertallet av pasientene orker å stå i jobb og gå på skole, men for noen kan anfallene være helt eller delvis invalidiserende. Personer med kronisk migrene opplever oftere at sykdommen blir totalt invalidiserende, spesielt om man også lider av medikamentoverforbrukshodepine (noe svært mange gjør) eller har blitt behandlingsrefraktær.
Diagnostisering Sentrale spørsmål ved diagnostikk av migrene og andre typer hodepiner.
Tre korte spørsmål om migrene – PIN P – photophobia Er du lyssky når du har hodepine? I – indisposed Har hodepinen ført til at du har vært borte fra jobb eller fungert dårlig minst én dag siste tre måneder? N – nausea Blir du kvalm når du har hodepine?
Åtte viktige spørsmål til en hodepinepasient Har du én eller flere typer hodepine? Beskriv dem hver for seg. Hvor lenge varer hodepinen? (Sekunder, minutter, timer, dager.) Hvor ofte har du hodepine? Hvor kraftig er smerteintensiteten? Hva gjør du under anfall? Hvor i hodet har du vondt? Har du ledsagende symptomer? Tar du medisiner?
Migrene-lignende hodepine som følger sekundært til andre lidelser skal kodes som sekundær hodepine tilknyttet den lidelsen. Som sådan kan altså migrene være både en primær og en sekundær lidelse. Under følger tre regler for migrene-lignende hodepine, som er situasjonsbetinget.
Når en ny hodepine med karakteristikk av migrene opptrer for første gang i et nært tidsrelatert forhold til andre lidelser kjent for å kunne utløse hodepine, eller som tilfredsstiller andre kriterier for årsakssammenhenger med den lidelsen, så skal den nye hodepinen kodes som en sekundær hodepine til den lidelsen som forårsaker den. Når eksisterende migrene går over til å bli kronisk i nære relasjoner til en slik forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelig migrenediagnosen og den nye migrenediagnosen angis. er et spesielt viktig eksempel for dette: både migrenediagnosen (episodisk eller kronisk) og skal angis når medikamentoverforbruk er tilstede. Når eksisterende migrene blir betydelig forverret (noe som vanligvis betyr en dobling eller mer i frekvens og/eller smerter) i nær tilknytning til en sånn forårsakende lidelse, så skal både den opprinnelige migrenediagnosen og diagnosen for den sekundære hodelidelsen oppgis, forutsatt at det er gode beviser for at lidelsen kan forårsake hodepinen.
De to hovedtypene Det eksisterer kun to hovedtyper av migrene; (1.1) migrene uten aura og (1.2) migrene med aura. Det finnes imidlertid flere undertyper og en rekke varianter og kombinasjoner. Når en pasient fyller kriteriene for mer enn én type, undertype eller variant, så skal denne diagnostiserer og kodes individuelt for hver av dem. Det betyr for eksempel, at dersom pasienten lider av migrene med aura, men av og til også har anfall av migrene uten aura, så skal vedkommende pasient diagnostiseres som 1.2 migrene med aura og 1.1 migrene uten aura. Siden diagnosekriteriet for 1.3 kronisk migrene inkluderer alle typer, undertyper og varianter av migrene, så er imidlertid slik ekstra koding unødvendig for denne diagnosen.
Kronisk migrene