Peribsen (også nevnt som Set-Peribsen og Ash-Peribsen) er serekhnavnet til en tidlig egyptisk farao som styrte under det andre dynasti. Hans kongenavn er kuriøst for egyptologer; det er knyttet til guddommen Set framfor Horus, den tradisjonelle navnsettingen til faraoene. Hvorfor han valgte å erstatte Horus med Set er et emne for jevnlig diskusjon blant arkeologene. Detaljene om Peribsens liv har forblitt uklare og i tillegg er dateringen av hans regjeringstid ukjent, men han hersket i tiden rundt 2760 f. Kr. og sammenhengende i antagelig 11–20 år.Raffaele, Francesco: Chronological Problems I hans grav ved Peqer er det funnet et seglavtrykk med den første fullstendige meningen skrevet med hieroglyfer.
Arkeologiske bevis thumb|left|120px|Gravstele av granodioritt for Peribsen, British Museum Peribsen, British Museum Serekher for Peribsen ble funnet presset i segler på keramiske krukker og i inskripsjoner på beholdere av alabast, sandstein, porfyr og svart glimmerskifer. Disse karene og beholderne ble avdekket i Peribsens grav og på et funnsted på øya Elefantine. Et leirsegl med Peribsens navn ble funnet på innsiden av mastabagrav K1 ved Beit Khallaf.
To store gravsteler av granitt ble funnet ved hans gravsted. Deres utforming er uvanlig; de synes uferdige og grove. Egyptologer mistenker at dette ble gjort bevisst, men grunnene er ukjente.Petrie, W. M. Flinders (1901): The Royal Tombs of the Earliest Dynasties, del II. London, Tafel XXII, s. 178–179.Spencer, Jeffrey A. (1993): Early Egypt: the rise of civilisation in the Nile Valley. British Museum Press, London, s. 67–72; 84. Et sylindersegl av ukjent opprinnelse viste Peribsens navn på innsiden av en kartusj som ga epitetet Merj-netjeru («elsket av gudene»). Dette arrangementet har fått egyptologer og arkeologer til å konkludere at seglet må ha blitt opprettet senere som minne ettersom bruken av kongelige kartusjer begynte lenge etter Peribsens styre. Et annet segl i samme materiale viser Peribsens navn, uten en kartusj, med den kongelige tittelen Nisut-Bity («konge av Nedre og Øvre Egypt»).Tiradritti, Francesco & Roveri, Anna Maria Donadoni (1998): Kemet: Alle Sorgenti Del Tempo. Electa, Milano, ISBN 88-435-6042-5, s, 84–85.Kaplony, Peter (1981): Die Rollsiegel des Alten Reichs II: Katalog der Rollsiegel, del II. Fondation égyptologique Reine Elisabeth, Brüssel, s. 13; tav. 1
Skytsgud thumb|right|upright|Inskripsjon avtegnet fra en vase med Peribsens serekh; merk Set-dyret med soldisken over.Schlögl, Hermann Alexander: Das Alte Ägypten. s. 77ff. thumb|left|120px|Framstilling av guden Set.
thumb|right|upright|Beholder fra graven til kong Peribsen, Ashmolean Museum. Peribsens navn er uvanlig; Set, og ikke Horus, var hans skytsgud. Det går imot den egyptiske tradisjonen hvor en konge valgte den falkeformete guddommen Horus som sin kongelige beskytter. Tradisjonelt var horusnavnet til kongen skrevet innenfor en serekh: bildet på fasaden av det kongelige palasset under avbildningen av en falk representerte guden Horus. Isteden valgte Peribsen å ha Sets symbolsk dyr, en kimære, for å representere Set på hans serekh. Som Horus var Set en populær guddom i løpet av den tidlige dynastiske tid. Han ble gud for mørket og kaoset senere under den langt senere senperioden til oldtidens Egypt. Selv om Peribsen er den eneste kjente farao som har hatt Set-dyret alene over sin serekh, er han ikke den eneste farao som assosierte seg selv med Set. Eksempler er farao fra trettende dynasti, Seth Meribre,Digital Egypt for Universities, 13th dynasty rulers herskerne Seti I og Seti II fra nittende dynasti, og Setnakhte fra tyvende dynasti.Schneider, Thomas (2002): Lexikon der Pharaonen. Albatros Verlag, Düsseldorf, ISBN 3-491-96053-3, s. 219, 228; 231.Emery, Walter Bryan (1984): Ägypten. Geschichte und Kultur der Frühzeit 3200 - 2800 v. Chr., Fourier Verlag, s. 105-106.
Peribsens valg av guddommelig beskytter og hans styre i løpet av en tåkelagt periode i midten av andre dynasti har fått egyptologer og historikere til å søke etter mulige forklaringer for både hans navn og de vanskelige tidene han levde i. De følgende seksjonene diskuterer en del av de teorier som har blitt fremmet.
Religiøse teorier som forener Peribsen med Set En teori som var populær fram til midten av 1900-tallet, støttet av egyptologene Percy Newberry, Jaroslav Černý, Cecil Mallaby Firth og Jean-Philippe Lauer, hevdet at Peribsen var en kjetter som forsøkte å innføre en ny monoteistisk statsreligion i Egypt. Hans handlinger er antatt å ha vært like til den langt senere farao Akhnaton fra attende dynasti som krevde at egypterne kun skulle dyrke Aton. Newberry har foreslått at prestene til Horus og Set på denne tiden var i krig med hverandre «på likt vis som den [engelske] rosekrigene».Newberry, P.E. (1922): «The Seth rebellion of the 2nd Dynasty» i: Ancient Egypt., no. 7, s. 40-46.
Teorien den «hedenske Peribsen» var basert på tre observasjoner: a) navnet «Peribsen» var utelukket fra senere kongelister; b) kongens grav hadde blitt ødelagt og plyndret i løpet av antikken; og c) gravstelen til Peribsen, som en gang viste Sets kimære, var hardt nedskrapet med den åpenbare hensikten å utslette Sets bilde. Egyptologer har fremmet hypotesen at disse handlingene var gjort av religiøse motstandere av Sets prestekaste.Černý, Jaroslav (1952): Ancient Egyptian religion. Hutchinson's University Library, Indiana, s. 32–48. Lauer og Firth støttet seg på «hedenske Peribsen»-teorien for å forklare de store mengder med skåler og beholdere av stein med konger fra første og andre dynasti som er funnet under Djosers pyramide i sekker som hadde seglene til Khasekhemwy og Djoser. De antok at Peribsen hadde gravene til sin forgjengere, tilhengere av Horus, og spredt deres gravutstyr. Disse karene ble samlet i kongelige skattekamre i løpet av Khasekhemwys styre som følge av hans gjenforening av Egypt, og til sist plasserte de i Djosers trappepyramide av religiøs fromhet.Flandrin, Phillipe (1988): Jean-Phillipe Lauer: Saqqarah, Une vie, Entretiens avec Phillipe Flandrin, Petite Bibliotheque Payot 107,
I dag har denne teorien sammen med Lauer og Firths konklusjoner blitt betvilt i stor grad. Arkeologiske bevis angående Peribsen har kun blitt funnet i Øvre Egypt. I særdeleshet opptrer hans navn ikke i nedtegnelser i Nedre Egypt fra denne tiden. Det har blitt argumentert at Peribsen ikke kan ha styrt over hele Egypt og derfor ikke hadde autoritet til å endre Egypts statsreligion. Et annet bevis som argumenterer mot den nevnte teorien er den falske døren til presten Shery ved Sakkara. Shery hadde sin posisjon tidlig under det fjerde dynasti. Inskripsjonen på den falske døren knytter navnet Peribsen i en setning med en annen uklar konge fra det andre dynasti, Senedj. I henhold til tillegget var Shery en «overoppsynsmann av alle wab-prestene til kong Peribsen i nekropolis til kong Senedj, i hans gravtempel og ved alle andre steder». Det antyder at gravkulten til Peribsen fortsatte minst fram til fjerde dynasti, uoverensstemmende til antagelsen at han var en kjetter. I tillegg har egyptologer som Herman te Velde pekt på at Shery var ikke den eneste prest fra fjerde dynasti som deltok i Peribsens gravkult. Sherys mulige bror eller fetter, Inkef, hadde også tittelen som «overvåker av Ka-prestene til Peribsen».Velde, Herman te (1977): Seth, God of Confusion. A study of his role in Egyptian mythology and religion (= Probleme der Ägyptologie. vol. 6, opptrykk med en del korreksjoner). Brill, Leiden, ISBN 90-04-05402-2, s. 109–111. Segltrykk funnet i Peribsens grav ved Abydos viser flere guddommer: Ash, Min og Bastet, noe som antyder at de ble dyrket i løpet av Peribsens tid på tronen. Disse funnene argumenterer imot at Peribsen dyrket en enkeltgud, eller fremmet monoteisme.Mariette, Auguste (1885): Les mastabas de l’Ancien Empire. Paris, s. 92–94.Grimal, Nicolas (1994): A History of Ancient Egypt. Wiley-Blackwell, Weinheim, ISBN 978-0-631-19396-8, s. 55–56.Kaiser, Werner (1991): «Zur Nennung von Sened und Peribsen in Saqqara B3» i: Göttinger Miszellen: Beiträge zur ägyptologischen Diskussion, No. 122. Ägyptologisches Seminar der Universität Göttingen, Göttingen, ISSN: 0344-385X, s. 49-55. Kjetterteorien til Newberry, Černý, Grdseloff og andre ble fremmet på grunnlag av svært begrenset arkeologisk informasjon i løpet av deres levetid.Velde, Herman te (1977): Seth, God of Confusion. A study of his role in Egyptian mythology and religion (= Probleme der Ägyptologie. bind 6, opptrykk med en del korreksjoner). Brill, Leiden, ISBN 90-04-05402-2, s. 109–111.
I henhold til egyptologen Jean Sainte Fare Garnot og Herman te Velde innebærer navnet Peribsen en religiøs betydning, selv før dens tilknytning med en guddom. Navnet betyr bokstavelig «Han som kommer fram ved deres vilje» eller «Hans hjerte og vilje vil komme fram for dem». Den egyptiske stavelse sn betyr «dem, deres, de». Te Velde og Garnot er overbevist om at Peribsen benyttet det heraldiske Set-dyret som skytsgud og serekh, men samtidig knyttet sitt navn til Horus. Om det er riktig vil det bevise at Peribsen dyrket Horus og Set på lik linje i sin levetid.Garnot, Jean Sainte Fare (1956): «Sur quelques noms royaux des seconde et troisième dynasties ègyptiennes» i: Bulletin de l’Institut d’Égypte. vol. 37, 1, ISSN 0366-4228, s. 317–328. En skrytende flertallsbetydning med religiøs tvetydighet var ikke uvanlig for faraoenes navn i tidlige egyptiske dynastier. Peribsen kan gjerne ha blitt oppfattet som en levende inkarnasjon av både Horus og Set på samme nivå, akkurat som hans forgjengere på tronen. Derfor viser Peribsens navn intet brudd med den hellige tradisjonen; han la til makten med Set til Horus. Som ytterligere eksempler, titlene til dronninger fra tidlig dynastisk tid benyttet skytsguddommer i flertall; eksempelvis «hun som er gitt å se Horus og Set» og «hun som bærer Horus og Set». Tilsvarende viser den uvanlige serekhen til kong Khasekhemwy, den siste herskeren av andre dynasti, guddommene Horus og Set sammen på toppen av serekhen. Horus bærer Øvre Egypts hvite krone og Set bærer Nedre Egypts røde krone. Begge gudene er framstilt ansikt til ansikt i kyssende positur. Dette særskilte navnet var ment å illustrere den dualistiske inkarnasjonen av kongen som representant av begge guddommene og med makten over hele Egypt. Khasekhemwys navn kan bli tolket som en avansert utgave av Peribsens serekhnavn.
Egyptologene Ludwig David Morenz og Wolfgang Helck bemerket at de uthulte Set-dyrene ikke oppsto før i det nye rike i Egypt. Slettingen av Sets kimære på Peribsens gravstele har blitt tilskrevet aktiviteter kort etter hans død i henhold til kjetterteorien; nye oppdagelser antyder at ærekrenkelsene skjedde flere århundrer senere.Morenz, Ludwig D. (2007): «Synkretismus oder ideologiegetränktes Wort- und Schriftspiel? Die Verbindung des Gottes Seth mit der Sonnenhieroglyphe bei Per-ib-sen» i: Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertumskunde. vol. 134, ISSN 0044-216X, s. 151–156. Historikeren Dietrich Wildung har hevdet at nekropolis ved Abydos ikke bare var plyndret i antikken, gravene ved Saqqara og Giza ble også herjet. Av den grunn, konkluderte han at enhver handling rettet mot en særskilt farao kan bli utelukket.Wildung, Dietrich (1969): Die Rolle ägyptischer Könige im Bewusstsein ihrer Nachwelt. Volume 1: Posthume Quellen über die Könige der ersten vier Dynastien (= Münchner ägyptologische Studien. vol. 17, ZDB-ID 500317-9). B. Hessling, Berlin, s. 47.
Politiske teorier De tidligere teoriene til Newberry, Černý og Grdseloff innebar at den egyptiske stat under Peribsen led av flere borgerkriger, enten økonomiske eller politiske i sitt opphav. Disse konfliktene kunne forklare hvorfor senere kongelister utelot navnet Peribsen; han var ansvarlig for den antatte ulykke i fortiden.