thumb|Sørøstover fra nr. 15 (t.v.) og 14 på et gammelt Küenholdt-postkort (fra tidligst 1915). Bortsett fra fondmotivet i Rosenborggata er det vi ser av bebyggelse, identisk i dag. Det er ellers påfallende at gaten, i likhet med bygater flest på den tiden, ikke hadde fast dekke. thumb|Nordvestover fra Vibes gate på et gammelt Küenholdt-postkort thumb|På fortauet utenfor nr. 14B er det satt ned tre snublesteiner for Israel og Benno Damelin, som ble drept i Auscwhitz, og Thora Damelin, som døde i Sverige i 1943 etter å ha flyktet dit. Schønings gate (1−43, 2−44) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Den går fra Rosenborggata til Harald Hårfagres gate. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning (1722–1780).

Gaten ligger litt i utkanten av det området som en gang ble kalt Balkeby (eller Kunstnerlund), som hadde adkomst fra nordøst over der Schønings gate går. Gateløpet går for det meste gjennom flatt terreng, men det er et lite fall i begynnelsen i sørøst fra høydedraget med Rosenborggata. Med unntak av kvartalet på hver side av Kirkeveien er hele gaten toveiskjørt.

Bebyggelsen er typisk for området for tiden etter at Balkeby brant i 1879. Tomter ble utparsellert og gradvis bebygget fra 1890-årene av, og rundt 1900 var bare rundt halvparten av gaten bebygget. Resten kom til frem mot midten av 1930-årene. Deretter har bebyggelsen endret seg lite.

Bygninger NrBildeBeskrivelse 1 Schønings gate 1|100px|bottom Listeført hjørnegård fra 1895 på sørsiden av Vibes gate. Fire etasjer med pusset fasade, brukket hjørnet. Enkel nyrenessanse. 2 Schønings gate 2|100px|bottom Listeført hjørnegård ved Rosenboggata oppført 1895. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. 3 Schønings gate 3|100px|bottom Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) på nordsiden av Vibes gate oppført 1895. Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i de to nederste etasjene. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført. 4 Schønings gate 4|100px|bottom Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggeanmeldt 1892 for snekkermester A. Engh. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje. Nyrenessanse. Kommunalt listeført. 5 Schønings gate 5|100px|bottom Boliggård (ark. Johan Grøstad) oppført 1894. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført. 6 Schønings gate 6|100px|bottom Hjørnegård (ark. Sigurd Gulbransen) ved Industrigata oppført 1899. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført. 7 Schønings gate 7|100px|bottom Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1899. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fasaden er etter alt å dømme forenklet sammenlignet med det opprinnelige. Listeført. 8 Schønings gate 8|100px|bottom Nr. 8 er ikke regulert per 2022, men her stod rundt 1940 et trehus, ifølge et kart gjengitt av Oslo byarkiv. Her har flere bilforhandlere holdt til. 9 Schønings gate 9|100px|bottom Listeført boliggård fra 1898 på hjørnet ved Industrigata. Fem etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse. 10 Schønings gate 10|100px|bottom Boliggård (ark. Eilert Paulsen) oppført 1914–15. Fire etasjer med pusset fasade. Listeført. 11 Schønings gate 11|100px|bottom Boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1911. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Karakteristiske takarker. Listeført. 12 Schønings gate 12|100px|bottom Boliggård: (ark. Eilert Paulsen) oppført 1914. Fire etasjer med pusset fasade. Listeført. 14 Schønings gate 14|100px|bottom Listeført boliggård oppført 1914. Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. I 14B bodde den jødiske forretningsmannen Israel Damelin med sin familie ved andre verdenskrigs begynnelse. Han og sønnen ble deportert til Auschwitz og drept der, mens kona og døtrene kom seg over til Sverige. Det er satt ned tre snublesteiner på fortauet utenfor. 15 Schønings gate 15|100px|bottom Boliggård (ark. Christian Reuter) oppført 1911–12. Fire etasjer med pusset fasade, hvorav mye kvaderpuss. Listeført. 19 Schønings gate 19|100px|bottom Boliggård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1896 på nordre hjørne ved Schultz’ gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med karnapp og toppmarkering. Listeført. 23 Schønings gate 23|100px|bottom Boliggård (ark. Carl Konopka) oppført 1913–14. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje med takarker. Listeført. 24 Schønings gate 24|100px|bottom Boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1931 på hjørnet ved Sorgenfrigata. Fem etasjer i rød tegl, hvorav den øverste litt tilbaketrukket. 25 Schønings gate 25|100px|bottom Nyklassisistisk boliggård i fire etasjer fra 1923 eller 1924 på hjørnet mot Jacob Aalls gate. André Bjerke bodde i nr. 25A (inngang fra Jacob Aalls gate) i 1926–46 og fra 1969. Der ble det i 1997 montert et relieff av Bjerke utført av Øivind Hansen, og Selskabet for Oslo Byes Vel har satt opp en blå plakett til Bjerkes minne. 26 Schønings gate 26|100px|bottom Boliggård (ark. Reidar Johnsen) oppført 1935. Fem etasjer med pusset fasade. 27 Schønings gate 27|100px|bottom Boliggård (ark. Henning Astrup) oppført ca. 1893–94. Tre etasjer i pusset tegl med et par tverrstilte arker. Listeført. 29 Schønings gate 29|100px|bottom Boliggård (ark. Olaf Boye) oppført 1895 på hjørnet sør for Kirkeveien. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Listeført. 32 Schønings gate 32|100px|bottom På hjørnet ved Jacob Aalls gate er det som tilsynelatende er gatens eneste gård fra etterkrigstiden, datert til 1976 på et skilt på hjørneveggen. 34 Schønings gate 34|100px|bottom Hybelhus (ark. Ulf Nyquist oppført 1930. Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført. 36 Schønings gate 36|100px|bottom Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1915 på hjørnet sør for Kirkeveien. Omfatter også adressen Kirkeveien 73. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Schønings gate, balkonger på begge fasadene. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført. 40–44 Schønings gate 40–44|100px|bottom Rekke av nyklassisistiske boliggårder (ark. Fredrik W. Schultz) nord for Kirkeveien oppført 1922. Fire etasjer. Hele kvartalet (også Harald Hårfagres gate 9–11, Kirkeveien 80–82 og Hammerstads gate 17) er tegnet av samme arkitekt. 41 Schønings gate 41|100px|bottom Boliggård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1924 mellom Schønings gate og Åsaveien. Den ene oppgangen har adresse Åsaveien 20. Fire etasjer samt loftsetasje og kjeller. 43 Schønings gate 43|100px|bottom Boliggård (ark. Gunnar Schultz) oppført 1929 langs Harald Hårfagres gate mot Åsaveien. Har også en oppgang med adresse Åsaveien 22. Fire etasjer samt loftsetasje og høy kjelleretasje.

Referanser Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Johan Martinius Grøstad (1863–1917) Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Christian Joachim Thomas Reuter (1862–1926) Geir Tandberg Steigan: Schønings gate 4 (Arkitekturhistorie.no)

Oslo byleksikon: Schønings gate

Oslo gårdkalender, s. 276. Oslo gårdkalender, s. 277.

Se blad 1 og blad 4 på kart over Kristiania 1900 hos Oslo byarkiv. Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv)

Olsen, bok 1, s. 178. Olsen, bok 2, s. 189. Olsen, bok 2, s. 190. Olsen, bok 2, s. 191. Olsen, bok 2, s. 192. Olsen, bok 2, s. 193. Olsen, bok 2, s. 194. Olsen, bok 2, s. 195. Olsen, bok 2, s. 196. Olsen, bok 2, s. 197. Olsen, bok 2, s. 199. Olsen, bok 2, s. 203. Olsen, bok 2, s. 204. Olsen, bok 2, s. 205. Olsen, bok 2, s. 206.

Olsen (s. 195) krediterer M.T. Løvaas som arkitekt, mens gården ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk er oppført av tømmermester Johannesen. Olsen (s. 196) daterer gården til 1902 og krediterer Ludwig Zapffe som arkitekt. Fasadens stilmessige uttrykk har imidlertid mer til felles med 1910-tallet. I byleksikonet dateres gården til «ca. 1900>. Olsen (s. 203) tilskriver den merkelig nok Jacob Wilhelm Nordan (1824–1892).

Litteratur

Oslo byleksikon: Schønings gate

Eksterne lenker

Kategori:Veier på Majorstuen Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn