Kåre Emanuel Bjørgen (1896–1974) var en norsk forfatter, NS-politiker og antisemittisk raseteoretiker. Han var i krigsårene Nasjonal Samlings offisielle dikter,Rognlien, Jon: «Høystemte referater.» Klassekampen, 15. april 2015. og ble omtalt som en kjent «nazistdikter» i sin samtid. Han ble utnevnt av Vidkun Quisling til NS-regimets «riksskald» og var også NS' propagandasjef i Østfold.

I 1948 ble han dømt til tre års tvangsarbeid for landssvik. Han ble løslatt fra fengselet i 1951. Han var i etterkrigstiden aktiv i nynazistiske nettverk, som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet Nordiska rikspartiet og redaksjonsmedlem i det svenske nynazistiske organet «Nordisk kamp». Han var gift med Magda Bjørgen, fylkesleder for «Aust-Viken» i NS Kvinneorganisasjon under krigen.

Nazistisk dikter under krigen

Bjørgen var født i Ringebu og arbeidet som tollbetjent frem til han debuterte i 1940 med diktsamlingen I Noregs namn. I okkupasjonstiden ga han ut samlingene Eld og blod (1941), Storm og stille (1942), Lengselens land (1945) og dramaet Angvare (1943). Etter debuten ble han i visse kretser, både i NS og i nasjonalkonservative miljøer, fremstilt som Olav Aukrusts etterfølger. Hans diktning er gjennomsyret av en dypt følt nasjonal livsholdning. Han skrev på en egen konservativ variant av nynorsk/høgnorsk, og var kritisk til Halvdan Kohts samnorsk. Samtidig var han fascinert av de pangermanske visjonene i nasjonalsosialismen, noe man ikke minst ser i et av hans mest kjente dikt, Germania. Han omfavnet nasjonalsosialismens raseteorier, og han ga uttrykk for markante antisemittiske synsmåter. Fra sitt bosted i Østfold hadde han nær kontakt med den ideologiske pangermanismens anfører Hans S. Jacobsen. Under krigen var han NS sin kretsleder i Halden og propagandasjef i Østfold. Han ble medlem av Nasjonal Samling allerede i 1933. Kulturdepartementet ga ham diktergasje fra 1. januar 1942; han fikk også en rekke særoppdrag med leilighetsdikt og prologer.

Hans siste publiserte dikt i okkupasjonstiden var et minnedikt over Hitler, trykt i Fritt Folk 7. mai 1945.

Han var gift med Magda Bjørgen (født Vestad), som også var svært aktiv i NS, bl.a. som fylkesleder for «Aust-Viken» i NS Kvinneorganisasjon.Gudbrandsdølen, lørdag 22. august 1942

Landssvikdom og senere nynazistisk aktivitet Under landssvikoppgjøret ble Bjørgen dømt til tre års tvangsarbeid i 1948, for landssvik gjennom sitt NS-medlemskap og sitt virke som nazistisk propagandist. Han ble også fradømt yrket sitt og fikk publikasjonsforbud. Han ble løslatt fra fengsel i 1951. Ektefellen Magda ble dømt for landssvik til ni måneders tvangsarbeid. I etterkrigstiden bosatte han seg på Nesodden og var aktiv i nynazistiske nettverk. Han ble i 1960 nevnt i pressen som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet Nordiska rikspartiet og medlem av redaksjonen i partiets organ «Nordisk kamp».Dagbladet 16. februar 1960 s. 6 I etterkrigstiden publiserte han sporadisk dikt i Folk og Land, et organ for landssvikdømte NS-medlemmer.

Bibliografi I Noregs namn, Dikt, Kamban forlag, 1940 Eld og blod, Kamban forlag, 1941 Storm og stille, Gyldendal Norsk Forlag, 1942 Angvare : drama i åtte akter, Kamban forlag, 1943, Gyldendal norsk forlag, 1944 Lengselens land, Kamban forlag, 1945

Referanser

Eksterne lenker Kåre Bjørgen - omtale på allkunne.no

Kategori:Personer fra Ringebu kommune Kategori:Norske lyrikere Kategori:NS-politikere Kategori:Formidlere av propaganda Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Nynazister