Veitsle (norrønt veizla) eller gjesting betegnet i middelalderen fritt underhold for kongen og følget hans i det distriktet de oppholdt seg når de var ute på reise i riket.Oppslagsordet «veitsle» i Store norske leksikon Dette var mat og drikke som bøndene og leilendingene måtte skaffe til veie.Rold Karlsen: Norge i borgerkrigstiden, side 9 Biskopene hadde samme rett til veitsle hos prestene. Varighet og antall følgesveiner var slått fast ved lov eller sedvane. Etter hvert ble veitsle en fast skatt.Jamfør Magnus Lagabøtes landslov, gjengitt i Or soga åt skattleggjingsretten i Noreg, side 12
Veitsle betyr egentlig «gave» eller «ytelse», men kan også bety «gjestebud» og «gjestebudskost».Rolf Karlsen: Norge blir ett rike, side 11
Referanser
Kategori:Vikingtiden Kategori:Norrøn tid Kategori:Skatt