Lov om pant av 8. februar 1980, også kalt panteloven, (forkortet pantel.) er en norsk lov som regulerer store deler av den norske panteretten. Loven er deklaratorisk (fravikelig) i den grad det ikke fremkommer av sammenhengen at bestemmelsen må forstås preseptorisk.
Loven er en kodifikasjon av tidligere spredt lovgivning og rettspraksis, samtidig som den førte til en rekke endringer av gjeldende rett før loven. Ved siden av loven gir tinglysingsloven av 1935 svar på en del regler om rettsvern for pant.
Lovens oppbygging Kapittel 1: alminnelige bestemmelser (legaldefinisjoner, lovens fravikelighet, alminnelig regler om adgangen til å pantsette osv.) Kapittel 2: avtalepant i fast eiendom Kapittel 3: avtalepant i løsøre (herunder pant i driftstilbehør, pant i varelager (såkalte løsørekomplekser) og salgspant) Kapittel 4: avtalepant i verdipapirer, finansielle instrumenter registrert i verdipapirregisteret, aksjer, enkle pengekrav osv. Kapittel 5: utleggspant Kapittel 6: lovbestemt pant (også kalt legalpant) Kapittel 7: ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, opphevelse og endringer av andre lover
Referanser
Kategori:Norske lover Kategori:Panterett