Reinli stavkirke er en enskipet hallkirke av stavverk og ligger i bygda Reinli i Sør-Aurdal kommune, Innlandet. På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri».Reinli stavkyrkje. Sør-Aurdal kirkelige fellesråd. Det har vært vanlig å datere denne stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet,Ahrens 2001 katalog s. 315. Dietrichson 1892 s.398 daterer den til etter 1200. En åringsdatering av nyere dato antyder imidlertid at den må ha blitt reist eller gjenreist i tiden etter 1320, men før 1327. Da nevnes nemlig kirken i de pavelige nuntiers regnskapsbøker. Under en arkeologisk utgraving i 1972/1973 ble det under kirkegulvet funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker på stedet.Christie, H. 1981: Stavkirkene-arkitektur. I: Norges Kunsthistorie, vol. I. Oslo: 33. På tuften ble det også funnet mynter fra Håkon Håkonssons (1217–1263) regjeringstid.

Reinli stavkirke er sognekirke og hovedkirken for Reinli menighet, men den brukes bare i sommeren. Reinli kapell, tvers over veien, brukes som avlastning for stavkirken resten av året, siden stavkirken er vanskelig å varme opp.

Historie miniatyr|venstre|Informasjon om Reinli stavkirke, utgitt av Valdres natur- og kulturpark. Sagalitteraturen nevner ikke Reinli eksplisitt, men Snorre beskriver selve reisen gjennom Valdres. Lokal tradisjon i dalen hevder imidlertid at kong Olav Haraldssons besøkte Reinli på ferden sin i 1023, og at han da la grunnlaget for den første kirken på et gammelt hedensk hov på stedet. Under gulvet på dagens Reinli stavkirke er det funnet spor og graver som kan stamme fra to eldre kirker på stedet. De eldste kristne gravene kan dateres tilbake til 1000-tallet, noe som stemmer overens med tidsperioden for Olav den helliges ferd slik den skildres i sagalitteraturen. Det finnes dessuten en rekke lokale sagn og såkalte «Olavsminner» i dalføret knyttet til kongen, slik som St. Olavs kilde like i nærheten av Reinli stavkirke. Mer konkrete bevis finnes imidlertid ikke.

Deler av kirkens tømmerkonstruksjon skal ha blitt radiologisk datert (C14-datering) til omkring år 1190. Andre har datert noen av stokkene til henholdsvis 1272 og 1310 (iht. Valdres natur- og kulturpark). Selv om slike dateringer ofte er unøyaktige i forhold til årringdateringer, kunne det antyde at materialer fra en tidligere kirke på stedet ble gjenbrukt. Dendrokronologiske prøver av konstruksjonen, tatt i 1990-årene, antyder imidlertid at materialer som er brukt i kirken stammer fra trær som ble felt i perioden 1323–1326.G. Skjærvø og T. Thun, NTNU, Reinli stavkirke. Dendrokronologiske undersøkelser av prøver tatt av N. Brandt, notat 17.3.1997.

De pavelige nuntiers regnskapsbøker fra 1327 nevner Reinli stavkirke som «ecclesia de Reglir cum capella» (altså «kirken på Reinli med kapell»), og dette er såvidt man vet den aller første skriftlige referansen til denne kirken. Kan den nettopp ha blitt reist eller gjenreist, og i såfall, hva med kapellet som nevnes? Den faste årlige koppskatten (også kalt «peterspenger» og «romaskatt») var på den tiden én penning i rent sølv per hode,«peterspenger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. september 2026 fra https://snl.no/peterspenger som måtte betales til pavestolen i Avignon.

Under bygningsarbeidene i 1850 er det fortalt at snekkerne Eilef Bakkene og Ole Johnson fant en figur på veggen ved hoveddøra med et tall på, som de tolket til 1157.

Kirkebygningen Reinli stavkirke er en enskipet hallkirke, en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.

Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i Haltdalen, Undredal, Rollag, Hedalen, og Eidsborg.Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6

Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle 1242–1248 i Paris, en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en apside.

Det hevdes at det var Sira Thord som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster.Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1

Eksteriør og interiør Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i 1976–1977. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855

Kirkens interiør ble også forandret i 1884–1885. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300. Det er seinere blitt bemalt av Siwerts i 1923. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i Hedal stavkirke som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.

Alle de tolv innvielseskorsene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken.Dietrichson, L., De norske Stavkirker s. 398, Kristiania 1892

Annet På utsiden av kirken står det en gammel gapestokk, som naturligvis ikke lenger er i bruk. Bruk at gapestokk ble forbudt i Norge 17. mai 1845, da de gamle middelalderlovene ble revidert.

Sagn Det er flere sagn knyttet til kirken.Reinli Stavkyrkje (informasjonsblad)

Det første siger, at kirken er en lovekirke, og at mens den var under opførelse flyttede de underjordiske den fra «Kirkevolden» nede ved elven til det sted hvor den nu staar, et sagn der rimeligvis skriver sig fra navnet «Kirkevolden» om et sted, hvor ingen kirke staar, men hvor muligens sognets ældste kirke kan have staaet.

Det andet sagn fortæller at da den første messe læstes i kirken, stod huldren i Langeberget og blæste en slaat, «Langebergslaaten» saa vent, at den lokkede folket ud af kirken; men en vædder stangede hende ihjel. Man fandt siden hendes laarben og vædderens ene horn, som længe bevaredes paa gaarden Lunde i Søndre Aurdal; rimeligvis er sagnet bygget over disse 2 gjenstande, der muligens oprindelig kan have været opbevarede i Reinli kirke, siden sagnet knytter dem til denne. Det var jo ikke usedvanligt i middelalderen at opbevare merkelige gjenstande, især af naturhistorisk art, i kirkene.

Et gammelt vers lyder: Ho er gamal, Reinlikyrkja no, Ja, mange hundre år. Og huldrefolket flytte ho, til staden der ho står.

Kanskje kan dette gamle verset være en indikasjon på at kirken, eller en av de tidligere kirkene, har blitt flyttet eller blitt satt opp av materialer fra en annen kirke. Avvik i tidfesting av materialer brukt i kirken kan tyde på dette.

Referanser

Litteratur Ahrens, Claus, Die frühen Holzkirchen Europas, Stuttgart 2001. ISBN 3-8062-1397-6 Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6 Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892

Eksterne lenker

Reinli stavkirke i Stavkirke.info Lokal side om stavkirken Miljøstatus i Norge: Reinli stavkirke Kirkespel og kirkevandring fra Reinli til Hedalen Reinli Church i Valdres Samband (engelsk) Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff. Reinli gamle kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA

Kategori:Stavkirker Kategori:Kirker i Sør-Aurdal Kategori:Kirker i Valdres prosti Kategori:Kulturminner i Sør-Aurdal Kategori:Arkitektur på 1200-tallet Kategori:Georg Andreas Bull Kategori:Langkirker i Hamar bispedømme