Bred(t) eller brei(t) dunkjevle (Typha latifolia) er en flerårig plante som vokser i grunt ferskvann. Den kan bli opptil to meter høy med et aks som kan minne om en kjevle i formen. Dette gjør den lett gjenkjennelig. Den og smalt dunkjevle er de eneste artene av dunkjevleslekta som vokser i Norge.
Beskrivelse Bredt dunkjevle er en høy vannplante med kolbeformede aks. Hunnblomstene er samlet i den nedre delen, mens pollenet sitter i hannblomstene i den øvre delen av akset. De to delene av akset sitter uten mellomrom på stengelen. Hunnakset kan få en diameter på omkring 3 cm og på større eksemplarer frigjøre mer enn 40 000 frø. Selve stengelen kan bli omkring to meter høy, mens bladene kan strekke seg inntil tre meter i lengde og bli omtrent to cm i bredden. Fargen på bladene er grålig grønne mens akset blir mørkebrunt, nesten svart etter modning. Smalt dunkjevle skiller seg fra bredt dunkjevle ved at bladene og akset er noe smalere. Hunnakset er dessuten mer rødbrunt og det er et mellomrom mellom hunnakset og hannakset hvor stengelen synes. De to artene kan også danne hybrider med hverandre.
Utbredelse Bredt dunkjevle vokser i tette bestander på grunt vann i innsjøer, dammer, elver og sumper. De inngår blant plantearter som kan danne rørskog mellom fuktig land og flyteplanter på litt dypere vann. Det er særlig ved utløpet av næringsrike bekker og vann at dunkjevlene dominerer. Bredt dunkjevle vokser naturlig i Eurasia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika, og er innført og forvillet i andre verdensdeler. I Norge vokser den i kyststrøkene i den sørligste delen av Sør-Norge. I de siste tiåra har den spredt seg nordover på Østlandet og langs kysten.Artsdatabanken – brei dunkjevle. Besøkt 2. mai 2014.
Bruk Rotstenglene til bredt dunkjevle har i amerika og andre deler av verden blitt brukt som både mat og medisin. Planten absorberer imidlertid lett forurensninger og eksemplarer funnet ved veier, industriområder og dyrket mark bør derfor unngås. Frøene, eller rettere, fnokkene som bærer dem i luften antennes svært lett når de er helt tørre. De er derfor et av de beste naturlige hjelpemidlene for å starte et bål dersom man bare har flint eller fyrstål.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Grasordenen Kategori:Norges flora Kategori:Danmarks flora Kategori:Nyttevekstleksikonet