Tennkilde er en kilde til en brann eller en eksplosjon. Tennkilden er det som starter/antenner en brann eller en eksplosjon.
Brann Tennkilde er et sentralt brannteknisk faguttrykk og betyr ifølge NS 3900: «Varmekilde som blir brukt til å antenne brennbare materialer eller produkter.»
Tennkilde er en av fire forutsetninger for at det skal kunne oppstå brann. Alle branner er avhengige av en tennkilde (varme) i tillegg til luft (okysgen), brennbart materiale og mulighet for kjedereaksjon. For at en tennkilde skal kunne antenne en brann må temperaturen til tennkilden være høyere enn tenntemperaturen til det brennbare stoffet.
Hovedgrupper Tennkilder til branner kan deles i fem hovedgrupper; termiske, kjemiske, mekaniske, elektriske og biologiske. Termiske tennkilder kan være kompresjon, varme flater, flammer eller stråler. Kjemiske tennkilder kan være eksoterme reaksjoner, eksplosiver eller selvtenning. Mekaniske tennkilder kan være friksjon eller støt. Elektriske tennkilder kan være gnister eller lysbuer. Biologiske tennkilder kan være selvtenning.
Eksplosjon Statens «Retningslinjer for områdeklassifisering» fra 1986 definerer en tennkilde som «et tennpunkt som frigjør en energimengde tilstrekkelig til å antenne en eksplosjonsfarlig atmosfære.»
Potensielle tennkilder Av Forskrift om eksplosjonsfarlig område fremgår at potensielle tennkilder er gnister, flammer, elektriske lysbuer eller høy overflatetemperatur, lydenergi, optisk stråling eller elektromagnetiske bølger eller andre tennkilder. Fare for antenning kan forårsakes av statisk elektrisitet som elektrostatisk oppladning feilstrøm eller krypestrøm som kan medføre farlig korrosjon oppheting av overflaten eller gnistdanning som kan forårsake antenning, overoppheting som følge av friksjon eller slag, f.eks. mellom materialer på roterende deler eller på grunn av fremmedlegemer trykkutjevning som kan danne sjokkbølger eller trykk(stigning) som kan forårsake antenning/eksplosjon.
Referanser
Kategori:Ild