thumb|Øya Færder eller Store Færder var lenge et landemerke i Ytre Oslofjord, og det ble bygd et fyr på øyas topp som sees i bakgrunnen. Fyret ble flyttet til holmen Tristein, men beholdt navnet. Fyret har i nyere tid gitt navn til både nasjonalpark og kommunen. thumb|Verdens Ende med sitt karakteristiske vippefyr er et populært utfartssted i Færder kommune. Færder fyr i Færder nasjonalpark kan skimtes drøyt en halv mil ute i Oslofjorden Færder er en øykommune i Vestfold fylke, på vestsiden av Ytre Oslofjord. Kommunen ble etablert 1. januar 2018 ved sammenslåing av kommunene Nøtterøy og Tjøme. Kommunen grenser i nord til Tønsberg kommune, i øst til Oslofjorden, i sør til Skagerrak og i vest til Sandefjord kommune og Tønsbergfjorden.norgeskart.no
Øyene Nøtterøy, Føynland, Tjøme, Brøtsø og Hvasser har fast bosetning og er forbundet med bruer, mens øyene Veierland, Bjerkøy, Hvaløy, Nordre samt Søndre Årøy har fast bosetning, men er uten veiforbindelse. I tillegg er det ca. 650 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Lengst sør i kommunen ligger holmene Tristein med Færder fyr.www.norgeskart.no Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.
Antall innbyggere i kommunen er per . Pr. 1.10.2017 var tallet 26 745.
I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet. Denne omfatter de ubebodde øyene og havbunnen øst og sør i kommunen.
Geografi thumb|Færder kommune er kjent for sin vakre skjærgård, og store deler av denne inngår i Færder nasjonalpark. Bildet er fra øya Mostein. thumb|Svaberg renvasket av Skagerrak på øya Kløvningen. Ferga passerer på vei mot Sandefjord. thumb|Svaberg med skuringsstriper fra istiden i Moutmarka ved Verdens Ende.
Topografi Færder kommune er kjent for sin vakre skjærgård som for en stor del ligger innenfor Færder nasjonalpark. Omtrent 650 øyer og holmer hører til kommunen; de fleste av disse er ubebodde.
Nøtterøy, den største av øyene, er preget av store sammenhengende jordbruksarealer, med små åser spredt som holmer over de store, flate arealene med gammel sjøbunn. Dessuten setter det store Vestfoldraet sitt preg på den nordligste delen av kommunen. I den søndre og østre delen av kommunen er landskapet kupert med knauser, kløfter og svaberg.
Øyene i Færder kommune har strender, våtmarker, skoger og kulturlandskap med rik vegetasjon og flere sjeldne arter. Skogene er små, men omfatter flere typer, fra verneskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende friluftslivet på øyene.
På nordre del av Tjøme ligger kommunens største innsjø, Kynna, et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike våtmarksbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en mølle. På Nøtterøy ligger Strengsdalsvannet som dreneres nordover gjennom bekker med lite fall.
Færder kommune har et landareal på nær 100 km²; arealet i sjø er mye større. Produktiv jord utgjør ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjør ca. 25 %.
Kommunens høyeste punkter ligger på Nøtterøy: Vetan 100,05 moh, Vardås 89,6 moh og Teieskogens 88,4 moh. De høyeste åsene på Tjøme er Herkelås (80,3 moh) og Holtekjæråsen (78,0 moh).
Geologi Hele Færder kommune ligger i den geologiske formasjonen som kalles Oslofeltet. Nordre del av Færder kommune dekkes av rombeporfyr, lava av samme type som en finner over store deler av Østlandet. Den finnes på Ramdal, Ormøy, Fjærskjær og Tørfest. Rombeporfyr størknet på jordoverflaten og er en type dagbergart. Ellers består berggrunnen i kommunen av dypbergarter, først og fremst larvikitt. Dette er en stein som brytes kommersielt i søndre del av Vestfold; og flere steder i Færder kommune har det vært steinbrudd av denne typen. En rødbrun variant som kalles tønsbergitt finnes fra Husøy til Bolærne. Den vanligste bergarten er en mørk grå eller blå larvikitt (monzonitt). Tjøme-vulkanen, som var aktiv i permtiden, og hadde sentrum i Holtane-området, forårsaket kraftige sprekker i larvikitten slik at smeltemasser kunne trenge seg fram. På Tjøme og sørlige del av Nøtterøy er det vanlig å finne ganger med en rødbrun bergart som kalles syenitt. Det er også diabasganger med en mørk og finkornet gangbergart fra den permiske vulkanske aktivitet i Oslofeltet.
Kvartærgeologi Løsmassene, som består av morene-, sand- og leirejord, har på langt nær samme alder som berggrunnen; løsmassene har kommet på plass under isavsmeltingen etter siste istid. Isavsmeltingen og landhevningen - som fremdeles pågår - er to geologiske prosesser som er relevante. For 20000 år siden lå en 2500 meter tykk isbre over det som i dag er Færder kommune og brefronten lå da i Tyskland. Brefronten trakk seg tilbake, og gjorde en stopp over den sørlige del av Tjøme og Hvaler der en endemorene ble avsatt. Den kalles Tjøme-Hvaler-trinnetSolerød, Lone, Ramsli: Geografi for den videregående skole. 1984, krysser Tjøme og Hvasser, og kan sees blant annet i Moutmarka og på Sandø. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet,Lorens Berg: Tjømø – en bygdebok. Kristiania 1920. s.20 og den har bidratt til gode forhold for grønnsakdyrking på Hvasser. Der grovere materiale er blottlagt i morenene finner man stein fra hele Østlandets geologi transportert hit under istiden. Bl.a. kan en finne løsblokker med fossiler fra Oslofeltet.
Hele Færder kommune ligger under den marine grense; leire avsatt utenfor den store isbreen finnes i hele kommunen. Ytre del av det store raet gjennom Vestfold går over nordre del av Nøtterøy. Smeltevann fra breen inneholdt store mengder finknust berg som ble avsatt på havbunnen som ishavsleire (eller blåleire) og denne bidrar til kommunens gode jordbruksarealer på tidligere havbunn oppblandet med mer grovkornede masser fra morenen. I leirbunnen finner en også stein som har vært innefrosset i isfjell og har falt ned på bunnen.
Da raet ble avsatt sto havnivået omtrent 180 meter høyere enn i dag. De første 2000 år steg landet ca. 5 cm hvert år. Fjelltoppen Vetan på den sørlige del av Nøtterøy var det første av kommunen som steg opp av havnet for omtrent 9500 år siden. For omtrent 7500 år siden kom mange øyer fram omtrent samtidig, alt landskap som i dag er høyere enn 40 moh. Færder kommune stiger fremdeles, men nå er det bare 3 – 4 mm pr. år. Etterhvert som dagens åser steg opp av havet ble de utsatt for kraftige bølger. Alt finkornet materiale ble skylt vekk og igjen avsatt på dypere vann mens grovere steiner ble liggende igjen. Slike sand- og grusholdige løsmasser kalles for strandavsetninger. Strandavsetningene hører til kommunens mest lettdyrkede jord. Havavsetningene med leirjord er den viktigste ressurs for planteproduksjonen i kommunen. Enkelte steder kan en finne skjellbanker med østers, muslinger og snegler som forteller om varmere forhold i havet, og de har en alder på 3 - 7 tusen år og ligger 25– 40 moh.
Klima Færder har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på Færder fyr, Torød, Tenvik og på Melsom i Tønsberg. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029 mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører ofte til vanningsrestriksjoner fra Vestfold Interkommunale Vannverk.
Fauna mini|Elgfamilie i Færder kommune Naturen på øyene i Færder har mange sjeldne fuglearter, som blant annet rørsanger, sivsanger og sothøne. Andre arter er nattergal, fuglekonge, gjerdesmett, spurveugle, flaggspett, grønnspett, svartspett og hønsehauk. Gravand, Norges største and, hekker i våtmarksområdet Kolabekkilen og kan observeres i stort antall. Der hekker også gråhegre. Andre sjøfugler er blant annet tjeld og ærfugl. Det er ellers en stor mengde måker og andre, vanlige arter. Av ville dyr finnes blant annet elg, rådyr, rev, grevling og ekorn. Dessuten kan mink sees både i skogen og på holmer og skjær. Kommunen er også kjent for et usedvanlig rikt insektliv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her, og mange er fortsatt bare kjent herfra. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle norske sommerfuglarter funnet; kommunen er også rik på biller og tovinger. Særlig Sandø, Hvasser og utmarksområdet Moutmarka i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike insektfauna. Den fredede rødlistearten blodigle finnes i Tjømes innsjø, Kynna.Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; Blodiglas utbredelse og levevis i Norge i Fauna 47, 1994, side 214–229
Naturvern mini|Fra Kolabekkstranda, et parti kalt "Den italienske porten". "Broleggingen" er i hovedsak skapt av naturen, en del av Tjømeraet. Færder nasjonalpark Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013 for å «bevare et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø og som er uten tyngre naturinngrep».Færder nasjonalpark er oppretta – regjeringen.no På Verdens Ende er det etablert et nasjonalparksenter. Nasjonalparken omfatter nesten hele skjærgården øst for de tre store øyene i kommunen ut mot Oslofjorden, samt sjø- og landarealer ved Verdens Ende og Moutmarka.
Landskapsvernområder og naturreservater Storemyr - Fagerbakken landskapsvernområde med plantelivsfredning ligger sørøst på Hvasser.Miljøstatus Pirane naturreservat ligger sørvest på øya Hvasser. Lokaliteten er knyttet til husdyrbeite.Miljøstatus Sønstegård plante- og dyrefredningsområde ligger sørøst på øya Hvasser og er en strandeng med flere rødlisteførte plante og dyrearter.Miljøstatus Rød-Dirhue landskapsvernområde ligger på øya Tjøme mot Vestfjorden. Langskjærene naturreservat er en gruppe skjær sørligst i Tønsbergfjorden. Kvitskjærene naturreservat Saltbuskjær biotopvern etter viltloven Gryteskjær biotopvern etter viltloven [ Torskerumpa biotopvern etter viltloven i Tangekilen ved Eidene øst for Tjøme Grøtterødskjær biotopvern etter viltloven https://faktaark.naturbase.no/?id=VR00001608 Glomsteinskjær dyrefredningsområde https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002854 Kausen biotopvern etter viltloven https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00002837
Friarealer Oslofjordens Friluftsråd har sikret 4 km² nær Verdens Ende (omtrent 12 % av kommunens areal) som friarealer åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som Mostranda med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet Lilleskagen, Fynsletta og på Syd samt ei rekke øyer, for eksempel Ildverket som ligger i nasjonalparken.
Også øygruppen Bolærne øst for Nøtterøy, som i hundre år tilhørt forsvaret, ligger i nasjonalparken. Daværende Vestfold fylkeskommune kjøpte i 2004 Østre Bolærne for å sikre øya til friluftsformål for allmenheten. Øyas militærforlegninger er bygget om til aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk, med overnattingskapasitet for 236 personer, møterom, gjestehavn til 75 båter, samt utleie av kanoer, kajakker og robåter. Mellom bebyggelsen er store grøntområder. Øya har gode badeforhold. Det går fast båtrute mellom Fiskebrygga i Tønsberg og Østre Bolærne.
Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på Sandø utenfor Sandøsund ved Hvasser. Forsvarets tidligere eiendom Tjønneberget på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål.
Kyststi er opparbeidet langs store deler av Nøtterøy. Hella mot Vestfjorden er et godt utgangspunkt.
I Teieskogen og på Rosanes er det helsestier, med QR-koder for informasjon bl.a.om kulturminner langs løypa.
Samfunn